21. mai 2006

Savn

Du ser på meg, kysser meg, stryker meg over håret og går.
Det er ikke første søndagen i år det har vært sånn.
Og ikke blir det siste heller.
Jeg kjenner klumpen i halsen, den du ikke vil at jeg skal ha, og jeg svelger for å gjemme den.
Svelger og smiler.
Blunker bort tårene.
Vinker til deg når du kjører.

Jeg kommer inn i den tomme leiligheten min igjen. Ser meg litt hjelpeløst rundt. Finner telefonen og sender en melding. Behovet for å ha noe å gjøre, noe å ta seg til, er sterkt. Ensomheten stor.

"Liker du ikke alenetid da?" spør du noen ganger.
Jo, alenetid er godt det.
Men ikke hver dag.
Jeg har all den alenetiden jeg kan ønske meg i hverdagen jeg.
Helgen vil jeg fylle med smil og latter og kjærlighet.
Helgen vil jeg fylle med deg!

Du har lagt igjen genseren din.
Den hvite, du vet.
Den lå igjen i gangen da du dro.
Jeg tar den opp og holder den inntil nesen en kort stund.
Trekker pusten dypt og trekker inn lukten av deg.
Ser for meg smilet ditt, hører latteren din, kjenner varmen din.

Og jeg tenker at det snart er sommerferie.
Med lange dager, late dager, dager som kan brukes til å se på smilet ditt, høre latteren din og kjenne varmen din.
På ordentlig.

Jeg gleder meg :-)