9. mars 2006 gikk undertegnede på sin første visning med det for øyet å faktisk kjøpe seg en leilighet selv.
Ung, dum, blond og naiv som jeg var, trodde jeg at det største problemet ville bli å få banken til å ville gi meg lån...
Åh, som jeg savner det å være så naiv!
I morgen er det på dagen 11 måneder siden den første visningen.
Og her sitter jeg. Enda.
Som leieboer i en sokkelleilighet, med tidenes dyreste strøm, verdens dummeste planløsning, men dog områdets billigste husleie og hyggeligste utleiere.
Jeg har vært på ca. 100 visninger (I kid you not!).
Vært med i 10 budrunder, men gitt opp før budrunder omtrent like mange ganger.
Jeg har lært hva gjenboere er, jeg vet at det er et dårlig tegn når vegger "gir etter" på våtrom; det kan tyde kraftig på fuktskader, jeg vet at vippsikringer er bedre enn skrusikringer, jeg kan fortelle deg pinlig nøyaktig hvor solen går opp og ned i diverse områder i både Oslo og her ute, jeg har møtt enormt mange sleskete meglere, jeg har fått skryt for at jeg er flinkt til å fylle ut budskjema(!!).
Og jeg har lært hva forkjøpsrett er.
The hard way...
For la oss gå tilbake til statistikk igjen.
Antall visninger besøkt: ca. 100
Antall budrunder deltatt på: ca. 10.
Antall budrunder avsluttet før påbegynt: ca. 10
(ja, det er mye ræl der ute -det er jaggu mye som ikke er verdt å by på en gang!)
Antall budrunder vunnet: 3!!
Antall leiligheter mistet på forkjøpsrett: 3
Antall leiligheter kjøpt til syvende og sist: 0 :-(
Ja, jeg har mista 3 leiligheter på forkjøp. Tre!?
En dustete regel som henger igjen fra attenhundreogbrødmangel, en tid da man måtte være med i OBOS for å få kjøpt seg noe som helst i Oslo.
En regel som er så latterlig gammeldags og så ufattelig urettferdig at den mangler sidestykke.
Jeg har prøvd å melde meg inn i OBOS for å få ansinitet slik at jeg ikke skulle miste leiligheter. Uten at det hjalp nevneverdig...
For jeg, med mine 7 måneders medlemsskap (som for øvrig sikkert ikke er gyldige lenger en gang, for jeg kom på at jeg har glemt å betale regninga for 2007... Unnskyld, OBOS! Men det er ikke akkurat som om jeg har fått så mye for de 500 kronene i året enda...) har unektelig litt lite å fare med, når Vibecke kommer med 19 års medlemsskap ("det ga vi henne til dåpen det, vet De") og snapper leiligheten JEG har forhandlet fram pris på -uten en gang å ha sett den før hun kjøper den!?
Så jeg har gitt opp alt som heter OBOS-leiligheter (men tro meg; en vakker dag kommer jeg med 35 års medlemsskap, en stokk og femti katter og SNAPPER!), og sikter meg inn på andre jaktmarker.
Ikke at det går så mye bedre...
I går var jeg på min (foreløpig) siste visning.
I Drømmeleiligheten.
Kan jeg kalle meg huseier i dag?
Nei!
Hater jeg mennesker med alt for mye penger, lån til pipa og litt til (at de tør) og overopphetede budrunder?
Ja!
Og jeg har et lite hjertesukk i den anlendning:
Kjære finans-Kristin.
Hvis du leser dette;
det er så langt ingen ting som tilsier at noe som helst er forandret for den aktivt søkende på boligmarkedet med den nye såkalt 24-timersregelen.
Du ønsket å legge lokk på det du kalte et "overopphetet boligmarked". Dessverre har du ikke lykkes med det. Og ikke tror jeg du vil nå målet med den nye loven heller...
En elefant går svanger i 12 måneder.
Jeg frykter at jeg må ha boligdrømmen i magen mye lenger enn en elefant har elefantungen der...
8. januar 2007
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar