Hjertesukk

9. mars 2006 gikk undertegnede på sin første visning med det for øyet å faktisk kjøpe seg en leilighet selv.
Ung, dum, blond og naiv som jeg var, trodde jeg at det største problemet ville bli å få banken til å ville gi meg lån...
Åh, som jeg savner det å være så naiv!


I morgen er det på dagen 11 måneder siden den første visningen.
Og her sitter jeg. Enda.
Som leieboer i en sokkelleilighet, med tidenes dyreste strøm, verdens dummeste planløsning, men dog områdets billigste husleie og hyggeligste utleiere.

Jeg har vært på ca. 100 visninger (I kid you not!).
Vært med i 10 budrunder, men gitt opp før budrunder omtrent like mange ganger.
Jeg har lært hva gjenboere er, jeg vet at det er et dårlig tegn når vegger "gir etter" på våtrom; det kan tyde kraftig på fuktskader, jeg vet at vippsikringer er bedre enn skrusikringer, jeg kan fortelle deg pinlig nøyaktig hvor solen går opp og ned i diverse områder i både Oslo og her ute, jeg har møtt enormt mange sleskete meglere, jeg har fått skryt for at jeg er flinkt til å fylle ut budskjema(!!).
Og jeg har lært hva forkjøpsrett er.
The hard way...

For la oss gå tilbake til statistikk igjen.
Antall visninger besøkt: ca. 100
Antall budrunder deltatt på: ca. 10.
Antall budrunder avsluttet før påbegynt: ca. 10
(ja, det er mye ræl der ute -det er jaggu mye som ikke er verdt å by på en gang!)
Antall budrunder vunnet: 3!!
Antall leiligheter mistet på forkjøpsrett: 3
Antall leiligheter kjøpt til syvende og sist: 0 :-(

Ja, jeg har mista 3 leiligheter på forkjøp. Tre!?
En dustete regel som henger igjen fra attenhundreogbrødmangel, en tid da man måtte være med i OBOS for å få kjøpt seg noe som helst i Oslo.
En regel som er så latterlig gammeldags og så ufattelig urettferdig at den mangler sidestykke.

Jeg har prøvd å melde meg inn i OBOS for å få ansinitet slik at jeg ikke skulle miste leiligheter. Uten at det hjalp nevneverdig...
For jeg, med mine 7 måneders medlemsskap (som for øvrig sikkert ikke er gyldige lenger en gang, for jeg kom på at jeg har glemt å betale regninga for 2007... Unnskyld, OBOS! Men det er ikke akkurat som om jeg har fått så mye for de 500 kronene i året enda...) har unektelig litt lite å fare med, når Vibecke kommer med 19 års medlemsskap ("det ga vi henne til dåpen det, vet De") og snapper leiligheten JEG har forhandlet fram pris på -uten en gang å ha sett den før hun kjøper den!?

Så jeg har gitt opp alt som heter OBOS-leiligheter (men tro meg; en vakker dag kommer jeg med 35 års medlemsskap, en stokk og femti katter og SNAPPER!), og sikter meg inn på andre jaktmarker.

Ikke at det går så mye bedre...

I går var jeg på min (foreløpig) siste visning.
I Drømmeleiligheten.

Kan jeg kalle meg huseier i dag?
Nei!

Hater jeg mennesker med alt for mye penger, lån til pipa og litt til (at de tør) og overopphetede budrunder?
Ja!

Og jeg har et lite hjertesukk i den anlendning:

Kjære finans-Kristin.
Hvis du leser dette;
det er så langt ingen ting som tilsier at noe som helst er forandret for den aktivt søkende på boligmarkedet med den nye såkalt 24-timersregelen.
Du ønsket å legge lokk på det du kalte et "overopphetet boligmarked". Dessverre har du ikke lykkes med det. Og ikke tror jeg du vil nå målet med den nye loven heller...



En elefant går svanger i 12 måneder.
Jeg frykter at jeg må ha boligdrømmen i magen mye lenger enn en elefant har elefantungen der...

Hårfine forskjeller?

Kjære Sunsilk.

Jeg vil bare informere om at deres nye sjamposerie er juks, fanteri og tull og tøys.

