Søndag

Vi våkner tidlig, ligger i sengen og bare prater en stund. Det er så godt å ligge på armen din, kjenne varmen fra kroppen din, høre stemmen den dype stemmen din tett inntil øret ditt. Du er så nær, og jeg er udelt lykkelig.

Vi står opp. Går på badet, og du spruter kaldt vann på meg sånn at jeg hyler høyt. Jeg forter meg å ta igjen, og det hele ender i en lekeslåsskamp... vi kysser hverandre, og jeg kjenner at jeg er så glad!

Frokost i sofaen, med sånne toasts som vi fikk på Grand Canaria i jula for snart to år siden. Vi drikker kaffe og du leser litt høyt for meg fra boka di, mens jeg leser ferdig det jeg ikke rakk å lese i Magasinet på lørdag. Jeg setter på en cd av Eva Cassidy, den med Kathy's Song på, og det er bare rolig søndagsstemning. Og mens jeg svinser litt rundt og sjekker mailen min, nynner litt med Eva, rydder litt, ligger du på sofaen fordypet i boka di. Du ser av og til på meg, smiler, før du titter ned i boka di igjen. Hjertet mitt fylles med ømhet, og jeg kjenner at jeg vil ha søndag for evig og alltid.

Det går mot kveld, og du skal dra. Hjem igjen. Jeg kjenner at jeg ikke vil det, at jeg ikke er klar for det enda. Prøver å holde deg igjen så godt jeg kan. "Bare ti minutter til!" ber jeg tynt. Du blir ti minutter til. Vi gjør ikke noe spesielt, snakker nesten ikke en gang. Ser litt på tv bare, du stryker hånda di over håret mitt, og jeg krøller beina opp i sofaen og murrer som en katt. "Bare litt til?" ber jeg desperat når du reiser deg og går mot gangen. Men du har bestemt deg -du har halvannen time i bil før du er hjemme, og en del å gjøre klart til morgendagen, så det er ingen bønn. Jeg følger deg til døra, klemmer kroppen min så hardt inntil din at jeg et øyeblikk tror jeg kan klare å lime meg fast til deg. Snuser inn lukten av deg, og kysser deg intens mens jeg hvisker "jeg elsker deg". Jeg står i døra og ser etter deg der du går til bilen. Og i dèt du setter deg inn i bilen kjenner jeg at jeg nesten ikke holder det ut. Løper i sokkelesten ut på den våte asfalten, river opp bildøra di og kysser deg en gang til. Du stryker meg over kinnet, ser på meg og sier "rare jenta mi -i sokkelesten?! Er jo bare 5 dager til vi sees igjen.", før du kysser meg ømt. Jeg går tilbake til døra, står og ser på deg der du fester bilbeltet, setter nøkkelen i tenningen, stiller radioen, vrir om tenningen og rygger ut av parkeringsplassen. Jeg smiler mens jeg vinker til deg, og slenger slengkyss etter deg. Og når jeg bare ser baklyktene dine i svingen snur jeg og går inn igjen. Det er lys og varme i leiligheten min, men likevel er det mørkt og kaldt... Jeg kjenner ensomheten og den triste følelsen spre seg i hele meg. Jeg savner deg allerede!

Jeg hater søndager minst like mye som jeg elsker de...