2. februar 2006

Lennart med dårlig motorikk

Jeg anser meg selv som høvelig motorisk sterk. Forholdsvis oppegående når det kommer til bevegelse, og jeg tror jeg lærer ting ganske så raskt.

But than again...

Jeg var på step-trening i går. På SATS. "Pice of cake!" tenkte S og jeg, og gikk på med friskt mot.
Det holdt i ca. fire minutter. Og derfra og ut var det et helvete. Ikke som i slitsomt, men som i helt kul umulig å få med seg trinnene...

Jeg har sjelden følt meg så totalt blottet for motoriske evner og rytmesans som jeg gjorde den timen!
Jeg har sjelden følt at jeg har fått mindre utbytte av en treningsøkt.
Jeg har sjelden følt meg så dum...
Det hele var en oppvisning i "hvordan gjøre step fort og gæli og masse kombinasjoner som er helt forjævlig vanskelige og raske", det hele var et show der instruktøren og tre andre viste hva de kunne, mens vi andre 20 i salen febrilsk prøvde å få med oss en tredjedel av det som foregikk. Rett og slett særdeles upedagogisk..
Det endte med at jeg ble sur og lei og hadde mest lyst til å kaste både drikkeflaska mi og step'en på hun berta som hadde timen. Waste of time and energy...

Nei, jeg sverger heller til knallharde utholdenhetstimer, ikke sånne fordømte "hopp og sprett og se hvor flink jeg er som kan gjøre alle disse trinnene elegant og grasiøst og raskt etter hverandre hele tiden"-timer...