Skobytte

Kjæresten stakk akkurat ut for å skifte dekk på bilen sin. "Vi spiser om 20 minutter" var beskjeden jeg fikk i det han gikk ut.

20 minutter på å skifte dekk?!

Jeg har enda til gode å avpigge bilen min. Foreløpig kjører den rundt med knatrende dekk, klar til å betale piggdekkavgift any time.
For bare tanken på å skifte dekk igjen nå gjør meg kald og varm på samme tid...

Jeg husker så alt for godt da Lotta og jeg skiftet dekk på bilen hennes i oktober.

Snøen dalte så fint og lett ned, og la seg for første gang denne høsten.
Jeg hadde akkurat kjørt fra Oslo til Frogn i snøføyke, og var svært lite fornøyd. Min kjære venninne skulle kjøre motsatt vei morgenen etter, men hadde bare sommersko på bilen sin.
Noe måtte gjøres!

To unge kvinner skulle legge om dekk.
Ingen staute karer ville eller kunne hjelpe oss.
Vi var overlatt til oss selv...

Det startet i grunn bra.
Vi fikk opp mutrene på første dekket, fikk hjulet av, nytt hjul på.

Andre hjul ble verre.
Det hadde begynt å skumre, og vi så mindre og mindre.
Lotta hentet hodelykten sin, og jeg skrudde ut hjulet.

Hjul tre ble en nøtt.
Ikke fikk jeg av mutter tre, og hodelykten begynte å lyse dårligere.
Vi måtte be en forbipasserende mann om hjelp...

Hjul fire ble skiftet i skinnet fra et stearinlys, og jeg har sjelden følt meg mer feminin enn da jeg lå på alle fire foran venstre forhjul og sa "kan du flytte telyset slik at jeg kan se hva jeg driver med?"...

Vi brukte 2 timer.

Kjæresten brukte17 minutter...

Gjett hvem som skal få skifte dekk på min bil i morgen ;-)