I 27 år har jeg febrilsk forsøkt å kvitte meg med fall og antydning til krøllete hår.
Jeg har forsøkt utallige sjampoer som skal "gi rett og slett hår", jeg har forsøkt rettetang, jeg har gredd håret mitt helt til det har lufttørket, jeg har gredd og føna det, jeg har hatt det oppklippet, jeg har hatt det like langt over hele, jeg har hatt det kort, jeg har hatt det halvlang, jeg har hatt det superlangt...
Men har jeg hatt slett hår?
Nei.
Har jeg drømt om så slett hår som Kelly hadde i Beverly Hills 90210?
Ja.
Har jeg hatt det? Noen sinne?
Nope...

Men så, da dere lanserte deres nye serie, den med sjampoflasker i alle mulige farger avhengig av hårtype og hva man vil med håret, tok jeg et oppgjør med meg selv. Og etter lange minutter med selvransakelse på Meny, fant jeg ut at jeg like greit kunne begynne å fremheve krøllene mine.
Jeg tuslet hjem med deres grønne serie i posen.

Og la meg bare si det med en gang:
Den funker ikke slik reklamen lover!
For jeg finner ikke en krølle. Jeg har aldri hatt slettere hår. Rett-ned-hår, som er mykt og godt.
Men nå ville jeg jo ikke det! Nå ville jeg jo har fall og krøller. Juks! Det er den rosa flasken som skal gi slikt hår...

14 år etter at jeg drømte om håret til Kelly, har jeg nå like slett hår som henne...

Som jeg skulle sagt det selv...

http://www.forfatterbloggen.no/roller/page/egeland/20060923

Genialt. Rett og slett genialt :-D

Oppdatering

Seks ukers fri er tilbakelagt. Har så langt i pløyet gjennom
The DaVinci code
Angels and demons
Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?
Flaggermusmannen
Bienes hemmelige liv

To ukers fri gjenstår. Har store forhåpninger om å få pløyet gjennom
Berlinerpoplene
Norwegian Wood
If you could see me now
Kunnskapsløftet
før jobbstart 17. august.

If there's a will, there's a way.

Edit 10.08.06:
Berlinerpoplene
På flukt
Aldri mer fri
er også fortært.

Til min datter i Frankrike
Arsenikktårnet
har dyttet de andre bøkene ned fra nattbordet enn så lenge.

Og det er èn uke til det setter i gang igjen...

Frøkenflaks del II (...og feel free til å sette inn alle de stygge ordene du kan i hele verden her)

Jeg hater forkjøpsrett!!!!!!!

Jeg hater det, hater det, hater det, hater det!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Jeg hater mennesker som tar leiligheter JEG vinner budrunder på usett på forkjøpsrett i 12. time!!!!

Måtte de ****** i *******....
Gjerne nå.

Knurre!

(Og ja, det er tredje gangen det skjer meg på to måneder, hvis du lurte... Hvor er lykkestjernen min? Jeg vil ha ny! Denne virker ikke...)

Frøkenflaks

Det er sommer, det er sol, jeg har ferie... Sukk, kan man be om mer?
Tja, littegranne flaks når man er på tur hadde vel ikke vært å forakte...

Jeg vet ikke helt hva det er, men jeg av en eller annen merkelig grunn har mine feriereiser en tendens til å bli preget av det man at best kan kalle uflaks. Jeg vil kalle det en forbannelse. Eller, som jeg freser når jeg står oppe i det; "typisk min flaks!?" Vi kan kalle det Frøkenflaks fra nå av.

Sommeren 1998 var jeg ferdig på videregående, og påfølgende høst skulle jeg starte på folkehøyskole. Jeg og C bestemte oss for å ta en skikkelig ferietur, og bestilte allerede i februar billetter tur/retur Athen. En måned i Hellas, øyloffing, med kun flybilletter bestilt. Vi gledet oss som små barn.
Vi jobbet masse for å tjene opp penger til turen, og laget felles reisekonto.
Så, en ukes tid før vi skal reise, blir det streik blant flygeledere (? Piloter? Kabinansatte? Flystreik!). Ingen sas-fly gikk, hvilket var det vi skulle reise med, og rådyra ble gode for to søte jenter som desperat lengtet etter sommer og sol og blått vann.
Lang historie kort: billetter var bestilt gjennom Kilroy Travels, og vi hadde mellomlanding i Brussel på vei ned. Vi dro til Kilroy to dager før avreise og spurte hva vi skulle gjøre?
"Enten ha is i magen og vente og håpe, eller avbestille billetten fra Oslo til Brussel, satse på tog dit, og ta fly derfra til Athen."
Vi valgte siste forslag.
Bare for å komme ut fra NSB med billetter til toget neste morgenb, og motta telefon om at flystreiken var over.
Jaja, det var ikke stort å gjøre med det, så vi pakket og satte oss på toget.
18 timer på tog, ble vi fortalt.
Tre bytter; i Køben, i Hamburg og i Liege.
Vi kom oss til Hamburg...
Men da var toget vårt videre forlengst gått, da vi var to timer forsinket pga en baugport som var vrang. Neste mulighet var neste morgen, og ankomst i Brussel ville da være etter at flyet vårt skulle gått.
Vi albuet oss vei til servicepoint gjennom horder med illsinte fotballfans som skulle til Paris og se VM. Vi slang flybillettene våre på disken og fortalte Günther hva som var ståa. Han svarte med det eneste ordet jeg kan på tysk, og jeg vet at det ikke er pent.
Natten ble tilbragt på gulvet på jernbanestasjonen i Hamburg. Toalettet som var åpent var definitivt ikke lukerativt lenger da vi oppdaget at det var også brukt som sprøyterom.
Til slutt fikk de oss på et fly fra Hamburg til Brussel, og vi rakk flyet vårt til Athen.
Resten av turen gikk i grunn som en drøm, med unntak av en gal tysker, en sint greker og litt annet snacks man må regne med.

I vinter bestemte L og jeg oss for at vi ville til Dublin. Vi undersøkte muligheter, og endte til slutt opp med å bestille tur i forbindelse med fridagene rundt Himmelspretten. Fly og hotell, alt forhåndsbestilt og betalt. Avreise var etter jobb på onsdag, og vi skulle mellomlande i Frankfurt (logisk nok...). Tre hele dager i Dublin!! Joy :-)
Nok en lang historie kort; flyplassen i Frankfurt er stor!!
Forsinkelser er ikke gunstig.
Du vet at du har løpt alt du kan når du har blodsmak i munnen når du leverer billetten din i gaten...
Men det stoppet ikke der.
For hadde hotellet registrert bookingen vår?
Nei.
Hadde de ledig rom til oss?
Nei.
Var klokken litt på hel natt da vi kom fram?
Ja.
Hadde det vært landskamp i fotball i Dublin den kvelden?
Japp.
Var det ledig rom i noe herberg til oss i Dublin den natten?
Nei...
Vel, Josef og Maria fikk etter sigende lov til å sove i stallen.
Vi fikk lov til å sove på gulvet (!!) i hotellets TV-stue. På ei dyne. Ikke hodepute ("we have none left"), ikke madrass, ikke noe. Bare gulvet, med det typiske irske lodne (og sikkert møkkaskitne) vegg-til-vegg-teppet.
Det ble en natt med særs lite søvn, men vi fikk da rom neste morgen. Resten er en sak mellom reisefeber og oss...

Forrige uke var jeg på hyttetur opp forbi Nesbyen. Været var topp, turen var knall.
Og på returen fikk jeg grini meg til å se ulv (uvl) på Langedrag.
Dårlig trekk!!
For vil bilen starte da vi skulle kjøre hjem?
Nei.
Den ville liksom ikke hoste seg i gang...
Og da den endelig ville det, presterte den å stoppe i fart på vei ned fra Langedrag...
Da vi endelig trilla den ned på flata, i den tro at det ville være greiere å starte den igjen der, hadde vi til alt overmål brukt opp batteriet.
M'hm, dritmange bensinstasjoner og verksteder i langs den veien...
Kjempeenkelt å få hjelp til dette en søndag i fellesferien...
Og når startkablene til snille Langedragsmannen smeltet i forsøk på å gi oss kunstig livredning, skjønte vi at vi var rimelig ute og kjøre -eller snarere tvert i mot...
Vi fikk se ulv da. Av mass.
Men returen ble lang. Vi startet fra hytta 11.15.
Jeg var hjemme 00.45.
For de uopplyste, kan jeg informere om at den turen vanligvis tar ca 3 timer...

