One size fits all?

Jeg har sommerferie.
Plan A var å ligge i hengekøya med en bok og slikke sol et par uker, før vi vender nesene mot henholdsvis den norske fjellheimen en uke, farlige London noen dager, og regntunge vestlandet en liten uke.

Det var en liten strek i regninga at sola viste seg totalt fraværende da jeg var gressenke denne uka, og sol + hengekøye har vært byttet ut med regn + sofa.
Ikke direkte forkastelig det heller, men brunfargen blir ikke mye å skryte av på det viset.

Men i dag kom sola!
Hurra, jubel og glede.
Jeg formelig løp ut på terrassen og bakset med hengekøya i det sekundet solen viste sitt blide åsyn.
Deretter løp jeg inn for å skifte til et passende antrekk, som jeg for anlendningen tenkte var bikini.

Det kom strek #2 i regningen...
For bikinien min var da virkelig ikke i skuffen sin... Jeg tittet meg litt spørrende rundt, helt til jeg ved en tilfeldighet kom til å titte opp i skittentøyskurven, og så den ligge der, i bunn. Aha, den var enda ikke vasket etter aktivitetsukas eskapader i badeparken, og var fortsatt full av klor (og andre ting som måtte være i det vannet... æsj!).

Lettere frustrert tittet jeg ut igjen. Sola var stadig til stede, men store skyer truet i horisonten. Skulle også denne sjansen til lettere oppvekking av komatøse pigmenter gå fra meg?!

Neisåmen!

Det er da jeg kommer på den.
Bikinien som fulte med den siste utgaven av Det Nye. Den brune, 70-tallsmønstrete trekantbikninien med knyting både her og der. Den jeg irritert hadde kastet i skuffen fordi de nok et år har valgt å sende en trekantbikini med trekanter på størrelse med et flagg og grelle farger.
Jeg fisket den ut fra skuffen.
Holdt den ene tråden mellom tommel og pekefinger, og stirret skeptisk på plagget.
Sukket et "jaokeida" for meg selv, og startet å knyte den på meg.

Og under over alle under -overdelen så i grunn ikke så verst ut.
Jeg står vel ikke i umiddelbar fare for å komme på lønningslistene til verken Elle, Shape Up eller Playboy med tøystykket på meg, men jeg ble riktig så oppglødd der jeg stod og oppdaget at 70-tallsmønter faktisk ikke var så ille, og bikinien i grunn var riktig så behagelig.

Så jeg tok på meg bikiniens del 2.

Og la meg si det sånn; mine tidligere omtalte naboer tror muligens at jeg er stein hakke sprø....
Først lo jeg så jeg holdt på å forgå.
Deretter bannet jeg som en sjømann.
Med verandadøren på vid vegg...

For jeg kan ikke for mitt bare liv se for meg hvilket bilde Det Nyes redaksjon har av norske kvinner (mellom 18 og 40) og deres kroppsfasong.
Eller hvordan i alle dager designeren av årets bikini mener at denne skal passe alle.

Selv er jeg forholdsvis "normal".
Jeg er relativt høy og smal, en størrelse 36/38, eller small til medium om du vil. Jeg har verken Jennifer Lopez' eller Jenifer Anistons rumpe, men er normalt bygget.
Jeg trener med (u)jevne mellomrom, jeg spiser mine grønnsaker og min frukt, og jeg kan (om jeg vil og tør) gå med årets korte olaskjørtmote (dog er det vel noget usikkert om jeg bør, alder tatt i betraktning).

Men den bikinibuksa fikk meg til å se ut som en elefant med en alt for liten badebukse... Den dekket praktisk talt ingenting, og uansett hvordan jeg forsøkte å knyte den sammen, ville jeg endt opp i en marje med tiltale for blotting om jeg hadde våget meg ut av huset med den på!

One size fits all?
For å sitere OleM; tro'kke det!

Hvis det er noen normalvektige i dette landet over 16 som får på seg Det Nyes bikini, vil jeg gjerne at de legger igjen et pip her.
Jeg har både årets og fjorårets bikini til deg, om du ønsker flere...