Jul...

Det er 38(?) dager igjen til jul, men like fullt har det vært julemarsipan i butikkene her i nesten to måneder allerede, det er julepynt og gudvethva i handelssentra, og i går fikk jeg melding om at julenissen på Storsenteret er satt ut, og synger "Bjelleklang Rock" hver halvtime... Jeg protesterer!! Det er ikke lov å jule seg før 1. desember (til nød 1. søndagen i advent), eneste unntaket er clementiner/mandariner (hva er forskjellen, egentlig?).

Er det rart man ikke får julestemning?! Når man i tillegg har "midt-i-september"-type vær ute, er det lite som gir meg lyst til å shoppe julegaver... (haha, som om jeg noen gang hadde kommet til å begynne med det før 20. desember sånn i utgangspunktet...)

Planleggere

Jeg tror det finnes to hovedtyper mennesker i verden; de som planlegger og de som ikke gjør det.
Den første gruppa er meget sympatiske å forholde seg til når man faktisk skal organisere noe med de, det være seg jobb eller privat. Den andre gruppa kan på sin side være vel så artig å omgås sosialt med.

Selv tror jeg at jeg befinner meg et sted midt i mellom; jeg liker å ha oversikt over eventuelle endringer i livssituasjon (jobb? studier? hvor? hva?) i god tid, jeg liker å ha oversikt over arrangementer av typer som krever litt organisering i forkant (for eksempel ferier, seminar, foredrag og så videre), men noen enorm detaljplanlegger er jeg ikke akkurat. Jeg er mer den som hiver toalettsaker og undertøy i en liten bag tre minutter før jeg er på vei ut døra (og selvfølgelig bruker resten av turen på å stresse over om jeg har fått med meg alt, hvilket jeg i sin tur igjen skjelden har), eller tar på meg den kjolen som henger ytterst i skapet rett før jeg skal i selskap (men selvfølgelig ikke har husket å kjøpe strømper -og hvor er nå penskoene mine?!). Når så min kjære kollega spør meg i oktober hva jeg skal ha på meg på julebordet i slutten av november blir det litt voldsomt for meg. For ikke å snakke om når jeg blir spurt nå hva mine planer er for nyttårsaften?!? Spør meg igjen 29. desember, da vet jeg kanskje mer... Og hva julebord angår; jeg finner da vel ett eller annet i skapet jeg kan slenge på meg.
Med eller uten strømpebukse og pensko...

Grrrrrrr!!!!

Jeg hater onsdager! Jeg HATER onsdager! Jeg haterhaterhaterhaterhater onsdager!!!

Just for the record, liksom...

...

Det er helt grusomt når du drar! De siste minuttene, mens du pakker og sjekker lommer og sånn, er så fæle... Og jeg vet at du ikke liker at jeg gråter, så jeg prøver å la være. Tar på meg smile-masken, og er kjekk og grei. Men når du har kjørt, når Lille Blå har frest ned bakken, da kommer tårene, og jeg er ensom atter en gang.

"For hver fine ting som skjer, skjer det alltid en mindre fin ting for å veie opp" sa ei venninne til meg en gang, tror hun trodde på det. Trodde at det var universets måte å skape balanse på, kanskje?
Balanse meg i r****!? Jeg vil bare ha deg hos meg...

PS: Du glemte igjen Settlers her da du dro :-) ds

Alt var mye bedre før!

