Av og til går ikke ting som man har planlagt. Av og til skjer det ting som gjør at planene du hadde går i vasken, og du må pent finne deg i det. Og av og til er det ikke en gang noe du kan gjøre for å endre det... Like fullt suger det når det skjer. Skuffelse er ikke en følelse som så lett lar seg stagge av rasjonelle og logiske forklaringer. Dessverre...
I dag er det onsdag. I ca en uke har jeg gått og gledet meg til helgen, ikke sånn "joho, cannot wait!"-gledet meg, men gledet meg like fullt. Pappa spurte nemlig forrige uke om det passet at han og madammen kunne komme på besøk i helgen. Ja, det passet! Klart det passet :-) De har jo enda ikke vært på besøk her, enda jeg nå har bodd her i fire år. Og for å være helt ærlig hadde jeg ikke trodd at de kom til å komme. Men det skulle de altså. Jeg tok meg selv i å glede meg, planlegge hva jeg skulle ta de med på og sånn. Men klok av skade gjorde jeg alt for å roe min egen begeistring; vi snakker her om de samme menneskene som kom en dag for seint til Englandsbåten fra Newcastle til Stavanger et år (med meg, 12 år gammel, i baksetet)... Og pappa fikk vel aldri sett en hel forestilling på folkehøgskolen, de kom alltid litt seint, ei heller har det blitt noe av noen av de andre høytsvevende ideene om å komme til bygdi. Men likevel, ett eller annet sted innerst inne, lå troen på at denne gangen skulle de komme. Det var på en måte siste sjanse, og planleggingen virket i gang...
Men som sagt; planer er til for å kunne gå i vasken. Jeg har ikke hørt noe mer om besøket siden det ble nevnt for en uke siden, og begynte å få bange anelser. Og da jeg snakket med pappa i stad, kommenterte jeg i en annen sammenheng at "dere kan jo ta med en pappeske eller to over igjen for meg hvis dere kommer over med bil". Svaret bekreftet igrunn bare min antakelse: "Åh, ja, ehm... det var det ja... nei for du skjønner at... ehm... for Madammen kommer hjem fra København på fredag og da har hun jo vært der en uke med elevene, og da orker vi nok ikke å komme over... kanskje en annen helg passer bedre?" Ja, jøss. Det er jo så mange helger igjen å ta av... Og hvorfor har de ikke sagt noe før?? Fikk de akkurat vite at hun skulle være denne uken i Køben? I think not. Det er sikkert en rasjonell og logisk forklaring på hvorfor de ikke har sagt noe før -enda jeg har snakket med pappa flere ganger siden han nevnte besøket. Men rasjonallitet og logisk forklaring er ikke mitt mest fremtredende personlighetstrekk i situasjoner som opprører meg. Så jeg gidder ikke en gang prøve, slår bare fast at nok en gang har planene gått i vasken.
Og jeg har nok en gang lært at man skal ikke glede seg for tidlig...
12. april 2005
Roteloft
Det er helt utrolig hvor mye unyttig jeg kan klare å lagre på loftet. På loftet hos mamma har jeg sikkert skolebøker fra 1. klasse på barneskolen. Nåja, hvorvidt det er jeg eller mamma som faktisk har tatt vare på dem kan jo diskuteres... På hybelen har jeg ikke loft, heldigvis. Eller, dvs jeg har jo det, men der bor SA og B med rottweileren Ina. Men intet loft å stue unna unyttige ting på, ei heller en kjellerbod å snakke om. Men jeg har mye unyttige ting likevel, da.
Men det er ikke bare på "ordentlige" loft jeg har mye unyttig. Det samme gjelder vel for det mentale loftet også... En ting er at jeg er en jævel på å lære meg navn, det kan i alle fall come in handy når jeg nå står på spranget inn i et yrkesaktivt liv som lærer. En annen ting er at jeg kan tekster som Fader Vår, Trosbekjennelsen, og et uvisst nummer salmer på rams, selv om jeg ikke er medlem av Statskirken og ei heller den ivrigste kirkegjengeren. Men hei, det er mye av det som, etter min mening, bør kategoriseres under ”allmennkunnskap” så lenge vi har statskirke og en kristen formålsparagraf i skolen. Og jeg skal innrømme at det kanskje ikke er så unyttig som det kan høres at jeg faktisk kan prosedyren rundt valg av ny pave (og at jeg faktisk kunne det før Hans Hellighet Pave Johannes Paul II døde), det er jo tross alt historie. Det samme gjelder for Maria Stuart, at jeg vet at de måtte bruke tre forsøk på å få kappet av henne hodet fordi bladet i giljotinen var litt sløvt, og at hun hele tiden ba mens de kappet. Og at hverdagen i pc’ens tidsalder har blitt litt enklere av at jeg har lært meg diverse hurtigtaster, også på Mac, er ikke til å stikke under en stol. Men at jeg fremdeles går rundt og husker telefonnummeret vi hadde i Bærum for 10-12 år siden og de tre (3!!) ulike telefonnumrene til skolen jeg jobbet på før jeg begynte i Sogndal eller at jeg kan postnummeret til Skarnes og Son, to plasser jeg er særdeles sjelden (les: close to never) i hodet, bursdagene til folk jeg ikke har sett siden forrige århundre osv, osv -det er virkelig helt utrolig unyttig! Og hva verre er; hvorfor kan jeg dét, men å lære meg forskjellen på post-alveolar stops og fricatives klarer jeg pokker ikke?! Eller hvorfor glemmer jeg alltid hvor jeg har lagt nøklene mine? Og kjennetegnene til gerund sitter liksom ikke stort mer enn tre timer av gangen… (nå hører jeg pappas stemme i bakhodet; ”mengetrening, Fryd, mengdetrening!” sier han…) Jeg har en mistanke om at det nå er fullt, at jeg må begynne å kaste ut ting derfra dersom jeg skal klare å lagre mer. På tide å rydde på loftet, kanskje?
Apropos rydde på loftet; jeg mistenker for første gang mamma for å faktisk gjøre alvor av planen om å flytte fra barndomshjemmet mitt. Det har hun snakket om i ti år eller noe, men C og jeg har vel aldri helt trodd på det –vi har fnist mye av det og jattet med. Men nå har hun (mamma, altså) faktisk begynt å rydde på loftet… typ kaste ting. Og de har flytta mye av tingene til nyleiligheten. Det er nesten så jeg tror på dem når de sier at de skal flytte dit… Det er egentlig litt skummelt. Ikke at jeg noen gang kommer til å flytte hjem igjen, men tanken på å ikke kunne bo der mer, er bittelitt vemodig... En æra er omme, liksom.
Jeg tror kanskje det kalles "å bli voksen"...
Men det er ikke bare på "ordentlige" loft jeg har mye unyttig. Det samme gjelder vel for det mentale loftet også... En ting er at jeg er en jævel på å lære meg navn, det kan i alle fall come in handy når jeg nå står på spranget inn i et yrkesaktivt liv som lærer. En annen ting er at jeg kan tekster som Fader Vår, Trosbekjennelsen, og et uvisst nummer salmer på rams, selv om jeg ikke er medlem av Statskirken og ei heller den ivrigste kirkegjengeren. Men hei, det er mye av det som, etter min mening, bør kategoriseres under ”allmennkunnskap” så lenge vi har statskirke og en kristen formålsparagraf i skolen. Og jeg skal innrømme at det kanskje ikke er så unyttig som det kan høres at jeg faktisk kan prosedyren rundt valg av ny pave (og at jeg faktisk kunne det før Hans Hellighet Pave Johannes Paul II døde), det er jo tross alt historie. Det samme gjelder for Maria Stuart, at jeg vet at de måtte bruke tre forsøk på å få kappet av henne hodet fordi bladet i giljotinen var litt sløvt, og at hun hele tiden ba mens de kappet. Og at hverdagen i pc’ens tidsalder har blitt litt enklere av at jeg har lært meg diverse hurtigtaster, også på Mac, er ikke til å stikke under en stol. Men at jeg fremdeles går rundt og husker telefonnummeret vi hadde i Bærum for 10-12 år siden og de tre (3!!) ulike telefonnumrene til skolen jeg jobbet på før jeg begynte i Sogndal eller at jeg kan postnummeret til Skarnes og Son, to plasser jeg er særdeles sjelden (les: close to never) i hodet, bursdagene til folk jeg ikke har sett siden forrige århundre osv, osv -det er virkelig helt utrolig unyttig! Og hva verre er; hvorfor kan jeg dét, men å lære meg forskjellen på post-alveolar stops og fricatives klarer jeg pokker ikke?! Eller hvorfor glemmer jeg alltid hvor jeg har lagt nøklene mine? Og kjennetegnene til gerund sitter liksom ikke stort mer enn tre timer av gangen… (nå hører jeg pappas stemme i bakhodet; ”mengetrening, Fryd, mengdetrening!” sier han…) Jeg har en mistanke om at det nå er fullt, at jeg må begynne å kaste ut ting derfra dersom jeg skal klare å lagre mer. På tide å rydde på loftet, kanskje?