Om ikke annet gir Frøkenflaks gode historier til ettertiden, da...

Sommerferie

Jeg har herved tatt sommerferie, og er for tiden å finne drivende rundt med en bok i hånden og solbriller på nesen. Kontakt oppnås best via brevdue eller flaskepost.

Jordbær, hvitvin og leilighet i Oslo med balkong mottas med takk.

Nedtelling

Bare hvis du lurte: det er 17 dager til sommerferie.

Om 17 dager kaster jeg rødpennen og hengir meg til DaVincikoden og andre sinnsykt tykke bøker, late dager, sol og is. Æ glær mæ!!

*tusle tilbake til mattebøker for 4. klasse*

Savn

Du ser på meg, kysser meg, stryker meg over håret og går.
Det er ikke første søndagen i år det har vært sånn.
Og ikke blir det siste heller.
Jeg kjenner klumpen i halsen, den du ikke vil at jeg skal ha, og jeg svelger for å gjemme den.
Svelger og smiler.
Blunker bort tårene.
Vinker til deg når du kjører.

Jeg kommer inn i den tomme leiligheten min igjen. Ser meg litt hjelpeløst rundt. Finner telefonen og sender en melding. Behovet for å ha noe å gjøre, noe å ta seg til, er sterkt. Ensomheten stor.

"Liker du ikke alenetid da?" spør du noen ganger.
Jo, alenetid er godt det.
Men ikke hver dag.
Jeg har all den alenetiden jeg kan ønske meg i hverdagen jeg.
Helgen vil jeg fylle med smil og latter og kjærlighet.
Helgen vil jeg fylle med deg!

Du har lagt igjen genseren din.
Den hvite, du vet.
Den lå igjen i gangen da du dro.
Jeg tar den opp og holder den inntil nesen en kort stund.
Trekker pusten dypt og trekker inn lukten av deg.
Ser for meg smilet ditt, hører latteren din, kjenner varmen din.

Og jeg tenker at det snart er sommerferie.
Med lange dager, late dager, dager som kan brukes til å se på smilet ditt, høre latteren din og kjenne varmen din.
På ordentlig.

Jeg gleder meg :-)

Nerver av stål

Da har man bestemt seg for å hive seg ut på boligmarkedet; fast jobb ga meg det nødvendige sparket i baken, så nå flyr jeg på visninger over en lav sko. Har staket meg ut område, har ordna med finansiering, har noen kriterier jeg vil innfri ved et kjøp. Blant annet skal jeg
-ha balkong
-bo på intet mindre enn 50 kvm
-helst over 1. etasje
-bad som ikke trengs å gjøre noe med
Utover dette kan jeg bruke sommeren på å flikke og pusse og gnikke og gnure på denne leiligheten da... Jeg er ikke redd for å male litt jeg!

Problemet mitt oppstår i det jeg finner noe jeg vil ha.
For jeg har virkelig ikke nerver til å være med på budrunder...
Jeg prøvde meg såvidt før helgen (men nei, jeg fikk ikke den... Knurr!!), og bare det å vente på at det ikke skulle være mange igjen på budrunden, sånn at jeg kunne hive meg med uten å presse prisen mer enn nødvendig, bare det var nok til å gi meg en konstantpuls på ca 200 et par timer.
Jeg tør virkelig ikke tenke på hvordan det vil gå den dagen jeg faktisk er med i en budrunde... Jeg kommer jo til å gå helt av hengslene, jeg kommer til å være helt ødelagt!?

Jeg fatter ikke at folk klarer å holde hodet kaldt i sånne situasjoner...

Kinderegg-feeling

1) Fast ansettelse fra 01.08.06
2) Mange penger igjen på skatten
3) Påskeferie

Tre ting på en gang? Det er nesten for mye av det gode ;-)

Frøkna er en glad laks :-)

Tidenes oversettelsesblemme?

Det blir latterlig mye tv-titting når man er syk. Og da får man jo med seg litt forskjellig.
Som for eksempel gårsdagens Alle Elsker Raymond på tv3.
Som sannsynligvis hadde tidenes oversettelsesblemme...