I hvertfall i skole-Norge med tanke på oppførsel. I alle fall hvis de bortskjemte ungene i Internatet er et nogen lunde gjennomsnitt av elevene i den videregående skolen. For makan til sutrete, bortskjemte og bøllete frø skal du lete lenge etter! Ta til dømes denne vestkantgutten Villiam eller Vilhelm eller hva det nå er han heter. "Jeg kommer ikke til å gjøre som de sier, lissom" sa han første dagen. Nice attitude... Og han har oppført seg som et dass stort sett hele tiden, men når han blir tatt blir han sutrete og lei seg og henger med huet. Halloo?? Har du ikke hørt det gamle uttrykket "vil du være med på leken må du tåle steken"? Vær en mann, ta konsekvensen av dine handlinger!
Eller hva med disse jentene som bare synes det er sååååå fælt å være på Internatet, som mener at de bør få opprettholde 2005-standard når det gjelder mat, hygiene, sminke (??) og fritid... Hva trodde dere at dere meldte dere på? Leste dere ikke kontrakten nøye nok? Dere skal leve i 1955, på godt og vondt, de ukene dere er der! Dere skal ikke bare late som. Og blir det for tøft, så får dere gi dere da. Reis hjem til hamburgere og beautybag og boblebad og gud vet hva. Eller slutt å sutre!
And last, but not least: David. Ja, han er "livat". Ja, han er full av sprell. Og ja, han er sikkert en hyggelig fyr. Men hvor er selvinnsikten hans? Hvor er "sperrene"? Hvor er evnen til å faktisk oppføre seg? Hvis man ikke skjønner at det ikke er greit å tømme pulverapparatet i gangen bare for moro, og hvis man ikke klarer å la være å le når en blir snakket til etter gjentatte ganger med regelbrudd, så kommer man til å få et seriøst problem senere! "Jeg er stolt av meg selv, for jeg har ikke forandra personligheten min lissom. Og jeg har hatt det gøy, og det er det viktigste". Det var på en måte meningen at man skulle forandre personligheten litt, da. Det var liksom meningen å klare å tilpasse seg de normer og regler som var gjeldene i 1955. Dessuten er jeg ikke sikker på at jeg er enig i at det alltid er det å ha det gøy som er det viktigste...

Jeg håper nå at TvN kommer opp med et reality-konsept i forbindelse med førstegangstjenesten til disse ungdommene; jeg har så lyst til å se Vilhelm og David teste grenser i forsen... Det bare skriker "pushups til du blør!!" Da tror jeg ikke det hjelper at resten av røkla skal ha "terrordag", gitt...

Enkelt liv, du liksom...

Noe mer bortskjemt enn frøknene Hilton og Richie (skrives det sånn?) skal du pokker meg lete lenge etter!! Har, i forbindelse med laber form, fått med meg ganske mye trash-tv i det siste (se de to foregående postene for ytterligere forklaring på nettopp det...), da også "Simple Life 2 -Road Trip". Og jeg må bare få lov til å si at Paris og Nichole er de verste bertene jeg har sett i hele mitt liv -og det sier mye, når man tenker på hvor jeg har vokst opp! Gud hjelpe meg så bortskjemte de er, og så utroooolig frekke de er! Og dumme, og fæle og....ALT!! Jeg blir sur når jeg ser det :-(

(Neste gang: de borskjemte ungdommene i Internatet...)

...and while I'm at it...

...kan noen bli dummere enn Jessica Simpson?? Jeg mener, gjør hun seg til? Eller prøver de som lager Newlyweds å fremstille henne mest mulig blond? For det er da virkelig ikke mulig å være så gjennomført lite smart... Hun er en parodi på seg selv, og nesten en levende parodi på den gamle (som er litt ny og in igjen) Dagbladreklamen, den med "krig og fred og religion og politikk og sånn".
"Oh my God, Nick, there were two mouses in the pool!" Mouses?? Mouses?!? Seriøst, dama er engelsktalende, og så sier hun det samme som de elevene jeg har som ikke har lært uregelmessig flertallsbøying av substantiv enda...

Full of himself

Hvor utrolig selvgod kan man få blitt?! Donald Trump er helt ekstrem! Å sende jobbintervjuene sine på tv i beste (?) sendetid er èn ting. Å eie halve USA er en annen ting. Å skryte vilt og uhemmet av det i begynnelsen av alle jobbintervjuprogrammene OG i tillegg etter hver pause i det timeslange programmet blir litt over the top for min del... Ja, du har mye penger. Ja, du eier x antall firmaer som alle går mer enn bra. Ja, du driver (?) hele skjønnhetskonkurransestyret over there. Men ikke kom og fortell meg at "alle" vil være som deg! Jeg vil ikke. Dessuten ser du teit ut med det glinsende rosa slipset.

Så det så.

Seriøst?!

Som nevnt tidligere hender det stadig vekk at jeg surrer rundt på nettet uten veldig mål og mening; leser nyheter og søker på undervisningstips o.s.v. Og på en av disse surrerundene i dag, kom jeg over en setning jeg festet meg ved: barnløse kvinner over 27 blir innkalt til sesjon. Seriøst???? Er det sånn? Stemmer det? Angst!! Ikke f*** om jeg skal inn i noe forsvar om et halvt års tid -det er så utelukka at du vil ikke tro det. Men det er nå jaggu ikke snakk om at jeg skal få en unge bare for å unngå det heller! Typisk min flaks å måtte inn i forsen, da -de skal vel ratt statuere et eksempel når jeg kommer, tenker jeg *knurr*

Er det forresten noen som har en kreativ idè til et opplegg i kroppsøving? Èn time (meaning 25 min effektiv gym) i 7. klasse. Tips mottas med takk :-)

Mange millioner toooooneeeeer ;-)

Dumme dataen

Dumme pc'n som "flasher" i skjermen. Tror ikke det er et godt tegn.. Men jeg har i alle fall bilde nå, hvilket er mer enn jeg hadde i stad. Den bør så innmari ikke klikke nå!

Vil ha mere høstferie!! Sukk...

Søndag

Vi våkner tidlig, ligger i sengen og bare prater en stund. Det er så godt å ligge på armen din, kjenne varmen fra kroppen din, høre stemmen den dype stemmen din tett inntil øret ditt. Du er så nær, og jeg er udelt lykkelig.

Vi står opp. Går på badet, og du spruter kaldt vann på meg sånn at jeg hyler høyt. Jeg forter meg å ta igjen, og det hele ender i en lekeslåsskamp... vi kysser hverandre, og jeg kjenner at jeg er så glad!

Frokost i sofaen, med sånne toasts som vi fikk på Grand Canaria i jula for snart to år siden. Vi drikker kaffe og du leser litt høyt for meg fra boka di, mens jeg leser ferdig det jeg ikke rakk å lese i Magasinet på lørdag. Jeg setter på en cd av Eva Cassidy, den med Kathy's Song på, og det er bare rolig søndagsstemning. Og mens jeg svinser litt rundt og sjekker mailen min, nynner litt med Eva, rydder litt, ligger du på sofaen fordypet i boka di. Du ser av og til på meg, smiler, før du titter ned i boka di igjen. Hjertet mitt fylles med ømhet, og jeg kjenner at jeg vil ha søndag for evig og alltid.

Det går mot kveld, og du skal dra. Hjem igjen. Jeg kjenner at jeg ikke vil det, at jeg ikke er klar for det enda. Prøver å holde deg igjen så godt jeg kan. "Bare ti minutter til!" ber jeg tynt. Du blir ti minutter til. Vi gjør ikke noe spesielt, snakker nesten ikke en gang. Ser litt på tv bare, du stryker hånda di over håret mitt, og jeg krøller beina opp i sofaen og murrer som en katt. "Bare litt til?" ber jeg desperat når du reiser deg og går mot gangen. Men du har bestemt deg -du har halvannen time i bil før du er hjemme, og en del å gjøre klart til morgendagen, så det er ingen bønn. Jeg følger deg til døra, klemmer kroppen min så hardt inntil din at jeg et øyeblikk tror jeg kan klare å lime meg fast til deg. Snuser inn lukten av deg, og kysser deg intens mens jeg hvisker "jeg elsker deg". Jeg står i døra og ser etter deg der du går til bilen. Og i dèt du setter deg inn i bilen kjenner jeg at jeg nesten ikke holder det ut. Løper i sokkelesten ut på den våte asfalten, river opp bildøra di og kysser deg en gang til. Du stryker meg over kinnet, ser på meg og sier "rare jenta mi -i sokkelesten?! Er jo bare 5 dager til vi sees igjen.", før du kysser meg ømt. Jeg går tilbake til døra, står og ser på deg der du fester bilbeltet, setter nøkkelen i tenningen, stiller radioen, vrir om tenningen og rygger ut av parkeringsplassen. Jeg smiler mens jeg vinker til deg, og slenger slengkyss etter deg. Og når jeg bare ser baklyktene dine i svingen snur jeg og går inn igjen. Det er lys og varme i leiligheten min, men likevel er det mørkt og kaldt... Jeg kjenner ensomheten og den triste følelsen spre seg i hele meg. Jeg savner deg allerede!