Apropos rydde på loftet; jeg mistenker for første gang mamma for å faktisk gjøre alvor av planen om å flytte fra barndomshjemmet mitt. Det har hun snakket om i ti år eller noe, men C og jeg har vel aldri helt trodd på det –vi har fnist mye av det og jattet med. Men nå har hun (mamma, altså) faktisk begynt å rydde på loftet… typ kaste ting. Og de har flytta mye av tingene til nyleiligheten. Det er nesten så jeg tror på dem når de sier at de skal flytte dit… Det er egentlig litt skummelt. Ikke at jeg noen gang kommer til å flytte hjem igjen, men tanken på å ikke kunne bo der mer, er bittelitt vemodig... En æra er omme, liksom.
Jeg tror kanskje det kalles "å bli voksen"...
10. april 2005
Jeg hater sport på tv!
Virkelig. Selv om hate for mange er et sterkt ord. Men det er det jeg gjør... Jeg mener, jeg betaler lisens i dyre dommer til nrk, men hva får jeg igjen? Bare dritt.
Nåja, det skal sies at det går tidvis en del bra på tv, og en annen (dog viktig) faktor er at man ikke må se mye på tv, snarere tvert om. Men jeg synes det hadde vært greit å faktisk ha muligheten. Ikke som i dag, da 90% av alt på både nrk og tv2 er sport. Det er rally, sykling, fotball, nyheter og sporten (dette er annonsert som ett program), avløst av sportsextra (siden det har vært så lite sport fram til da... Og forøvrig skriver vi vel ikke ekstra med x på norsk, gjør vi vel?!?). Også det på en søndag?!? Hva annet kan en fattig studine gjøre, annet enn å se på tv? (Nei, jeg ønsker ikke svar fra foreldrene mine (eller andre snusfornuftige mennesker) på den utallelsen!) Nrk er ikke det spøtt bedre. Der er det så mye fotball i dag at de ikke en gang har anstendighet nok til å sende søndagsfilmen?! Argh!
Men okey, jeg er inneforstått med at fotball er en stor greie for omtrent halvparten av Norges (eller for den del hele den vestlige verdens) befolkning, forstå det den som kan (yey, 22 mann som slåss om ei flådd, vrengt ku...). Men må virkelig landets to eneste riksdekkende kanaler sende alle kampene i tillegg til reprise av høydepunktene? Og siden de på død og liv tydeligvis må gjøre det, hvorfor kan de ikke da kutte ut rallyen og syklinga? Alt med måte, liksom... Jeg er klar over at ikke alle liker Cæsar og Friends og sånne ting, men en god blanding hadde vært greit.
Just my humble opinion...
Nåja, det skal sies at det går tidvis en del bra på tv, og en annen (dog viktig) faktor er at man ikke må se mye på tv, snarere tvert om. Men jeg synes det hadde vært greit å faktisk ha muligheten. Ikke som i dag, da 90% av alt på både nrk og tv2 er sport. Det er rally, sykling, fotball, nyheter og sporten (dette er annonsert som ett program), avløst av sportsextra (siden det har vært så lite sport fram til da... Og forøvrig skriver vi vel ikke ekstra med x på norsk, gjør vi vel?!?). Også det på en søndag?!? Hva annet kan en fattig studine gjøre, annet enn å se på tv? (Nei, jeg ønsker ikke svar fra foreldrene mine (eller andre snusfornuftige mennesker) på den utallelsen!) Nrk er ikke det spøtt bedre. Der er det så mye fotball i dag at de ikke en gang har anstendighet nok til å sende søndagsfilmen?! Argh!
Men okey, jeg er inneforstått med at fotball er en stor greie for omtrent halvparten av Norges (eller for den del hele den vestlige verdens) befolkning, forstå det den som kan (yey, 22 mann som slåss om ei flådd, vrengt ku...). Men må virkelig landets to eneste riksdekkende kanaler sende alle kampene i tillegg til reprise av høydepunktene? Og siden de på død og liv tydeligvis må gjøre det, hvorfor kan de ikke da kutte ut rallyen og syklinga? Alt med måte, liksom... Jeg er klar over at ikke alle liker Cæsar og Friends og sånne ting, men en god blanding hadde vært greit.
Just my humble opinion...
5. april 2005
Frøken Rødpenn
Jeg studerer for tiden engelsk grunnfag, og burde vel i teorien ha mer enn nok å konsentrere meg om språklige der. Men akk nei... For jeg er jo (som de fleste sikkert vet) veldig glad i å skrive. På norsk. Og jeg er veldig glad i å lese og skrive korrekt norsk. Dessverre er det alt for mange der ute som så aldeles ikke er like nøye med den korrekte norsken, til min tidvis store fortvilelse. Noe som dermed gjør at jeg bryr mitt søte lille hode med alskens funderinger rundt det norske språk, og alt for mange nordmenns noe slepphendte holdning til dette. Som for eksempel orddelingsfeil. Jeg mener, er det så vanskelig å skjønne: Vi har ikke orddeling på norsk! At det dumme word-programmet som er innstallert på pc'er rundt omkring ikke har fått det inn, og dermed lager en ekkel rød strek under ordene er én ting -det har jeg lært meg å leve med. Men at folk ikke kan fatte og begripe at meninger kan forandres av slik språklig uvitenhet er meg en gåte. Ett eksempel: Det mange spiser til påske er lammelår, ikke lamme lår. Lammelår er lår av barnet til sauen, mens lamme lår på sin side er lår der følelse og bevegelsesevne er forsvunnet. Hva slags skapning det er som som har lamme lår sies det ingen ting om, så du skal ikke ta forgitt at du faktisk får sauebarn på tallerkenen dersom du spiser mat fra et sted som skilter med sistnevnte. Eller så suger personalet som har skrevet plakaten/ menyen bare i norsk... Men uansett. Det jeg har lurt litt på i det siste er bruken av i og på når det snakkes om stedsnavn (i ett ord. Ikke steds navn!). For mens en del av bruken er logisk; man bor i en by, et tettsted eller en dal (i Trondheim, i Stryn, i Sogndal), men er på en øy eller en topp (på Karmøy, på Glittertind), er det andre ganger jeg ikke skjønner inkonsekvensen. Nok en gang et eksempel: Jeg er oppvokst i Bærum, men har søkt jobb på Skedsmo... Hvorfor er det forskjell der? Det er begge kommuner, de ligger ca like langt utenfor Oslo (på hver sin kant, men det spiller da virkelig ingen trille), og de ligger verken i en dal eller på en øy. Likeledes er man i Loen, en bitteliten flekk rett utforbi den litt større overnevnte plassen Stryn, mens man er på Leikanger og Hafslo, som heller ikke er store plassene. Kan noen forklare meg hva som er greia? Vær så snill... Finnes det noen språklig god forklaring, eller til og med noe så vakkert som en regel for det?
Kan forøvrig nevne at den åh så søte valpen de som bor oppe har gått til anskaffelse av med tid og stunder skal bli en rottweiler. M'mm... Så Knudsen og Ludvigsen kan gå å legge seg; de hadde bare en grevling i taket (greveling-grevelang). Det er da ikke noe, jeg har biller på badet og rottweiler på loftet... Men varmtvann igjen :-)
Forøvrig er det vel kanskje like greit at jeg ikke har grevling i taket, så redd som jeg er for de. Og for slanger, en frykt som forøvrig er grunnen til at jeg sitter på datalaben og blogger nå... Kan Fritjof Wilborn være så snill å slutte å la disse menneskene som gjør hva som helst dille med slanger på tv i beste sendetid?!? Jeg takler det ikke!! Grmf...
Hadde første kjøretime i dag. Gikk bra; traff ingen, verken biler, dyr eller folk ;-) Alle, både myke og harde trafikanter i Sogndal advares herved mot å bevege seg ute neste tirsdag mellom 12.45 og 14.15.