Okey, dette har skjedd (de som så episoden kan glatt hoppe over dette):
Marie (moren til Raymond og Robert) har uttrykt at hun liker Amy (Roberts forlovede) bedre enn Debra (kona til Raymond), og Debra er litt nedfor av den grunn. Raymond forteller da at grunnen til at Marie liker Amy best, er at Amy ikke har sex før ekteskapet, at hun er "a good girl". Videre glipper det ut av ham at han har sagt at Debra også var det før de giftet seg. Neste dag skal alle sammen på middag til Frank og Marie, og Amy kokelerer. Debra, som ikke er så flink til å lage mat, blir hjertlig invitert med på forberedelsene av Marie, som nå har lagt sin elsk på henne også. Vel, Debra er ikke så fan av det -det blir litt voldsomt for henne, og det hele ender med at hun innrømmer at hun hadde sex før hun giftet seg. Det kommer da også fram at Amy ikke er så fan av at hele familien vet at hun sparer seg, og så blir det krangling. Og i den krangelen kommer det også da fram at Marie og Frank hadde sex med hverandre før det giftet seg. "And then we had to get married"; det viser seg altså at grunnen til at de giftet seg var at Marie var gravid med Robert.

Det er i denne delen at ting går litt i ball for den stakkars oversetteren. For de sier da at de hadde tenkt å si til folk at han var for tidlig født, hvorpå Frank ser på ham og sier
But try to pass a 13 pound-baby off as premature (Det er vanskelig å late som en 6 kg baby er for tidlig født.), og Marie svarer Try passing it -period!. Hvilket oversetteren har fått til å bli Prøv å lat som mens du har mensen?!?

Okey, hva i alle dager skjedde? Hvor i alle dager hadde oversetteren hodet sitt da han/hun jobbet med dette?

Jeg gremmes!

Ugunstig:

Å miste stemmen når man er lærer...

Dersom noen har en hestekur mot forkjølelse og bortevekk-stemme, bes dere ta kontakt.

Lennart med dårlig motorikk

Jeg anser meg selv som høvelig motorisk sterk. Forholdsvis oppegående når det kommer til bevegelse, og jeg tror jeg lærer ting ganske så raskt.

But than again...

Jeg var på step-trening i går. På SATS. "Pice of cake!" tenkte S og jeg, og gikk på med friskt mot.
Det holdt i ca. fire minutter. Og derfra og ut var det et helvete. Ikke som i slitsomt, men som i helt kul umulig å få med seg trinnene...

Jeg har sjelden følt meg så totalt blottet for motoriske evner og rytmesans som jeg gjorde den timen!
Jeg har sjelden følt at jeg har fått mindre utbytte av en treningsøkt.
Jeg har sjelden følt meg så dum...
Det hele var en oppvisning i "hvordan gjøre step fort og gæli og masse kombinasjoner som er helt forjævlig vanskelige og raske", det hele var et show der instruktøren og tre andre viste hva de kunne, mens vi andre 20 i salen febrilsk prøvde å få med oss en tredjedel av det som foregikk. Rett og slett særdeles upedagogisk..
Det endte med at jeg ble sur og lei og hadde mest lyst til å kaste både drikkeflaska mi og step'en på hun berta som hadde timen. Waste of time and energy...

Nei, jeg sverger heller til knallharde utholdenhetstimer, ikke sånne fordømte "hopp og sprett og se hvor flink jeg er som kan gjøre alle disse trinnene elegant og grasiøst og raskt etter hverandre hele tiden"-timer...

Kjære Fedon...

Jeg har bare noen små spørsmål til deg;
Hvis du først skal slå deg på dette med slanking og sunt kosthold og så videre, hvilket det i aller høyeste grad virker som du har valgt å gjøre, hvorfor i alle dager har du da valgt å produsere to typer sjokolader?
Tror du det er sunt?
Jeg mener, her har du prøvd å innprente selveste potittnasjonen at det ikke er sunt med poteter, du har innprentet en hver kvinne mellom 13 og 53 (?) at de må spise mer appelsin og mindre druer, mer sponplater og mindre brød, til nød det brødet du selv har bakt og som koster latterlig mye. Men så velger du å produsere to typer sjokolade?! En med karamell- og sjokoladesmak, en med "bare" sjokoladesmak. Sunt og godt, liksom?