Jeg hater søndager minst like mye som jeg elsker de...

Putevar...

Hvorfor har man bare putemerker i fjeset de gangene man forsover seg, men aldri ellers?

Baywatch

Jeg har offisielt nå bevist at jeg kan redde liv på land (HLR) og vann. Meg og Pamela, liksom... Var mye lettere denne gangen enn jeg husket det fra lærerskolen. Hadde kanskje noe å gjøre meda t dette bassenget kun er 180 dypt, mens det i Sogndal var 310. Og vi husker vel alle at jeg ikke nådde ned så dypt ja...? Men dette gikk lett som en plett :-)

Superlærer meg skal gå og gjøre ferdig et superopplegg i English communication for 7. trinn til i morgen. Stasjonsundervisning... myyye arbeid på forhånd... Men hva gjør man vel ikke for å tilfredsstille de søte små?

Jeg misliker sterkt....

• vind (jeg mener, prøv å sykle til jobb i stiv til sterk kuling som bare slår over jordene. Bor i en pannekakeflat kommune, så det er jo ikke noe som stopper eller løyer vinden heller...)
• elever som prøver å forfalske foreldrenes underskrift på gloseprøven, skjønne at det ikke funker, viske det ut -men så nekte for at det er det som har skjedd ("Jeg skulle bare prøve å skrive navnet til mamma, skulle ikke jukse med det!" Yeah, right...)
• lærer som ikke klarer å lese inspeksjonslister, sånn at jeg må ha vakt hele storefri og dermed ikke får lunch
• onsdager (jeg bruker hele dagen på å løpe, har ikke pause (pga overnevnte punkt) og den er laaang)
• å sykle! ("Du er så sprek!" sier de på jobb. Blarf, det er ikke frivillig. Hvordan skal jeg ellers rekke jobb. Også jeg som tidligere har vært så glad i å sykle, mens nå er det bare dritt. Se også øverste punktet... Blir ikke bedre av at store deler av denne syklinga foregår før åtte om morgenen...)
• elever som er slemme mot andre just for the fun of it
• Postkontoret (det er der begrepet "kø" oppstod -jeg sverger!?)
• Lønningskontoret i kommunen (se gårsdagens post og overnevnte punkt)

Måtte bare få det ut...

?

Hvorfor i alle dagers land og rike klarer ikke kommunen jeg jobber for å sette lønna mi inn på konto, men derimot sende meg en sjekk hver måned? Jeg mener, det er stas å få en sjekk hver måned, men det tar litt tid da. Hadde satt mer pris på om de bare kom på konto når de skulle, at jeg slapp å stå i kø på Posten for å få de... Og særlig unødvendig synes jeg det er i og med at de faktisk har fått kontonummeret mitt! Noen må strammes opp.

Forøvrig ble neste sommers moter(?!?) vist på New York Fashion Show i dag. Og for de som lurer, blir avslappet stil med linbukser det hotteste for menn til sommer'n. Godt å tenke på her jeg ligger under et pledd og hakker tenner og prøver å komme meg etter å ha blitt kliss våt på vei hjem fra jobb i dag... Hater å sykle! Er max kaldt om morgenen nå, og tydeligvis rimelig fuktig om ettermiddagen. Vil ha bil. Biiiil! Eller i det minste en buss som går til passelig tid. Er ikke så storforlangende, sjø ;-)

Det er så tomt uten deg her
Savner stemmen din og varmen din,

nærværet ditt og latteren din

og å kunne snakke med deg.

Det er så ensomt uten deg her
Timene tar aldri slutt,
dagene blir så altfor lange,
og nettene kalde og endeløse.

Det er så trist uten deg her
Hverdagen er litt mer grå,
litt mindre spennende
og litt mindre hyggelig.

Voksen?