Kan forøvrig nevne at den åh så søte valpen de som bor oppe har gått til anskaffelse av med tid og stunder skal bli en rottweiler. M'mm... Så Knudsen og Ludvigsen kan gå å legge seg; de hadde bare en grevling i taket (greveling-grevelang). Det er da ikke noe, jeg har biller på badet og rottweiler på loftet... Men varmtvann igjen :-)
Forøvrig er det vel kanskje like greit at jeg ikke har grevling i taket, så redd som jeg er for de. Og for slanger, en frykt som forøvrig er grunnen til at jeg sitter på datalaben og blogger nå... Kan Fritjof Wilborn være så snill å slutte å la disse menneskene som gjør hva som helst dille med slanger på tv i beste sendetid?!? Jeg takler det ikke!! Grmf...
Hadde første kjøretime i dag. Gikk bra; traff ingen, verken biler, dyr eller folk ;-) Alle, både myke og harde trafikanter i Sogndal advares herved mot å bevege seg ute neste tirsdag mellom 12.45 og 14.15.
4. april 2005
Min barndoms dal...
Jeg er fra Bærum. Jada, et uomtvistelig faktum, men et faktum jeg i tur og orden har prøvd å benekte, forklare og bortforklare… For Bærum er vel ikke akkurat den kommunen i landet med best rykte på seg. Jeg har hørt min dose ”Bærum-blærum”, ”rikmannsdatter” (for øvrig min favoritt; pappa’n min er lærer… ), ”soss” og ”snobb” (for motbevis på de sistnevnte anbefaler jeg at noen graver opp klassebildet fra 9. klasse og sammenlikner meg med de andre i klassen… Den eneste med bestefarsskjorte fra UNO, strikkejakke og uten sminke.). Og jeg er den første til å støtte opp under alle de fordommene folk rundt om i det ganske land har om hjembygda mi, for Gud hjelpe meg så mange sosser og snobber og rikmannsdøtre/-sønner og blærer jeg har truffet på min vei gjennom oppveksten i den bygda. Det har vært høy krageføring og diverse pannebånd og skjerf, mange fete biler, fester i svære villaer, hytte ved sjøen, på fjellet, på landet (hvor er dette ’landet’ der alle har hytte, eller landsted, forresten? I nærheten av Påskefjellet og Syden, kanskje?) osv, osv. Men jeg har, siden jeg tok til vett og flyttet ut av bygda i en alder av 19, hele tiden jobbet hardt for å tilbakevise at jeg er ”typisk Bærum”. Med, om jeg får si det selv, ganske stor suksess. Nederlandske Margreet (på folkehøyskolen) ga meg det beste skussmål i så måte da hun skrev i minneboka mi at ”jeg vet ikke hva ’å være typisk Bærum’ er for noe, men hvis du er det så er det ikke noe dumt!”. Og det sier de fleste; ”du er jo ikke typisk Bærum, Fryd”. Og takk og lov for det, might I add. For jeg misliker virkelig stort alle –en-endingene og alt ”villa, Visa og pappa”-snakket. Jeg grøsser når Idol-Christian fra Haslum (han ”kjekk-og-grei-fyren” som ikke er utpreget flink til å synge, men som sjarmerer alle fjortisene med Bærums-looken sin) sier i avisa at påskeferien skal enten tilbringes på Geilo eller på Hankø, for ”vi har hytte begge steder”. Blæh!! Og ”alle” skal gå på dyre privatskoler i utlandet, og ”alle” skal bli økonomer eller reklamefolk, og aller helst være sin egen sjef innen de har fylt 30, eller i det minste daglig leder i fars firma. De drikker latterlig dyre drinker på utesteder i Oslo med dress-kode og sykelig høy cover, en by de for øvrig ikke har vært lenger unna enn Gardermoen (med unntak av de som studerer i Trondheim, Bergen eller utlandet). (Hva er sjarmen? Jeg vil mye heller drikke billig øl på en brun pub iført olabukse og sneakers…) De snakker kunstig, og jentene bruker ofte alt for lange vokaler i ord; ”Heeeeeiiiiii!”, ”Neeeeiiiii?!” ”Kuuuuuuliiiiii!” (et ord jeg for øvrig sluttet å bruke da jeg var 12…), alt dette med skingrende, hvinende stemme, og litt ”I’ve got elbows”-fakter. De typiske Bærumsjentene (og jeg vil poengtere at dette ikke gjelder mine venninner, for like barn leker best!) minner i all hovedsak om Pia Haraldsen (*grøss* ), mens alle gutta i videregåendeskolealder (+/- noen år) er kloninger av Idol-Christian (dette gjelder da selvsagt ikke mine kamerater). Felles for begge kjønn er at alle likner på hverandre i ord, fakter, stil og utseende. Hehe, husker da vi pleide å gå på WestPoint at alle dansa helt likt, ingen turte skille seg ut. En gjeng kloninger på dansegulvet –stilig…
Men til tross for denne kraftige avstanden fra denne (u)kulturen sniker det seg av og til enkelte Bærumsfakter inn i mitt liv og virke. Jeg skjønner ikke hvordan det skjer, men det skjer. Jeg liker det ikke, vil aller helst unngå de, men like fullt så er det der i enkelte situasjoner. Ta for eksempel klær. Det er ingen som skal beskylde meg for å være snobbete, det er ikke stort andre merker å spore i klesskapet mitt enn Vero Moda og Hennes & Mauritz. Men det er heller ingen i hele denne verden som får meg til å gå til forelesning i joggebukse (unntaket var i krø i fjor). Der går grensa, liksom… Det samme med sminke. Det er ikke det at jeg går med full krigsmaling på hver eneste dag, jeg sluttet med det for noen år siden, og sminker meg meget diskret selv til fest. Men jeg går da ikke ut av huset (knapt nok på trening) uten sminke?! Min bedre halvdel har også tidvis kommentert at jeg får ”Bærumsuttrykket” i enkelte situasjoner, som for eksempel hvis offentlige toaletter ser ekle ut, maten jeg får servert ikke ser fresh ut eller liknende. Og jeg vet selv at jeg virkelig hadde Bærumsfakter da jeg måtte sitte ved siden av en meget korpulent, svetteluktende mann som smattet mens han spiste Bilar på toget fra Fredrikstad til Oslo, jeg ga ham både ufine blikk og rynket på nesa. Og når det kommer til mobiltelefoner er jeg kravstor i forhold til design og utseende; vil ha de lekreste. Men det kanskje aller mest framtredende Bærums-trekket mitt er kanskje den overnevnte forfengeligheten min, det at jeg ikke går ut i joggebukse og uten sminke med mindre jeg skal på trening… Noe som innebærer at jeg stort sett dusjer hver dag, og vasker håret minst annenhver. Jeg føler meg rett og slett ekkel hvis jeg ikke har dusjet; ufin og ufresh… Which brings me to today’s problem: Ødelagt varmtvannstank. Å skulle gå et helt døgn uten dusj er ikke ønskelig, to døgn er uaktuelt. At jeg nå har vært uten varmtvann siden fredag morgen, og ikke får varmtvann før tidligst senere i kveld gjør det hele ulidelig… For selv så avhengig jeg er av dusjen, nekter jeg å dusje i kaldt vann. Æsj, så irriterende det er å være fra Bærum…
Så jeg vil ha dusjen min i orden igjen. Det gjør nesten ikke en gang noe at det er mugg i hjørnet på den og biller langs den mugne lista, bare jeg får varmt vann igjen.
Vær så snill… På forhånd tusen takk (man er da godt oppdratt når man er fra Bærum).
Men til tross for denne kraftige avstanden fra denne (u)kulturen sniker det seg av og til enkelte Bærumsfakter inn i mitt liv og virke. Jeg skjønner ikke hvordan det skjer, men det skjer. Jeg liker det ikke, vil aller helst unngå de, men like fullt så er det der i enkelte situasjoner. Ta for eksempel klær. Det er ingen som skal beskylde meg for å være snobbete, det er ikke stort andre merker å spore i klesskapet mitt enn Vero Moda og Hennes & Mauritz. Men det er heller ingen i hele denne verden som får meg til å gå til forelesning i joggebukse (unntaket var i krø i fjor). Der går grensa, liksom… Det samme med sminke. Det er ikke det at jeg går med full krigsmaling på hver eneste dag, jeg sluttet med det for noen år siden, og sminker meg meget diskret selv til fest. Men jeg går da ikke ut av huset (knapt nok på trening) uten sminke?! Min bedre halvdel har også tidvis kommentert at jeg får ”Bærumsuttrykket” i enkelte situasjoner, som for eksempel hvis offentlige toaletter ser ekle ut, maten jeg får servert ikke ser fresh ut eller liknende. Og jeg vet selv at jeg virkelig hadde Bærumsfakter da jeg måtte sitte ved siden av en meget korpulent, svetteluktende mann som smattet mens han spiste Bilar på toget fra Fredrikstad til Oslo, jeg ga ham både ufine blikk og rynket på nesa. Og når det kommer til mobiltelefoner er jeg kravstor i forhold til design og utseende; vil ha de lekreste. Men det kanskje aller mest framtredende Bærums-trekket mitt er kanskje den overnevnte forfengeligheten min, det at jeg ikke går ut i joggebukse og uten sminke med mindre jeg skal på trening… Noe som innebærer at jeg stort sett dusjer hver dag, og vasker håret minst annenhver. Jeg føler meg rett og slett ekkel hvis jeg ikke har dusjet; ufin og ufresh… Which brings me to today’s problem: Ødelagt varmtvannstank. Å skulle gå et helt døgn uten dusj er ikke ønskelig, to døgn er uaktuelt. At jeg nå har vært uten varmtvann siden fredag morgen, og ikke får varmtvann før tidligst senere i kveld gjør det hele ulidelig… For selv så avhengig jeg er av dusjen, nekter jeg å dusje i kaldt vann. Æsj, så irriterende det er å være fra Bærum…
Så jeg vil ha dusjen min i orden igjen. Det gjør nesten ikke en gang noe at det er mugg i hjørnet på den og biller langs den mugne lista, bare jeg får varmt vann igjen.