La meg bare få sagt det til alle der ute som ønsker å tro at de skal legge om livsstilen sin og bli sunne og fine og spise sånn som dr. Lindberg mener er lurt:
Sjokolade er ikke sunt!!
Det har aldri vært sunt, kommer aldri til å bli sunt. Det ER IKKE sunt!! Punktum.
Godt, er en annen sak. For det er det. Sjokolade er kjempegodt! Har alltid vært godt, kommer alltid til å være godt. Punktum.
Men altså ikke sunt.

Jeg stusset derfor da du lanserte sjokolade, Fedon. Men tenkte at "hm, du vet vel ratt best", så jeg kjøpte sjokoladene dine jeg. En av hver, til å ha i skapet. Litt sunnere sjokolade, liksom.

Og la meg bare si det en gang for alle, nå som jeg har prøvd disse sunne sjokoladene dine:
Sjokoladen din er ikke god!! Den finnes ikke god, verken den med karamell i eller den uten! De er fulle av sagflis og korn og alt mulig rart, og smaker høgg og hælvete!
Og hva er da vitsen med sjokolade?

Og når det først er sånn at det ikke er sunt, ja da kan det heller være.
Så hvis det er sjokolade som skal bli min bane, så skal det nå jaggu være sjokolade fra Freia. Ikke det skvipet ditt.

"Sunn sjokolade" meg i rompa...
Skamme deg, burde du!

Pføy!

Kjære damen i rødt.

Du som trener på samme step/styrke-time som meg på SATS. Du som alltid skal stå helt foran, helt rett bak instruktøren, du som alltid skal innlede lange treningstipssamtaler med instruktøren mens vi andre venter på at timen skal begynne, du som skifter i treningssalen, du som ikke gidder å være med på tøyeøvelsene og derfor vaser rundt og rydder tingene dine mens vi andre har en rolig stund...
Jeg finner meg gladelig i alt dette. Uten problem. Men kjære deg: Kan du være så snill å begynne å gjøre øvelsene i takt med musikken og alle oss andre?? Du ligger et halvt slag feil i hver enda rytme, og du kaver noe vanvittig! Hva er greia? Tror du at du liksom forbrenner flere kalorier ved å være en halv takt på forskudd, at du liksom får gjort mer? For tro du meg; de kaloriene du forbrenner ekstra på det, forbrenner jeg på å irritere meg over deg, og å prøve å hoppe litt høyere slik at jeg kan se instruktøren gjøre de riktige trinnene foran deg igjen.

Det er greit, du må gjerne være i utakt med oss. Men kan du da stå littegranne lengre bak?
Eventuelt kan du satse på å bli instruktør selv, så kan du ha ditt eget program. Step/styrekemedfleretrinnitaktenennduegentligklarerhvisduharlittrytmesans.

Mvh
frøkna i blått på bakerste rad

Til å stole på

For en tid tilbake kjøpte jeg siste ELLE (for de som ikke vet det; det er et sånt ultrafancy dameblad for den moderne kvinnen...). Men da julekvelden kom på meg slik den tydligvis skal komme på kjerringer, ble det ikke mye tid til å lese i det. Før i dag.
Jeg satt og bladde, og kom over disse interiøøøørsidene. Der var det noe som tiltrakk min oppmerksomhet. De hadde avbildet en såkalt formpresset stol, som visstnok er hypermoderene og super-in og gode greier. Koster kr. 2200 per stykk og det er ikke måte på. Men det var noe fryktelig kjent med den...
Det bør her nevnes at dette ikke er en type god-stol, en stol du kan lene deg tilbake i og se tv på. Nei, vi snakker trestol av typen vondåsittelengepå, av ypperste klasse. Men hvor hadde jeg sett denne før??

Jeg husker det nå. Vi har sikkert 300 av den stående under scenen på jobben! Vi og alle andre skoler i landet, liksom...
Så nå har jeg løsningen på de økonomiske problemene i skoleNorge: Vi selger alle de forpressede stolene våre til hippe, kule og trendy mennesker som har fancy loftsleiligheter på Grünerløkka. Eller til Homsepatruljen.

Da blir det vel jobb på meg til høsten også, da!

Helene Harefrøken

Jeg kom over noe jeg fant ustyrtelig festlig her for noen dager siden. Nåja, når sant skal sies er det bortimot noen uker siden, men dog -festlig fant jeg det uansett. For frøken Helene Rask har produsert musikk. Og gitt det ut. Men ikke som andre musikere, nei, frøken Rask har gitt ut musikken sin utelukkende på dvd, hun...

En skulle jo tro at når velger å produsere musikk, altså å bli musiker, så var det sånn at man faktisk ville at folk skulle høre på musikken en formidlet. Jeg kan ikke for mitt bare liv fatte og begripe at noen vil kjøpe det techno(?)-skvipet i utgangspunktet, men det er forsåvidt en helt annen diskusjon. Men jeg har vanskelig for å forestille meg at noen kjøper musikk-dvd'en hennes for å høre på musikken... Ikke nok med at jenta (og hvis jeg ikke husker helt feil hadde hun med seg ei til) er blond og barmfager, men i det klippet fra denne musikktingen ligger hun (de) og åler seg på et dansegulv iført svarte turndrakter...

Neida, det er ingen i den norske musikkbransjen som spiller på sex... det har vi ikke sett. Det var rart....

Ett år :-)

Da har jeg hatt blogg her i ett år og tre dager. Hurra, hurra :-) Til og begynne med skrev jeg litt om alt mulig rart, nesten litt sånn halvveis dagbok. Det er det ikke mer. Nå er det mer skeive blikk på ting og tang. Jeg vet ikke helt hva jeg vil videre med denne bloggen, og for tida har jeg litt skrivetørke også. Men jeg ER her enda, og jeg lover å komme sterkere tilbake etter jul. Aner vi et nyttårsforsett?
Dessuten vil jeg sikkert få nok å skrive om når jeg etterhvert skal begynne å bevege meg ut i verden og fange julepakkesanger *grøss* Jeg takler bare ikke kø, så det er en særs dårlig opplevelse for meg... Kan noen minne meg på at jeg skal ha kjøpt ferdig gavene til 1. desember neste år?

Se&Hør-tyranniet

Jeg innrømmer det: jeg leser Se&Hør. På ingen måte to dager i uken, og kjøper det ikke fast og sånn. Men etter å ha bodd med ei som kjøpte det dann og vann, må jeg innrømme at jeg har blitt litt vant til å fylle opp sladrekvoten min oftere enn før...

Det er ikke akkurat fryktelig mye interessant lesing i disse bladene, og jeg tror kanskje at faktanivået er rimelig labert. Check your sources, liksom... M'hm. Men likevel så er det et eller annet med den typen blad, og forsåvidt den type tv-program som God Kveld, Norge (med Dorthe spetakkel) og Absolutt Underholdning, som gjør at "alle" får med seg det som blir ytret der, og de fleste tar det for god fisk. Og det er også noe med de menneskene disse kanalene presenterer; som om de er de viktigste av alle i hele verden... Men det er de jo stort sett ikke.

Ta foreksempel frøken Pia "jegerikkeNorgessvarpåParisHilton" Haraldsen. Så massivt som det har blitt slått opp at hun er redaktør i den norske varianten av Cosmopolitan, trodde jeg jo at hun skulle være sjefsredaktør (minst!). Forbauselsen min var rimelig stor da jeg i går satt og bladde gjennom et eksemplar av bladet, og kom over et bilde av ei dame som så absolutt ikke var av niesen til Dronningen, med tittelen "sjefsredaktør" under. "Huh? Har Pia-mor sagt opp en sånn stilling bare for å være programleder for Kjendisjakten (oh, the irony!) med Farmen-Barbro?" tenkte jeg, vel vitende om at det definitivt ikke ville vært mitt valg. Så bladde jeg litt videre, og der så jeg henne.
Jovisst jobber hun for Cosmo. Og joda, hun har en redaktørstilling. Sammen med fire andre. Frøken Haraldsen er underholdningsredaktør, hun. Jah, for DET var jo mye å skrive hjem og opp og ut om over alt?!

Jeg blir litt oppgitt...