Takk, men nei takk!

Det laver ned igjen.
Det er på ingen måte i nærheten av mengdene vi hadde for et år siden, men likevel er det allerde nok til at jeg fnyser og stønner og har måket på meg senebetennelse (nuvel, den er jo der på permanent basis, men blir dog ikke bedre av dette tullet...), og bilen min har allerde forsøkt skli av veien tre ganger på èn kjøretur i dag (og nei, det var ikke på grunn av sjåføren).

Riktig.
Vintern har kommet til et sted nær deg.
Eller nær meg.
Og jeg hater hvert sekund jeg må tilbringe utendørs!

Snø.
Jeg hater det!
Jeg skjønner ikke konseptet; det er kaldt, det er vått, det er i veien, det må fjernes, det er tungt, det er glatt, det gir kaos... det eneste positive jeg kan se med snø, er at det lyser opp mørke vinterdager, og at det gir julestemning.
Sistnevnte er for seint nå, og om så var at man ønsket julestemning, så kunne man vel heller kjøpt sånn kule som man kan snu på og så daler det snø pent ned inni den. Disse finnes, fascinerende nok, også som datamus nå, så slå deg laus!

Snø rimer på blø, dø og kø. Alle tre tingene er mindre trivelige ting (sistnevnte kan lett føre til både punkt en og to hvis du treffer meg på en riktig dårlig dag...).
Bør man ikke ta et hint?

Hadde det ikke vært for at man var Selvstendig Quinde og ansvarlig for å tjene sine egne penger, hadde jeg herved krøpet inn i pysjen min, stengt verden ute, sørget for at vannkokern konstant var fyllt med vann slik at jeg hadde tilgang på te og/eller kakao når jeg måtte ønske det, puttet Narnia i spilleren og blitt inne til våren var her og jeg kunne hoppe lykkelig rundt i solen på bar asfalt med de herlige, søte vårskoene mine.
Det går jo ikke.

Da er frågan:
vil noen ha inspeksjonene (ja, flertall!) mine i morgen?

Hjertesukk

9. mars 2006 gikk undertegnede på sin første visning med det for øyet å faktisk kjøpe seg en leilighet selv.
Ung, dum, blond og naiv som jeg var, trodde jeg at det største problemet ville bli å få banken til å ville gi meg lån...
Åh, som jeg savner det å være så naiv!


I morgen er det på dagen 11 måneder siden den første visningen.
Og her sitter jeg. Enda.
Som leieboer i en sokkelleilighet, med tidenes dyreste strøm, verdens dummeste planløsning, men dog områdets billigste husleie og hyggeligste utleiere.

Jeg har vært på ca. 100 visninger (I kid you not!).
Vært med i 10 budrunder, men gitt opp før budrunder omtrent like mange ganger.
Jeg har lært hva gjenboere er, jeg vet at det er et dårlig tegn når vegger "gir etter" på våtrom; det kan tyde kraftig på fuktskader, jeg vet at vippsikringer er bedre enn skrusikringer, jeg kan fortelle deg pinlig nøyaktig hvor solen går opp og ned i diverse områder i både Oslo og her ute, jeg har møtt enormt mange sleskete meglere, jeg har fått skryt for at jeg er flinkt til å fylle ut budskjema(!!).
Og jeg har lært hva forkjøpsrett er.
The hard way...

For la oss gå tilbake til statistikk igjen.
Antall visninger besøkt: ca. 100
Antall budrunder deltatt på: ca. 10.
Antall budrunder avsluttet før påbegynt: ca. 10
(ja, det er mye ræl der ute -det er jaggu mye som ikke er verdt å by på en gang!)
Antall budrunder vunnet: 3!!
Antall leiligheter mistet på forkjøpsrett: 3
Antall leiligheter kjøpt til syvende og sist: 0 :-(

Ja, jeg har mista 3 leiligheter på forkjøp. Tre!?
En dustete regel som henger igjen fra attenhundreogbrødmangel, en tid da man måtte være med i OBOS for å få kjøpt seg noe som helst i Oslo.
En regel som er så latterlig gammeldags og så ufattelig urettferdig at den mangler sidestykke.

Jeg har prøvd å melde meg inn i OBOS for å få ansinitet slik at jeg ikke skulle miste leiligheter. Uten at det hjalp nevneverdig...
For jeg, med mine 7 måneders medlemsskap (som for øvrig sikkert ikke er gyldige lenger en gang, for jeg kom på at jeg har glemt å betale regninga for 2007... Unnskyld, OBOS! Men det er ikke akkurat som om jeg har fått så mye for de 500 kronene i året enda...) har unektelig litt lite å fare med, når Vibecke kommer med 19 års medlemsskap ("det ga vi henne til dåpen det, vet De") og snapper leiligheten JEG har forhandlet fram pris på -uten en gang å ha sett den før hun kjøper den!?

Så jeg har gitt opp alt som heter OBOS-leiligheter (men tro meg; en vakker dag kommer jeg med 35 års medlemsskap, en stokk og femti katter og SNAPPER!), og sikter meg inn på andre jaktmarker.

Ikke at det går så mye bedre...

I går var jeg på min (foreløpig) siste visning.
I Drømmeleiligheten.

Kan jeg kalle meg huseier i dag?
Nei!

Hater jeg mennesker med alt for mye penger, lån til pipa og litt til (at de tør) og overopphetede budrunder?
Ja!

Og jeg har et lite hjertesukk i den anlendning:

Kjære finans-Kristin.
Hvis du leser dette;
det er så langt ingen ting som tilsier at noe som helst er forandret for den aktivt søkende på boligmarkedet med den nye såkalt 24-timersregelen.
Du ønsket å legge lokk på det du kalte et "overopphetet boligmarked". Dessverre har du ikke lykkes med det. Og ikke tror jeg du vil nå målet med den nye loven heller...



En elefant går svanger i 12 måneder.
Jeg frykter at jeg må ha boligdrømmen i magen mye lenger enn en elefant har elefantungen der...