Vær så snill… På forhånd tusen takk (man er da godt oppdratt når man er fra Bærum).
3. april 2005
/ai æm b):d/ (this can't possibly be correct...)
Søndager er egentlig ganske kjedelige dager. Jada, jeg vet at jeg ikke skal klage nå, for jeg kommer til å syte tilsvarende mye når eksamensperioden nærmer seg. Da kommer jeg til å si at "åååå, jeg vil ha en søndag der jeg kan gjøre ingenting!" Men den tid den sorg, nå er det søndag, og jeg kjeder meg! Egentlig burde jeg sittet hjemme i sofaen min og lest "Ah, but your land is beautiful", en bok jeg skal ha lest ferdig til i morgen... er ikke i nærheten en gang! Har kommet til side 15, det vil si at jeg har ca 200 sider igjen... Hm... går ikke det, vettu! Men da tenkte jeg at siden jeg allerede var så ute å kjøre med lesinga, kunne jeg like godt skakkjøre det fullstendig. Så her sitter jeg og blogger i stedet. Lurt... Ikke for det, jeg må skryte litt; jeg har faktisk gjort fonetikk i dag! Woohooo :-) Drevet med trascription, helt frivillig. Og det sykeste av alt det syke; jeg synes faktisk det er litt gøy... *rødme* Hvor sært er ikke det da?!
Røynda #2-2005 er ute. Kom på fredag. Og med min tids saftigste oppslag. Men det virker ikke som om noen registrer det... Det skuffer meg litt. Nåja, vi velger å forklare det med at det er helg, så folk har ikke rukket å se det enda, så reaksjonene kommer i morgen. Jadda, lov å leve i trua, right? Blarf... *forbanner alle ikke-engasjerte glasurstudenter*
Husdyrsituasjonen i heimen er uendra. Nå har jeg ikke vært hjemme mer enn to timer på et døgn, men har likevel rukket å la to kaffedyr slippe unna. Den ene fikk lov å gå uten at jeg gadd bry meg nevneverdig. Den andre pilte bak dokostene (legg merke til flertallsendingen her... Yez, vi har to (2!!), en hver fra "tidliger samboerforhold". Er vi jenter, eller?!). Og turte jeg å flytte de, da? Nope! Vi flytter ikke på noe på det billebefengte badet, gjør vi vel? Dro på datalaben i stedet, jeg... Og hva varmtvann angår, har jeg ikke fått tak i de oppe og hørt om det er noe liv i den tanken eller ikke enda. Noe som forsåvidt var en medvirkende årsak til at jeg akkurat (+/- noen timer...) har kommet fra fjelltur; har tilbrakt det siste døgnet hos Kjæresten. Smal seng, men billefritt bad med varmtvann. Genialt :-) Denne lille "hytteturen" førte også flere goder med seg, blant annet har jeg nå fått lagt ut litt linker på bloggen min (fiiiine bloggen), jeg har fått tak i sangen "Beautiful Girl" (fiiiiiiiine sangen :-) Blir i så godt humør av den!), og (needless to say, but still) jeg fikk kjærestetid med Kjæresten. Vi så blant annet lørdagsfilmen på TV3; "Den grønne mil". Jeg har sett den før, så den da den kom på kino, og den er helt sinnsykt bra. Burde vel vært på den "mine favoritter"-lista mi... Synes Tom Hanks spiller dritbra i den, og han som spiller John Coffey er så herlig. Det er en fin, morsom, trist og grusom film; alt på en gang. Må ses!
Paven er død, da. Jeg er ikke katolikk, så egentlig skulle det vel ikke bry meg. Men det gjør det. Jeg synes det er litt trist. Samtidig er jeg glad på hans vegne, for han har da virkelig ikke sett bra ut den siste tiden. Og du pensjonerer deg ikke fra Pavetittelen, den dør du fra -ferdig med det... Så han har liksom blitt slept ut og rundt omkring i ett kjør, uansett hvro dårlig han har vært, stakkars gamle mannen. Men nå har han fått fred, og hvis det finnes en høyere makt, har vel Hans Hellighet ganske god forkjørsrett på turen opp til himmelrik... det får en tro. Og jeg er ganske sikker på at han har det bedre der enn han hadde den siste tiden her. Måtte han hvile i fred.
Jeg nevnte over at jeg har fått til å legge ut linker. La ut link til Glemmeboka blant annet. Bruk den! Det er Ole Martin og en kamerat av ham som har kommet med den geniale ideen det er å lage en glemmebok hvor man kan skrive inn ting som er eller burde vært glemt, så vet man liksom hvor man har de. En søt og morsom sak, vel verdt å i det minste lese i for de som ikke tør å bruke den. Neste ledd i "Frøken Fryd lærer seg å gjøre bloggen sin fin" må nå være å lære seg å legge ut bilder. Any ideas on how to do that? Disse mottas med takk. Og apropos takk; Tusen takk til OleM for suveren forklaring over hvordan jeg skulle gå fram for å legge ut linker! Det var superenkelt, jo (i alle fall når jeg bare kunne sitte og se på at Kjærsten gjorde det for meg... *rødme*).
Røynda #2-2005 er ute. Kom på fredag. Og med min tids saftigste oppslag. Men det virker ikke som om noen registrer det... Det skuffer meg litt. Nåja, vi velger å forklare det med at det er helg, så folk har ikke rukket å se det enda, så reaksjonene kommer i morgen. Jadda, lov å leve i trua, right? Blarf... *forbanner alle ikke-engasjerte glasurstudenter*
Husdyrsituasjonen i heimen er uendra. Nå har jeg ikke vært hjemme mer enn to timer på et døgn, men har likevel rukket å la to kaffedyr slippe unna. Den ene fikk lov å gå uten at jeg gadd bry meg nevneverdig. Den andre pilte bak dokostene (legg merke til flertallsendingen her... Yez, vi har to (2!!), en hver fra "tidliger samboerforhold". Er vi jenter, eller?!). Og turte jeg å flytte de, da? Nope! Vi flytter ikke på noe på det billebefengte badet, gjør vi vel? Dro på datalaben i stedet, jeg... Og hva varmtvann angår, har jeg ikke fått tak i de oppe og hørt om det er noe liv i den tanken eller ikke enda. Noe som forsåvidt var en medvirkende årsak til at jeg akkurat (+/- noen timer...) har kommet fra fjelltur; har tilbrakt det siste døgnet hos Kjæresten. Smal seng, men billefritt bad med varmtvann. Genialt :-) Denne lille "hytteturen" førte også flere goder med seg, blant annet har jeg nå fått lagt ut litt linker på bloggen min (fiiiine bloggen), jeg har fått tak i sangen "Beautiful Girl" (fiiiiiiiine sangen :-) Blir i så godt humør av den!), og (needless to say, but still) jeg fikk kjærestetid med Kjæresten. Vi så blant annet lørdagsfilmen på TV3; "Den grønne mil". Jeg har sett den før, så den da den kom på kino, og den er helt sinnsykt bra. Burde vel vært på den "mine favoritter"-lista mi... Synes Tom Hanks spiller dritbra i den, og han som spiller John Coffey er så herlig. Det er en fin, morsom, trist og grusom film; alt på en gang. Må ses!
Paven er død, da. Jeg er ikke katolikk, så egentlig skulle det vel ikke bry meg. Men det gjør det. Jeg synes det er litt trist. Samtidig er jeg glad på hans vegne, for han har da virkelig ikke sett bra ut den siste tiden. Og du pensjonerer deg ikke fra Pavetittelen, den dør du fra -ferdig med det... Så han har liksom blitt slept ut og rundt omkring i ett kjør, uansett hvro dårlig han har vært, stakkars gamle mannen. Men nå har han fått fred, og hvis det finnes en høyere makt, har vel Hans Hellighet ganske god forkjørsrett på turen opp til himmelrik... det får en tro. Og jeg er ganske sikker på at han har det bedre der enn han hadde den siste tiden her. Måtte han hvile i fred.
Jeg nevnte over at jeg har fått til å legge ut linker. La ut link til Glemmeboka blant annet. Bruk den! Det er Ole Martin og en kamerat av ham som har kommet med den geniale ideen det er å lage en glemmebok hvor man kan skrive inn ting som er eller burde vært glemt, så vet man liksom hvor man har de. En søt og morsom sak, vel verdt å i det minste lese i for de som ikke tør å bruke den. Neste ledd i "Frøken Fryd lærer seg å gjøre bloggen sin fin" må nå være å lære seg å legge ut bilder. Any ideas on how to do that? Disse mottas med takk. Og apropos takk; Tusen takk til OleM for suveren forklaring over hvordan jeg skulle gå fram for å legge ut linker! Det var superenkelt, jo (i alle fall når jeg bare kunne sitte og se på at Kjærsten gjorde det for meg... *rødme*).
2. april 2005
Hybellivets gleder...
Det er lenge siden jeg har skrevet noe nå. Veldig lenge siden... Har vært påskeferie, og i og med at selv mor og stefar har funnet ut at internettilgangen i hjemme ikke holdt mål, er der ikke noe slikt lenger. De har riktignok gått til anskaffelse av bredbånd (her anbefaler jeg fem sekunders stillhet over dette fantastiske faktum) i nyleiligheten, men jeg tilbrakte ikke stort mer enn 4 timer der i påsken, noe som var akkurat nok til å lese kommentarer på prosjektet vårt (huff da), sjekke mail, og ordne til -og spise- middag med tante, onkel og bestefar. Så blogging ble nedprioritert (med unntak av en ca to linjers kommentar på OleM sin...). Men nå er jeg i alle fall tilbake i eplebygdi, og bloggeklar som aldri før ;-)
Påsken har egentlig vært en stille og rolig affære. Var stort sett i Blærum, med en god del dagsturer til Oslo for å møte gamle kjente. Og så var det pølsefest på Narvesen, så da var jo lykken stor ;-) Tok en liten tur til Hankø siste helgen, måtte ned og sjekke paradiset til C-var jo helt herlig der, også så bra vær som vi hadde! Bra helg :-) Fortsatte derfra og inn til Fredrikstad der Kjæresten var syk og svak etter å ha vasa rundt i Oppdal på nattestid i bare genser... Ble der til mandag, og tirsdag var jeg på jobbintervju. Mitt aller første seriøse jobbintervju. Måtte komme med pedagogiske utgreiinger og sånn... skummelt, men gøy. Blir spennende å se om jeg får den...
Any who, onsdag dro vi opp hit, og her er jeg altså. Jeg er ganske fornøyd, for det har blitt skikkelig vår siden sist, de to siste dagene har det vært knallvær og sååå fint ute. Humøret stiger betraktelig av slikt, og jeg formelig danser rundt i cha-cha-cha-skoene mine. Noe som ikke er fullt så bra er at jeg har erfart at jeg bor i et råttent, gammelt hus. Fpr det første har vi (L og jeg) fått husdyr. Og da snakker jeg ikke om den søøøøte valpen som de oppe har anskaffet seg i løpet av påsken (Kjæresten har forøvrig lovet å skaffe meg den enda søtere broren dens, den som bare venter på en snill eier = meg). Neida, vi har fått badet fullt av kaffebiller... Egentlig vet jeg ikke om de heter kaffebiller, det tviler jeg på. Men de ser ut som litt grålige kaffebønner. Med bein. Ugh... Har til nå, siden jeg oppdaget førstemann på torsdag kveld, drept 7 stykker. 6 i dusjen og en på do. Og latt en slippe unna på do. Jeg er ikke redd de, jeg synes bare de er vanvittig ekle. Men jeg har da selvsagt fått det for meg at det sikkert er et tonn av de i søppelkassa på badet, så den har jeg ikke tatt lokket av. Og så tror jeg at de yngler i bladkurven vår på do. Gleder meg til L kommer i morgen, så kan hun få sjekka det... for det tør ikke jeg... Men som om ikke det er nok er jeg nå uten varmtvann. Jada, det er gøy?! Våkna i dag av at det var noen på kjøkkenet mitt, noe jeg fant meget alternativt da jeg for tiden er alene hjemme. Det viste seg å være huseier som var og sjekket ut det elektriske. For strømmen hadde gått i løpet av natta, og det var jordfeilbrytern som slo seg av. Hva kunne det være som var feil? Da det viste seg at kjøkkenet mitt var uskyldig, forsøkte de med varmtvannsberederen. Og den var skyldig. Så da er jeg uten varmtvann til mandag. TIL MANDAG?! I dag er det lørdag... Oh joy... Kravene til neste års leilighet begynner å bli mange. Den skal:
- være minst to-roms (=adskilt stue og soverom)
- ikke ligge under bakkenivå
- helst ha store vinduer
- ikke komme med husdyr på badet av mass
- ikke ha skrusikringer!!
- være vinterisolert
- ikke være tilgjengelig for huseier uten mitt samtykke (aller helst vil jeg være min egen huseier, men det skjer vel ikke før tidligst 2015...)
Listen er sikkert lenger, men det var det jeg kom på i farten. Kjenner at jeg begynner å få nok av hybellivets gleder. Ikke for det, jeg trives godt der jeg bor nå, men føler at jeg kanskje er ferdig med den type liv nå.
Så det så...
Påsken har egentlig vært en stille og rolig affære. Var stort sett i Blærum, med en god del dagsturer til Oslo for å møte gamle kjente. Og så var det pølsefest på Narvesen, så da var jo lykken stor ;-) Tok en liten tur til Hankø siste helgen, måtte ned og sjekke paradiset til C-var jo helt herlig der, også så bra vær som vi hadde! Bra helg :-) Fortsatte derfra og inn til Fredrikstad der Kjæresten var syk og svak etter å ha vasa rundt i Oppdal på nattestid i bare genser... Ble der til mandag, og tirsdag var jeg på jobbintervju. Mitt aller første seriøse jobbintervju. Måtte komme med pedagogiske utgreiinger og sånn... skummelt, men gøy. Blir spennende å se om jeg får den...
Any who, onsdag dro vi opp hit, og her er jeg altså. Jeg er ganske fornøyd, for det har blitt skikkelig vår siden sist, de to siste dagene har det vært knallvær og sååå fint ute. Humøret stiger betraktelig av slikt, og jeg formelig danser rundt i cha-cha-cha-skoene mine. Noe som ikke er fullt så bra er at jeg har erfart at jeg bor i et råttent, gammelt hus. Fpr det første har vi (L og jeg) fått husdyr. Og da snakker jeg ikke om den søøøøte valpen som de oppe har anskaffet seg i løpet av påsken (Kjæresten har forøvrig lovet å skaffe meg den enda søtere broren dens, den som bare venter på en snill eier = meg). Neida, vi har fått badet fullt av kaffebiller... Egentlig vet jeg ikke om de heter kaffebiller, det tviler jeg på. Men de ser ut som litt grålige kaffebønner. Med bein. Ugh... Har til nå, siden jeg oppdaget førstemann på torsdag kveld, drept 7 stykker. 6 i dusjen og en på do. Og latt en slippe unna på do. Jeg er ikke redd de, jeg synes bare de er vanvittig ekle. Men jeg har da selvsagt fått det for meg at det sikkert er et tonn av de i søppelkassa på badet, så den har jeg ikke tatt lokket av. Og så tror jeg at de yngler i bladkurven vår på do. Gleder meg til L kommer i morgen, så kan hun få sjekka det... for det tør ikke jeg... Men som om ikke det er nok er jeg nå uten varmtvann. Jada, det er gøy?! Våkna i dag av at det var noen på kjøkkenet mitt, noe jeg fant meget alternativt da jeg for tiden er alene hjemme. Det viste seg å være huseier som var og sjekket ut det elektriske. For strømmen hadde gått i løpet av natta, og det var jordfeilbrytern som slo seg av. Hva kunne det være som var feil? Da det viste seg at kjøkkenet mitt var uskyldig, forsøkte de med varmtvannsberederen. Og den var skyldig. Så da er jeg uten varmtvann til mandag. TIL MANDAG?! I dag er det lørdag... Oh joy... Kravene til neste års leilighet begynner å bli mange. Den skal:
- være minst to-roms (=adskilt stue og soverom)
- ikke ligge under bakkenivå
- helst ha store vinduer
- ikke komme med husdyr på badet av mass
- ikke ha skrusikringer!!
- være vinterisolert
- ikke være tilgjengelig for huseier uten mitt samtykke (aller helst vil jeg være min egen huseier, men det skjer vel ikke før tidligst 2015...)
Listen er sikkert lenger, men det var det jeg kom på i farten. Kjenner at jeg begynner å få nok av hybellivets gleder. Ikke for det, jeg trives godt der jeg bor nå, men føler at jeg kanskje er ferdig med den type liv nå.
Så det så...
14. mars 2005
Mine favoritter
Jeg holder på med setting av Røynda #2-2005 for tida. Pussig å tenke på at dette er en av de siste utgavene jeg er ansvarlig redaktør for… det er den 12. avisa jeg er ansvarlig for… Og endelig, endelig har jeg en mulig arvtaker! Tjoho :-)
Any who, i forbindelse med denne utgaven av avisa var det min tur til å skrive spalten ”Mine favorittar”, der vi i redaksjonen i tur og orden presenterer sine favorittbøker, filmer og album. Lett match, tenkte jeg, og satte meg foran Mac’en. Dette bør gå på en-to-tre. M’hm… Akk, så feil kan man ta! Det var alt annet enn enkelt. For av alle de bøkene jeg har lest, filmene jeg har sett og cd’ene jeg har hørt, hvilke av dem er det jeg liker best?
Jeg endte opp med følgende lister:
Favorittbøker:
1. ”En bønn for Owen Meany” av John Irving. Fordi den bare er sykt bra; det er den beste boka jeg noen sinne har lest!
2. ”Den lukkede bok” av Jette A. Kaarbøl. En pageturner av en bok, som er både nydelig og trist; en annerledes historie.
3. ”Jeg savner deg, jeg savner deg!” av Peter Pohl og Kienna Gieth. Den utrolig gripende ungdomsromanen er noe av det tristeste jeg har lest, men samtidig er den vakker. En historie jeg ikke klarer å glemme. Tror jeg har lest boka omlag 20 ganger…
4. ”PS: Jeg elsker deg…” av Cecilia Ahren. En skikkelig jentebok, men så er jeg jo jente også da! En annerledes kjærlighetsroman som er både trist og morsom og vakker og overraskende og alt på en gang.
5. ”Momo, eller kampen om tiden” av Michael Ende. Jeg leste den ca. tusen ganger da jeg var liten, og den var like bra hver gang.
Favorittfilmer:
1. ”La vita est bella”. Fordi jeg lo og gråt om hverandre.
2. ”The trainspotting”. Fordi den er suveren, rett og slett. Også så bra filmmusikk, da!
3. ”Last Samurai”. Fordi den er like vakker som den er grusom, og jeg glemte helt at tiden gikk –enda den varte i 3 (tre!) timer.
4. ”Notting Hill”. Fordi Hugh Grant spiller i den. Men mest fordi den mest geniale scenen i filmhistorien er i denne filmen; når han går på markedet mens året går og ”Ain’t no sunshine” surrer i bakgrunnen. Genialt!
5. ”Dirty Dancing”. Mest fordi jeg har sett den så mange ganger at jeg kan den utenat. Men også fordi den er ungdomstida mi i den forstand at den symboliserer alt vi drømte om på den tida. Også er jo scenen til ”She’s like the wind” (når de skal si hadet ved bilen) så fiiiin!
Favorittalbum:
1. ”August and everything after” –Counting Crows. Fordi jeg kan høre denne skiva gang på gang uten å bli lei, den er så bra! Hele skiva. Det er magi…
2. ”Pieces of you” –Jewel. Vakre melodier og gode tekster.
3. ”Under rug swept” –Alanis Morrisette. En litt mindre aggressiv Alanis enn til vanlig. Vinner mye på låta ”That particulare time” som er så bra at jeg får frysninger…
4. ”Mere” –deLillos. Fordi det er deLillos. Alle de beste live-opptakene av gutta er samlet på denne skiva, og det er en eneste lang triumfferd å høre på den.
5. ”New beginning” –Tracy Chapman. Bare en av mange gode Tracy-album, men vinner fordi den nydelige ”The promise” er på denne skiva. Den eneste sangen som får meg til å grine…
Særlig favorittalbum-lista var vanskelig, jeg sleit med den. Sånn i ettertid tenker jeg at det er veldig mange cd’er som virkelig burde vært på denne lista, kanskje jeg egenlig ikke har skrevet opp de fem jeg synes er best… For jeg kan komme på i alle fall 5 til som burde vært på den:
* ”Boy with an Arab strap” –Belle and Sebastian. Fordi den har så mange fine låter som jeg elsker.
* ”What kept you?” –The Margarets. Fiffig satt sammen, med annenhver rolig og litt mer rocka låt. Gjør meg både glad og trist, og kan spilles om igjen og om igjen i stort sett alle sammenhenger.
* ”Forgiven, not forgotten” –The Corrs. Irsk folkemusikk i pop/rock; det er annerledes og genialt. Den første cd’en jeg virkelig bare elska.
* Alt av Simon and Garfunkle. Fordi det er geniale tekster, herlige låter, og de er bare konger. Var helt suverent å se de live!
* ”Automatic for the people” –REM. Fordi så mange av de bra låtene deres er på nettopp denne skiva. Og en hver skive som inneholder en så bra sang som ”Find the river” bør være på en topp-et-eller-annet-liste…
Det er helt sikkert enda flere som burde vært på denne, men det var de jeg kom på i farten…
Any who, i forbindelse med denne utgaven av avisa var det min tur til å skrive spalten ”Mine favorittar”, der vi i redaksjonen i tur og orden presenterer sine favorittbøker, filmer og album. Lett match, tenkte jeg, og satte meg foran Mac’en. Dette bør gå på en-to-tre. M’hm… Akk, så feil kan man ta! Det var alt annet enn enkelt. For av alle de bøkene jeg har lest, filmene jeg har sett og cd’ene jeg har hørt, hvilke av dem er det jeg liker best?
Jeg endte opp med følgende lister:
Favorittbøker:
1. ”En bønn for Owen Meany” av John Irving. Fordi den bare er sykt bra; det er den beste boka jeg noen sinne har lest!
2. ”Den lukkede bok” av Jette A. Kaarbøl. En pageturner av en bok, som er både nydelig og trist; en annerledes historie.
3. ”Jeg savner deg, jeg savner deg!” av Peter Pohl og Kienna Gieth. Den utrolig gripende ungdomsromanen er noe av det tristeste jeg har lest, men samtidig er den vakker. En historie jeg ikke klarer å glemme. Tror jeg har lest boka omlag 20 ganger…
4. ”PS: Jeg elsker deg…” av Cecilia Ahren. En skikkelig jentebok, men så er jeg jo jente også da! En annerledes kjærlighetsroman som er både trist og morsom og vakker og overraskende og alt på en gang.
5. ”Momo, eller kampen om tiden” av Michael Ende. Jeg leste den ca. tusen ganger da jeg var liten, og den var like bra hver gang.
Favorittfilmer:
1. ”La vita est bella”. Fordi jeg lo og gråt om hverandre.
2. ”The trainspotting”. Fordi den er suveren, rett og slett. Også så bra filmmusikk, da!
3. ”Last Samurai”. Fordi den er like vakker som den er grusom, og jeg glemte helt at tiden gikk –enda den varte i 3 (tre!) timer.
4. ”Notting Hill”. Fordi Hugh Grant spiller i den. Men mest fordi den mest geniale scenen i filmhistorien er i denne filmen; når han går på markedet mens året går og ”Ain’t no sunshine” surrer i bakgrunnen. Genialt!
5. ”Dirty Dancing”. Mest fordi jeg har sett den så mange ganger at jeg kan den utenat. Men også fordi den er ungdomstida mi i den forstand at den symboliserer alt vi drømte om på den tida. Også er jo scenen til ”She’s like the wind” (når de skal si hadet ved bilen) så fiiiin!
Favorittalbum:
1. ”August and everything after” –Counting Crows. Fordi jeg kan høre denne skiva gang på gang uten å bli lei, den er så bra! Hele skiva. Det er magi…
2. ”Pieces of you” –Jewel. Vakre melodier og gode tekster.
