Kundeservice? Nei, det driver vi dessverre ikke med her...

Så har man flyttet da.
Sånn på ordentlig.
Tatt alt ut av en leilighet og inn i en annen, vasket ut av den ene og rotet og skitnet til den andre.

Og hva gjør Quinde anno 2007 når hun flytter?
Hun flytter bredbåndet sitt også!

Litt forhistorie først:
Da jeg flyttet fra det fagre vestlandt for snart to år siden (himmel, som tiden flyr og alt det der), søkte jeg rundt etter nettleverandører som kunne gi meg kontakt med omverdenen i mitt nye hjem. Etter mye om og med, finregning på hva som egentlig ville lønne seg og ikke etter at installasjon og alt var betalt, stod jeg igjen med to kandidater; NextGenTel og Telenor.
Førstnevnte var ørlite billigere, men da alle jeg kjenner som hadde stiftet bekjentskap med disse hylte "neiiiiiii!!! De er SÅ dårlige på kundeservice!", skjønte jeg at det kanskje ikke var tingen for meg. Tross alt har jeg tålmodighet som en litt hissig lemen når det gjelder akkurat slikt... Derfor ble det Telenor.

Og det har det vært i snart to år; Telenor og meg.
Da jeg skulle flytte, undersøkte jeg igjen mulighetene for andre leverandører, uten at jeg fant noe som lønte seg. Og ble anbefalt å bare overflytte abonnementet mitt, det var lettere enn å avslutte og oppstarte noe, for det er etter sigende noe som kan Ta Tid.
Og Tid er man ikke god på...

Så jeg ringte for en måneds tid siden til Telenor, og framla mitt ærend. Neida, det var null problem å flytte bredbåndet mitt de drøye 500 meterne jeg skulle flytte, just say where and when.
Hvilket jeg gjorde, og fikk beskjed om at jeg da ville bli oppringt i forveien for å avtale tidspunkt med montøren, og ha en fortreffelig dag videre -heiii!

Mandag var dagen da bredbåndet skulle reinstalleres, og jeg hadde jo som nevnt en avtale om at disse menneskene som skulle installere det skulle ringe meg på forhånd for å avtale tid.
Vel, det hadde de for så vidt gjort på fredagen, problemet var bare at jeg ikke fikk tatt telefonen da jeg hadde time. De hadde så sendt meg en sms der de skrev at jeg skulle ringe et 815-ettellerannetnummer, og at mitt referansenummer var bladibla.
Så jeg ringte da opp igjen fredag ettermiddag. Men de var stengt, og åpnet igjen først mandag klokken åtte.

Hva gjør så unge lovende?
Hun setter på vekkerklokka fem på åtte en fridag(!), og ringer dette 815-nummeret.

Og jeg har bare en ting å si: stakkars gutt som fikk meg som første samtale denne uka!

Jeg får en noe uengasjert ung sørlending på øret. Framlegger mitt ærend, og oppgir referansenummeret.
Og får til svar at Men det referansenummeret kan vi ikke bruke.
Jeg stusser. Men det har jeg da virkelig fått av dere?!
Gutten i andre enden sukker. Ja, men det er ikke fungerende. De referansenummerne virker ikke. Jeg trenger ordrenummeret du har fått sammen med modemet ditt!
Jeg kjenner pulsen stiger -hva er nå dette for tull? Men kjære deg, det modemet fikk jeg for to år siden, her snakker vi om et abonnement som skal flyttes fra en leilighet til en annen, samme abonnement, samme bruker, samme alt...
Jeg kan formelig høre at han tenker stygge tanker om meg, før han sier Hjælper ikke. Må ha ordrenummeret. Kan'ke bruke det referansenummeret du har.
Jeg måper. Så du mener at jeg har fått et referansenummer av dere som ikke går an å bruke?!Sørlending sukker dagens andre sukk. Ja... Men du kan ringe Telenor på 05000 for å få ordrenummeret ditt på nytt.
Jeg gjør, for sarte sjeler, oppmerksom på at undertegnede ikke hadde fått kaffen sin enda, at hun ikke har hvilt ordentlig på flere uker, at hun hadde stått opp samtidig med hanen en fridag, og ikke er særlig tålmodig med dårlig service sånn i utgangspunktet.
Det smalt...
Mener du, i fullt alvor, at jeg skal sitte i kø på 05000, betale masse penger i tellerskritt for det, få det ordrenummeret, ringe opp igjen til deg på dette latterlige dyre 815-nummeret, sitte i kø også her, betale masse penger for det også -noe jeg allerede da har gjort en gang i dag, bare fordi DERE deler ut referansenummer som ikke er brukandes til noe annet enn meldingsfyll!? hveste jeg inn i røret.
Dumme sørlendingen hadde ikke vett på å tie stille, og svarte ja!
Dermed gjorde han vel strengt tatt ikke sin egen sak særlig sterkere, for jeg var on a roll, som man sier på godt norsk... Men hvis det der er kundeservicen deres, foreslår jeg at noen det litt latterlig fort endrer det systemet, dere kan da ikke sitte her med et system alle vet at ikke fungerer?! Herregud, hvor er yrkesstoltheten din da, mann? Sitte her og fortelle folk at det referansenummeret folk har fått av ditt firma ikke fungerer, det er jo helt bak mål, det er virkelig det dummeste jeg har hørt noen gang!
Sørlendingen nølte litt, før han sa svakt Det jobbes med saken...
Jeg frådet. Da bør det jobbes raskere!
Så kleiste jeg på røret...