Når vet man at man har blitt voksen? Er det når man stemmer for første gang? Når man får førerkort? Når man får sin første "ordentlige" jobb? Når man får barn? Jeg for min del tror man er voksen når man legger seg tidlig og står opp tidlig, selv om man har muligheten til å la være. I helgen hadde jeg besøk av Kjæresten, og på fredag gikk vi og la oss klokka 21.50. Ti på ti?! Men det verste er at vi våknet klokka 7.15... Klokka 11 var vi ferdig stelt, ferdig med frokost og en lang og langsom morgen, og på vei til Oslo og Ridderfestival i Middelalderparken. Mer voksen enn dette har jeg aldri følt meg...

Fått meg Lærerplanlegger nå, og er fit for fight; ny uke og nye muligheter :-) Og bare 5 dager til nytt kjærestebesøk :-D

Easy life...

Tv3 har begynt å sende Beverly Hills 90210 igjen, og det går sånn at jeg stort sett alltid får spist middag over det. Det er skikkelig trip down memory lane for min del, husker at jeg fulgte med på det da jeg gikk på ungdomsskolen -det var ukas højdare. Brenda og Kelly var så kuuuule, og Brandon og Dylan var sååååå kjekke, og jeg drømte at jeg var dem. Når jeg ser det igjen nå, blir jeg nesten litt flau... For snakk om lettvindte løsninger på problemene. Ta for eksempel dagens episode: Brenda arrangerer pysjamasfest for jentegjengen, og Kelly tar med ei barndomsvenninne som går et par trinn over resten på skolen. Amanda (denne eldre venninnen) vil mye heller på fest med noen collegegutter, og er følgelig gretten og sur hele kvelden. Når de andre jentene hiver i seg mat for å "pig out", ser hun bare hånlig på dem og kommer med stygge kommentarer. Og sånn fortsetter det; Amanda legger definitivt et bånd på stemningen og hun misliker å være der, men likevel drar hun ikke (forstå det den som kan?!). Men hun har et forslag til en lek som kan live opp festen; "Skjeletter i skapet". Jada, en sitter i midten av sirkelen og de andre kan stille spørsmål -og man må selvsagt svare sant. Onde, onde Amanda stiller selvfølgelig ekle spørsmål, som de andre blir lei seg for og føler seg tvunget til å svare ærlig på (hvorfor det??), og får venninnene til å begynne å krangle. Og herfra og ut slår det meg at livet nok er litt mer lettvindt på tv. For idet jentene skal til å gå, ber Brenda bare om unnskyldning -og så er alle venner (gruppeklem og tårer...blablabla). Amanda blir selvsagt supersur, og stormer på dør med noen kommentarer om hvor barnslige de andre er, og de igjen er bare glad for at hun går. Men så -bambambam- finner Donna ut at veska til Amanda ligger igjen i stua, og skal kaste den ut av vinduet. Og når hun løfter den opp detter alt innholdet ut; blant annet en hel haug med slankepiller. Som Kelly selvsagt vet at kan forårsake humørsvingninger, noe som de raskt skjønner at kan forklare Amandas oppførsel denne kvelden. Og når Amanda så kommer inn igjen for å hente veska, blir rasende fordi de har sett i innholdet, eksploderer når de forteller henne at det er skummelt å ikke spise, kun leve på piller. Men så skjønner hun hva de mener, og kaster seg begjærlig over sjokoladekjeksen. Og blir over natten på pysjamasfest.

Disse episodene burde vært pensum i psykologistudiet; få jenter ut av spiseforstyrrelser (og andre problemer, de har jo nytt tema hver gang) på mindre enn 7 minutter...

Barnesykdommer

Det slår ikke feil: hver gang jeg begynner å jobbe med barn, blir jeg forkjøla etter kun kort tid. Dårlig deal...

To dager til kjærestebesøk, må være frisk da!!!!

Internett :-)

Jeg har fått bredbånd hjemme. Jeg kan blogge når jeg vil, være på msn til krampa tar meg, lese og skrive e-post til jeg spyr, betale regninger og finne tips og ting til undervisningen så mye (eller lite) jeg vil.

Jeg er en glad laks :-)