3. ”Under rug swept” –Alanis Morrisette. En litt mindre aggressiv Alanis enn til vanlig. Vinner mye på låta ”That particulare time” som er så bra at jeg får frysninger…
4. ”Mere” –deLillos. Fordi det er deLillos. Alle de beste live-opptakene av gutta er samlet på denne skiva, og det er en eneste lang triumfferd å høre på den.
5. ”New beginning” –Tracy Chapman. Bare en av mange gode Tracy-album, men vinner fordi den nydelige ”The promise” er på denne skiva. Den eneste sangen som får meg til å grine…
Særlig favorittalbum-lista var vanskelig, jeg sleit med den. Sånn i ettertid tenker jeg at det er veldig mange cd’er som virkelig burde vært på denne lista, kanskje jeg egenlig ikke har skrevet opp de fem jeg synes er best… For jeg kan komme på i alle fall 5 til som burde vært på den:
* ”Boy with an Arab strap” –Belle and Sebastian. Fordi den har så mange fine låter som jeg elsker.
* ”What kept you?” –The Margarets. Fiffig satt sammen, med annenhver rolig og litt mer rocka låt. Gjør meg både glad og trist, og kan spilles om igjen og om igjen i stort sett alle sammenhenger.
* ”Forgiven, not forgotten” –The Corrs. Irsk folkemusikk i pop/rock; det er annerledes og genialt. Den første cd’en jeg virkelig bare elska.
* Alt av Simon and Garfunkle. Fordi det er geniale tekster, herlige låter, og de er bare konger. Var helt suverent å se de live!
* ”Automatic for the people” –REM. Fordi så mange av de bra låtene deres er på nettopp denne skiva. Og en hver skive som inneholder en så bra sang som ”Find the river” bør være på en topp-et-eller-annet-liste…
Det er helt sikkert enda flere som burde vært på denne, men det var de jeg kom på i farten…
11. mars 2005
Bursdag og sånn...
I forigårs hadde jeg bursdag, 26 år; hurra! Føler meg ikke så veldig mye annerledes enn da jeg var 25, men nå er jeg i alle fall ett år eldre. Wohoo!
Egentlig har jeg et litt ambivalent til forhold til det å ha bursdag. Jo visst er det koselig, men sånt stor ståhei, massiv feiring type ting er jeg ikke helt fan av. Har egentlig aldri vært det. Selvsagt syntes jeg bursdag var stas da jeg var liten, men den helt store greia med bursdagssang og greier var ikke helt meg. Husker at jeg var helt svett hver bursdag, skalv av tanken på at hele klassen skulle stemme i med ”Hurra for deg!” eller noe. Nåja, akkurat dèt var litt vanskelig å unngå, spesielt på barneskolen. Ikke bare fordi jeg har bursdag dagen etter kvinnedagen eller fordi frøken hadde en kalender med alle bursdagene i klassen hengende på tavla. Men mest fordi A hadde (har! Han er da så vidt meg bekjent fortsatt alive and kicking) bursdag dagen etter meg. Så Frøken Fryds bursdag var det ingen som glemte… Ikke for det, hadde noen faktisk glemt bursdagen min tror jeg at jeg hadde gått fullstendig av hengslene og vist meg fra min mest krakilske, mest bortskjemte enebarnsside.
Årets store dag foreløp stille og rolig. Det var en del koselige meldinger (til og med fra B –hva skjer ’a?!) og telefoner, noen fine kort og pakkesanger, et par gode klemmer, en hyggelig middag på Doktor Hagen med Kjærsten, og Idol, Scrabble og pistasj-is på kvelden. Ingen ”Hurra for deg!” eller andre høylytte annonseringer. Ikke som fjorårets nær-døden-opplevelse. Da kjæresten min skulle være søt å overraske meg med en romantisk helaften. Det fungerte helt supert det; god middag og vin på Hagen og deretter Bjørn Eidsvåg-konsert. Og der, mens vi sitter i en fullstappet sal på Kulturhuset og ser og hører Eidsvåg med band synge skjer det. Bandet synger bursdagssang for meg. Jeg tror hjertet mitt hoppet over minst tre slag, jeg skalv så kraftig at de sikkert kjente det i hele benkeraden, og jeg tror jeg rødmet så kraftig at jeg var rødglødende… Stakkars Kjæresten visste ikke sin arme råd, og jeg vet jo selv at det er fullstendig unødvendig å få noia av noe sånt, særlig siden det bare var han og jeg som visste at det var meg de sang til. Men noia fikk jeg likevel…
Jeg har endelig bestemt meg; jeg skal ta førerkortet! Etter mye om og men har alt gått i orden slik at jeg slipper det trafikale grunnkurset (som de for øvrig ikke tilbyr i Sogndal at the moment…), og dermed kan begynne å kjøre nuh. Så nå skal jeg begynne å kjøre hos Solberg trafikkskole (ikke Petter eller Henning). Trafikkanter i Sogndal er herved advart…
Er det noen som kan fortelle meg hvordan jeg kan få lagt ut linker på bloggen min? Sånne ting kan jeg ikke… Gode forslag mottas med takk.
Egentlig har jeg et litt ambivalent til forhold til det å ha bursdag. Jo visst er det koselig, men sånt stor ståhei, massiv feiring type ting er jeg ikke helt fan av. Har egentlig aldri vært det. Selvsagt syntes jeg bursdag var stas da jeg var liten, men den helt store greia med bursdagssang og greier var ikke helt meg. Husker at jeg var helt svett hver bursdag, skalv av tanken på at hele klassen skulle stemme i med ”Hurra for deg!” eller noe. Nåja, akkurat dèt var litt vanskelig å unngå, spesielt på barneskolen. Ikke bare fordi jeg har bursdag dagen etter kvinnedagen eller fordi frøken hadde en kalender med alle bursdagene i klassen hengende på tavla. Men mest fordi A hadde (har! Han er da så vidt meg bekjent fortsatt alive and kicking) bursdag dagen etter meg. Så Frøken Fryds bursdag var det ingen som glemte… Ikke for det, hadde noen faktisk glemt bursdagen min tror jeg at jeg hadde gått fullstendig av hengslene og vist meg fra min mest krakilske, mest bortskjemte enebarnsside.
Årets store dag foreløp stille og rolig. Det var en del koselige meldinger (til og med fra B –hva skjer ’a?!) og telefoner, noen fine kort og pakkesanger, et par gode klemmer, en hyggelig middag på Doktor Hagen med Kjærsten, og Idol, Scrabble og pistasj-is på kvelden. Ingen ”Hurra for deg!” eller andre høylytte annonseringer. Ikke som fjorårets nær-døden-opplevelse. Da kjæresten min skulle være søt å overraske meg med en romantisk helaften. Det fungerte helt supert det; god middag og vin på Hagen og deretter Bjørn Eidsvåg-konsert. Og der, mens vi sitter i en fullstappet sal på Kulturhuset og ser og hører Eidsvåg med band synge skjer det. Bandet synger bursdagssang for meg. Jeg tror hjertet mitt hoppet over minst tre slag, jeg skalv så kraftig at de sikkert kjente det i hele benkeraden, og jeg tror jeg rødmet så kraftig at jeg var rødglødende… Stakkars Kjæresten visste ikke sin arme råd, og jeg vet jo selv at det er fullstendig unødvendig å få noia av noe sånt, særlig siden det bare var han og jeg som visste at det var meg de sang til. Men noia fikk jeg likevel…
Jeg har endelig bestemt meg; jeg skal ta førerkortet! Etter mye om og men har alt gått i orden slik at jeg slipper det trafikale grunnkurset (som de for øvrig ikke tilbyr i Sogndal at the moment…), og dermed kan begynne å kjøre nuh. Så nå skal jeg begynne å kjøre hos Solberg trafikkskole (ikke Petter eller Henning). Trafikkanter i Sogndal er herved advart…
Er det noen som kan fortelle meg hvordan jeg kan få lagt ut linker på bloggen min? Sånne ting kan jeg ikke… Gode forslag mottas med takk.
