Frøkenflaks

Det er sommer, det er sol, jeg har ferie... Sukk, kan man be om mer?
Tja, littegranne flaks når man er på tur hadde vel ikke vært å forakte...

Jeg vet ikke helt hva det er, men jeg av en eller annen merkelig grunn har mine feriereiser en tendens til å bli preget av det man at best kan kalle uflaks. Jeg vil kalle det en forbannelse. Eller, som jeg freser når jeg står oppe i det; "typisk min flaks!?" Vi kan kalle det Frøkenflaks fra nå av.

Sommeren 1998 var jeg ferdig på videregående, og påfølgende høst skulle jeg starte på folkehøyskole. Jeg og C bestemte oss for å ta en skikkelig ferietur, og bestilte allerede i februar billetter tur/retur Athen. En måned i Hellas, øyloffing, med kun flybilletter bestilt. Vi gledet oss som små barn.
Vi jobbet masse for å tjene opp penger til turen, og laget felles reisekonto.
Så, en ukes tid før vi skal reise, blir det streik blant flygeledere (? Piloter? Kabinansatte? Flystreik!). Ingen sas-fly gikk, hvilket var det vi skulle reise med, og rådyra ble gode for to søte jenter som desperat lengtet etter sommer og sol og blått vann.
Lang historie kort: billetter var bestilt gjennom Kilroy Travels, og vi hadde mellomlanding i Brussel på vei ned. Vi dro til Kilroy to dager før avreise og spurte hva vi skulle gjøre?
"Enten ha is i magen og vente og håpe, eller avbestille billetten fra Oslo til Brussel, satse på tog dit, og ta fly derfra til Athen."
Vi valgte siste forslag.
Bare for å komme ut fra NSB med billetter til toget neste morgenb, og motta telefon om at flystreiken var over.
Jaja, det var ikke stort å gjøre med det, så vi pakket og satte oss på toget.
18 timer på tog, ble vi fortalt.
Tre bytter; i Køben, i Hamburg og i Liege.
Vi kom oss til Hamburg...
Men da var toget vårt videre forlengst gått, da vi var to timer forsinket pga en baugport som var vrang. Neste mulighet var neste morgen, og ankomst i Brussel ville da være etter at flyet vårt skulle gått.
Vi albuet oss vei til servicepoint gjennom horder med illsinte fotballfans som skulle til Paris og se VM. Vi slang flybillettene våre på disken og fortalte Günther hva som var ståa. Han svarte med det eneste ordet jeg kan på tysk, og jeg vet at det ikke er pent.
Natten ble tilbragt på gulvet på jernbanestasjonen i Hamburg. Toalettet som var åpent var definitivt ikke lukerativt lenger da vi oppdaget at det var også brukt som sprøyterom.
Til slutt fikk de oss på et fly fra Hamburg til Brussel, og vi rakk flyet vårt til Athen.
Resten av turen gikk i grunn som en drøm, med unntak av en gal tysker, en sint greker og litt annet snacks man må regne med.

I vinter bestemte L og jeg oss for at vi ville til Dublin. Vi undersøkte muligheter, og endte til slutt opp med å bestille tur i forbindelse med fridagene rundt Himmelspretten. Fly og hotell, alt forhåndsbestilt og betalt. Avreise var etter jobb på onsdag, og vi skulle mellomlande i Frankfurt (logisk nok...). Tre hele dager i Dublin!! Joy :-)
Nok en lang historie kort; flyplassen i Frankfurt er stor!!
Forsinkelser er ikke gunstig.
Du vet at du har løpt alt du kan når du har blodsmak i munnen når du leverer billetten din i gaten...
Men det stoppet ikke der.
For hadde hotellet registrert bookingen vår?
Nei.
Hadde de ledig rom til oss?
Nei.
Var klokken litt på hel natt da vi kom fram?
Ja.
Hadde det vært landskamp i fotball i Dublin den kvelden?
Japp.
Var det ledig rom i noe herberg til oss i Dublin den natten?
Nei...
Vel, Josef og Maria fikk etter sigende lov til å sove i stallen.
Vi fikk lov til å sove på gulvet (!!) i hotellets TV-stue. På ei dyne. Ikke hodepute ("we have none left"), ikke madrass, ikke noe. Bare gulvet, med det typiske irske lodne (og sikkert møkkaskitne) vegg-til-vegg-teppet.
Det ble en natt med særs lite søvn, men vi fikk da rom neste morgen. Resten er en sak mellom reisefeber og oss...

Forrige uke var jeg på hyttetur opp forbi Nesbyen. Været var topp, turen var knall.
Og på returen fikk jeg grini meg til å se ulv (uvl) på Langedrag.
Dårlig trekk!!
For vil bilen starte da vi skulle kjøre hjem?
Nei.
Den ville liksom ikke hoste seg i gang...
Og da den endelig ville det, presterte den å stoppe i fart på vei ned fra Langedrag...
Da vi endelig trilla den ned på flata, i den tro at det ville være greiere å starte den igjen der, hadde vi til alt overmål brukt opp batteriet.
M'hm, dritmange bensinstasjoner og verksteder i langs den veien...
Kjempeenkelt å få hjelp til dette en søndag i fellesferien...
Og når startkablene til snille Langedragsmannen smeltet i forsøk på å gi oss kunstig livredning, skjønte vi at vi var rimelig ute og kjøre -eller snarere tvert i mot...
Vi fikk se ulv da. Av mass.
Men returen ble lang. Vi startet fra hytta 11.15.
Jeg var hjemme 00.45.
For de uopplyste, kan jeg informere om at den turen vanligvis tar ca 3 timer...

Om ikke annet gir Frøkenflaks gode historier til ettertiden, da...