Så ringte jeg Telenor. Som for lengst har gått bort fra hvis du vil snakke med en kundebehandler, tast 2-opplegget, men heller har ei dame som ber deg si noe om hva som er problemet. Du kan for eksempel si 'faktura' eller 'jeg har problemer med å komme meg på internett'.
Hva skulle nå jeg si da? Jeg prøver meg med reinstallasjon av bredbånd. Det skjønte tydeligvis ikke damen, for hun svarer ok, du har spørsmål vedrørende faktura, noe som i sin tur førte til et brøl og stygge ord fra meg.
Og der og da tror jeg at jeg kanskje avslørte hele Telenor, for jeg tror ikke lenger mange sekundene på at det er en datastemme som snakker, for damen sier bare ok. Jeg vil nå sette deg over til en kundebehandler, og jeg er sikker på at hun hørtes litt forskremt ut da hun sa det.

Jeg fikk så ei blid og hyggelig jente på øret, som også syntes referansenummerpolicyen til montørfirmaet var forholdsvis på trynet, fikk ordrenummeret mitt, og ringte opp igjen til sørlendingen.
Eller, det vil si, jeg stod i kø på telefonlinja der, hellig overbevist om at han screena den samtalen.

Da ringte det på døren, og jeg bannet og svertet meg vei gjennom pappesker og annen faenskap, med røret til øret. Åpnet døren, og der stod verdens blideste bredbåndsmontør, som på nullkommasvisj fikk meg på nett. Uten at jeg måtte snakke mer med dum sørlending.

Jeg ser at en del blogger har en sånn "slike kunder liker vi ikke"-liste gående for tiden.
Jeg er ganske sikker på at dersom sørlendingen jeg snakket med mandag morgen har blogg, har han skrevet stygge ting om meg der...

Mannen med fyrstikkene

Kjære mannen som stod foran meg i kassa på Rema i dag.

Jeg vet at du så blikket mitt.
Jeg vet at du så at du hadde falt død om på bakken om blikk kunne drepe.
Jeg vet at du tilslutt bare drøyde tiden for å irritere meg enda mer.

For gudhjelpemeg, det var jammen meg ikke langt unna at jeg kastet Fjordlandpakken min på deg...

For det første, bare til orientering, så kom jeg faktisk før deg til køen. At du gikk på andre siden av isboksen og dermed ble stående foran meg, gadd jeg ikke krangle på. Mest fordi jeg hadde så vondt i halsen at det å snakke ikke kjentes som et alternativ.

Så kom vi til din tur.
Du skulle ha fire pils og en pizza (nesten. Hadde du enda hatt det i kurven, hadde det jo vært litt moro).
Og forresten, en pakke røyk også. Prince.
Ikke mild, må vite. Nei, skal man dø av lungekreft, så får en gjøre det skikkelig. Ikke noe mild-tull her, nei.
Og fyrstikker. Jeg må ha fyrstikker. Hvor har'u fyrstikker 'a?

Damen svarte deg høflig. Jeg synes det.
Der borte, ved siden av servietter og lys.

Bare fordi du ikke kunne se en serviett fra der du stod, betyr ikke at butikken ikke har det, bare til opplysning.
Det er pussig, de har reoler på Rema, og ikke alt innholdet synes fra kassen...

Du gikk mot reolen. Køen bak deg sukket, og jeg tenkte i mitt stille sinn at lighter kanskje hadde vært greiere...

Jeg ser faen ikke servietter jeg -det har 'u 'kke!

Logikk?
Jeg ser det ikke, dermed finnes det ikke?

Reol nummer tre, og cirka midt på, ropte damen blidt.

Køen ble lenger og lenger, og du virret rundt mellom reol en og to. Så kom du travende tilbake. Med uforurettet sak.
Det var jo faen ikke fyrstikker der, og jeg ska'kke ha no'n jævla lighter, det er så jævla dyrt! freste du til den stakkars 18 år gamle jenta bak kassen.
Som i sin tur spratt opp og gikk for å finne fyrstikker til deg.

Og bare til opplysning:
Jeg vet hvor fyrstikkene på Rema er.
De er ikke "plassert helt på andre si'a av butikken".
Jeg vet også hvor andre butikker pleier å ha fystikkene sine.
Det er ikke "rett ved si'a kassa og der siggen er".
Fyrstikker er alltid ved servietter og lys!
Og det er i alle fall ikke jenta bak kassen sin jobb å løpe rundt i en selvbetjent butikk for å finne fyrstikker til deg.

Du skal være glad for at jeg ikke var sulten der jeg stod...
Da kunne det gått riktig ille.

Mvh
frøkna med det olme blikket bak deg

PS: Ja, du hørte meg fnyse. Og ja, det brede smilet jeg sendte deg da du snudde deg for å se om du hørte et fnys, var ren og skjær spydighet.