8. mars 2005
Influensa, spillegalskap og kvinnedag
Jeg er tilbake! Etter flere dagers absolutte tystnad er jeg igjen klar for litt blogging. Har vært syk, nemlig... stakkars, stakkars meg! Gikk like greit hen og fikk influensa, jeg. Greit med alt som er gjort, liksom?! Influensa - check! M'mm... Jeg skjønte at det var noe i gjære allerede forrige tirsdag. Nøys så himla mye. Og klødde i ganen. Det er skjelden et bra tegn. Og ganske riktig; natt til onsdag våknet jeg midt på natten av at jeg frøys så tennene klapret i munnen på meg. Det, kombinert med tett nese og generelt laber form, gjorde at jeg valgte å holde meg hjemme fra skolen den onsdagen, i påvente av å bli frisk til dagen etter. Mot kvelden innså jeg at det kanskje ikke var realistisk å tro... Torsdagen var jeg dårligere enn onsdagen, og holdt sengen stort sett hele dagen. Fredagen var jeg enda dårligere... Da sov jeg mesteparten av dagen også, og bare peip når min usedvanlig snille og hjelpsomme kjæreste kom innom med dagens rasjon og for å pleie den syke litt. Etter dette gikk det heldigvis bedre, og i dag (tirsdag) har jeg sågar vært ute av huset opptil flere ganger! Så nu går alt så meget bedre :-)
Kjæresten min har en fasinasjon for data- og tv-spill. En fasinasjon jeg ikke helt har forstått meg på, men valgt å vise storsinnet forståelse for (??). Først var det noe X-box-greier (Halo 2), så var det noe rollespill på nettet. Det nyeste nå er World of Warcraft (WoW). Det er visst stoooore greier -de er en gjeng som driver og møtes på fritiden med hver sin maskin og spiller sammen via nettet med en annen gjeng. Forstå det den som kan... Jeg gjorde det ikke, men jeg innfantmeg med at dette er moro. Men da jeg fikk låne X-boxen hans for å prøve ut den en periode, fikk pipa en annen lyd. For gjett hvem som nå har blitt hekta på spill selv? Jepp, det er meg, det! Spiller Pirates så det står etter, drømmer om det om natten og greier... Så kanskje jeg ikke skal kommentere dette fabelaktige WoW og min kjæres tidsbruk på det og sine virituelle venner lenger...? Og når det er sagt; jeg skal vel være glad til for at jeg har en kjæreste som har en annen hobby enn fyll og fest -det ville vært værre!
I dag er det kvinnedagen. Hurra!
Kjæresten min har en fasinasjon for data- og tv-spill. En fasinasjon jeg ikke helt har forstått meg på, men valgt å vise storsinnet forståelse for (??). Først var det noe X-box-greier (Halo 2), så var det noe rollespill på nettet. Det nyeste nå er World of Warcraft (WoW). Det er visst stoooore greier -de er en gjeng som driver og møtes på fritiden med hver sin maskin og spiller sammen via nettet med en annen gjeng. Forstå det den som kan... Jeg gjorde det ikke, men jeg innfantmeg med at dette er moro. Men da jeg fikk låne X-boxen hans for å prøve ut den en periode, fikk pipa en annen lyd. For gjett hvem som nå har blitt hekta på spill selv? Jepp, det er meg, det! Spiller Pirates så det står etter, drømmer om det om natten og greier... Så kanskje jeg ikke skal kommentere dette fabelaktige WoW og min kjæres tidsbruk på det og sine virituelle venner lenger...? Og når det er sagt; jeg skal vel være glad til for at jeg har en kjæreste som har en annen hobby enn fyll og fest -det ville vært værre!
I dag er det kvinnedagen. Hurra!
6. februar 2005
Feil!!
Jeg oppdaget at jeg har skrevet feil i forrige blogg. Den morsomme siden er www.ihatemyflatmate.blogspot.com Dersom du går inn på den forrige, kommer du på noe som ser ut til å være siden til noen religiøse fundamentalister... Sorry!
4. februar 2005
Hysterisk morsomt!
Det hender jeg bruker litt tid på å surfe rundt på nettet. Nåja, ikke så rent lite tid heller. Faktisk ganske mye tid. Stort sett er det bare tidtrøyte, og det er skjelden det kommer noe fruktbart ut av det (med unntak av denne bloggen, som faktisk er et resultat av unødvendig nettbruk). Any who; i min søken etter unyttige ting, fant jeg i går en blogg som jeg tror er av en engelskmann eller australier. Sjekk ut www.ihatemyflatmate.blogpot.com Det er helt sinnsykt, og utrolig festlig :-)
24. januar 2005
Søndag 23. januar
Egentlig skulle jeg ut å gå tur nå. Egentlig skulle jeg være sprek og kvikk og rask. Men det gadd jeg ikke, det var så kaldt. Så jeg gikk på datalaben på skolen i stedetfor. Lurt...
Det er lenge siden jeg har skrevet noe nå. Veldig lenge siden. Tror kanskje jeg har fått litt prestasjonsangst av Ole Martin sin blogg, den er så bra, han skriver morsomt. Er ganske fint å ha jevnlig tilgang på Ole Martin-tekster igjen! Men aberet er altså prestasjonsangst i forhold til egen blogg... Ikke bra...
Jeg er i praksis for tiden. Engelsklærer i 6. klasse. Det er egentlig ganske gøy, selv om jeg kjenner meg mer enn ferdig med praksis. Jeg er litt lei av å være nikkedukke for en annen lærer, litt lei av å måtte forsvare for andre enn meg selv hvorfor jeg gjør de pedagogiske valgene jeg gjør. Lei av å skrive kva-korleis-kvifor-skjema med svulstige L-97-ord og annet tull. Gleder meg til jeg skal ut og jobbe "på ordentlig", ikke bare på lek! Men det er litt skummelt også... Snakket med den tidligere sjefen min før helgen, hun skal være referanseperson for meg når jeg nå skal begynne å søke jobber. Vi ble enige om at tiden har flydd fort! Veldig fort... Synes ikke det er lenge siden jeg begynte på lærerskolen, samtidig som det føles som en evighet siden. Hm...
Sola er tilbake i bygdi, forresten! Nåja, det kan jo godt hende at den har vært her en stund allerede, men like we would have noticed -det har jo ikke akkurat vært fint vær de siste ukene. Men i dag, i dag var det sol :-) Da jeg gikk til Fjøra i dag morges (nuvel, tid er relativt, er det ikke så? Klokken var jo faktisk halv ett...), skinte solen på det laget med nysnø som hadde kommet i løpet av natten, og det var så kaldt og klart og friskt og fint ute at jeg ble helt målløs. I tillegg var verden helt stille, som om den ikke var riktig våken enda. Det var fint. Likte det. Fikk tilbake litt av gleden med å være student i Sogndal, kjente liksom igjen den følelsen av forventning som jeg hadde nesten hele førsteåret. Det var litt godt. Som om ringen ble sluttet, liksom...
Det er lenge siden jeg har skrevet noe nå. Veldig lenge siden. Tror kanskje jeg har fått litt prestasjonsangst av Ole Martin sin blogg, den er så bra, han skriver morsomt. Er ganske fint å ha jevnlig tilgang på Ole Martin-tekster igjen! Men aberet er altså prestasjonsangst i forhold til egen blogg... Ikke bra...
Jeg er i praksis for tiden. Engelsklærer i 6. klasse. Det er egentlig ganske gøy, selv om jeg kjenner meg mer enn ferdig med praksis. Jeg er litt lei av å være nikkedukke for en annen lærer, litt lei av å måtte forsvare for andre enn meg selv hvorfor jeg gjør de pedagogiske valgene jeg gjør. Lei av å skrive kva-korleis-kvifor-skjema med svulstige L-97-ord og annet tull. Gleder meg til jeg skal ut og jobbe "på ordentlig", ikke bare på lek! Men det er litt skummelt også... Snakket med den tidligere sjefen min før helgen, hun skal være referanseperson for meg når jeg nå skal begynne å søke jobber. Vi ble enige om at tiden har flydd fort! Veldig fort... Synes ikke det er lenge siden jeg begynte på lærerskolen, samtidig som det føles som en evighet siden. Hm...
Sola er tilbake i bygdi, forresten! Nåja, det kan jo godt hende at den har vært her en stund allerede, men like we would have noticed -det har jo ikke akkurat vært fint vær de siste ukene. Men i dag, i dag var det sol :-) Da jeg gikk til Fjøra i dag morges (nuvel, tid er relativt, er det ikke så? Klokken var jo faktisk halv ett...), skinte solen på det laget med nysnø som hadde kommet i løpet av natten, og det var så kaldt og klart og friskt og fint ute at jeg ble helt målløs. I tillegg var verden helt stille, som om den ikke var riktig våken enda. Det var fint. Likte det. Fikk tilbake litt av gleden med å være student i Sogndal, kjente liksom igjen den følelsen av forventning som jeg hadde nesten hele førsteåret. Det var litt godt. Som om ringen ble sluttet, liksom...
Abonner på:
Innlegg (Atom)
