Roteloft

Det er helt utrolig hvor mye unyttig jeg kan klare å lagre på loftet. På loftet hos mamma har jeg sikkert skolebøker fra 1. klasse på barneskolen. Nåja, hvorvidt det er jeg eller mamma som faktisk har tatt vare på dem kan jo diskuteres... På hybelen har jeg ikke loft, heldigvis. Eller, dvs jeg har jo det, men der bor SA og B med rottweileren Ina. Men intet loft å stue unna unyttige ting på, ei heller en kjellerbod å snakke om. Men jeg har mye unyttige ting likevel, da.

Men det er ikke bare på "ordentlige" loft jeg har mye unyttig. Det samme gjelder vel for det mentale loftet også... En ting er at jeg er en jævel på å lære meg navn, det kan i alle fall come in handy når jeg nå står på spranget inn i et yrkesaktivt liv som lærer. En annen ting er at jeg kan tekster som Fader Vår, Trosbekjennelsen, og et uvisst nummer salmer på rams, selv om jeg ikke er medlem av Statskirken og ei heller den ivrigste kirkegjengeren. Men hei, det er mye av det som, etter min mening, bør kategoriseres under ”allmennkunnskap” så lenge vi har statskirke og en kristen formålsparagraf i skolen. Og jeg skal innrømme at det kanskje ikke er så unyttig som det kan høres at jeg faktisk kan prosedyren rundt valg av ny pave (og at jeg faktisk kunne det før Hans Hellighet Pave Johannes Paul II døde), det er jo tross alt historie. Det samme gjelder for Maria Stuart, at jeg vet at de måtte bruke tre forsøk på å få kappet av henne hodet fordi bladet i giljotinen var litt sløvt, og at hun hele tiden ba mens de kappet. Og at hverdagen i pc’ens tidsalder har blitt litt enklere av at jeg har lært meg diverse hurtigtaster, også på Mac, er ikke til å stikke under en stol. Men at jeg fremdeles går rundt og husker telefonnummeret vi hadde i Bærum for 10-12 år siden og de tre (3!!) ulike telefonnumrene til skolen jeg jobbet på før jeg begynte i Sogndal eller at jeg kan postnummeret til Skarnes og Son, to plasser jeg er særdeles sjelden (les: close to never) i hodet, bursdagene til folk jeg ikke har sett siden forrige århundre osv, osv -det er virkelig helt utrolig unyttig! Og hva verre er; hvorfor kan jeg dét, men å lære meg forskjellen på post-alveolar stops og fricatives klarer jeg pokker ikke?! Eller hvorfor glemmer jeg alltid hvor jeg har lagt nøklene mine? Og kjennetegnene til gerund sitter liksom ikke stort mer enn tre timer av gangen… (nå hører jeg pappas stemme i bakhodet; ”mengetrening, Fryd, mengdetrening!” sier han…) Jeg har en mistanke om at det nå er fullt, at jeg må begynne å kaste ut ting derfra dersom jeg skal klare å lagre mer. På tide å rydde på loftet, kanskje?

Apropos rydde på loftet; jeg mistenker for første gang mamma for å faktisk gjøre alvor av planen om å flytte fra barndomshjemmet mitt. Det har hun snakket om i ti år eller noe, men C og jeg har vel aldri helt trodd på det –vi har fnist mye av det og jattet med. Men nå har hun (mamma, altså) faktisk begynt å rydde på loftet… typ kaste ting. Og de har flytta mye av tingene til nyleiligheten. Det er nesten så jeg tror på dem når de sier at de skal flytte dit… Det er egentlig litt skummelt. Ikke at jeg noen gang kommer til å flytte hjem igjen, men tanken på å ikke kunne bo der mer, er bittelitt vemodig... En æra er omme, liksom.

Jeg tror kanskje det kalles "å bli voksen"...

Jeg hater sport på tv!

Virkelig. Selv om hate for mange er et sterkt ord. Men det er det jeg gjør... Jeg mener, jeg betaler lisens i dyre dommer til nrk, men hva får jeg igjen? Bare dritt.

Nåja, det skal sies at det går tidvis en del bra på tv, og en annen (dog viktig) faktor er at man ikke må se mye på tv, snarere tvert om. Men jeg synes det hadde vært greit å faktisk ha muligheten. Ikke som i dag, da 90% av alt på både nrk og tv2 er sport. Det er rally, sykling, fotball, nyheter og sporten (dette er annonsert som ett program), avløst av sportsextra (siden det har vært så lite sport fram til da... Og forøvrig skriver vi vel ikke ekstra med x på norsk, gjør vi vel?!?). Også det på en søndag?!? Hva annet kan en fattig studine gjøre, annet enn å se på tv? (Nei, jeg ønsker ikke svar fra foreldrene mine (eller andre snusfornuftige mennesker) på den utallelsen!) Nrk er ikke det spøtt bedre. Der er det så mye fotball i dag at de ikke en gang har anstendighet nok til å sende søndagsfilmen?! Argh!

Men okey, jeg er inneforstått med at fotball er en stor greie for omtrent halvparten av Norges (eller for den del hele den vestlige verdens) befolkning, forstå det den som kan (yey, 22 mann som slåss om ei flådd, vrengt ku...). Men må virkelig landets to eneste riksdekkende kanaler sende alle kampene i tillegg til reprise av høydepunktene? Og siden de på død og liv tydeligvis må gjøre det, hvorfor kan de ikke da kutte ut rallyen og syklinga? Alt med måte, liksom... Jeg er klar over at ikke alle liker Cæsar og Friends og sånne ting, men en god blanding hadde vært greit.

Just my humble opinion...

Frøken Rødpenn

Jeg studerer for tiden engelsk grunnfag, og burde vel i teorien ha mer enn nok å konsentrere meg om språklige der. Men akk nei... For jeg er jo (som de fleste sikkert vet) veldig glad i å skrive. På norsk. Og jeg er veldig glad i å lese og skrive korrekt norsk. Dessverre er det alt for mange der ute som så aldeles ikke er like nøye med den korrekte norsken, til min tidvis store fortvilelse. Noe som dermed gjør at jeg bryr mitt søte lille hode med alskens funderinger rundt det norske språk, og alt for mange nordmenns noe slepphendte holdning til dette. Som for eksempel orddelingsfeil. Jeg mener, er det så vanskelig å skjønne: Vi har ikke orddeling på norsk! At det dumme word-programmet som er innstallert på pc'er rundt omkring ikke har fått det inn, og dermed lager en ekkel rød strek under ordene er én ting -det har jeg lært meg å leve med. Men at folk ikke kan fatte og begripe at meninger kan forandres av slik språklig uvitenhet er meg en gåte. Ett eksempel: Det mange spiser til påske er lammelår, ikke lamme lår. Lammelår er lår av barnet til sauen, mens lamme lår på sin side er lår der følelse og bevegelsesevne er forsvunnet. Hva slags skapning det er som som har lamme lår sies det ingen ting om, så du skal ikke ta forgitt at du faktisk får sauebarn på tallerkenen dersom du spiser mat fra et sted som skilter med sistnevnte. Eller så suger personalet som har skrevet plakaten/ menyen bare i norsk... Men uansett. Det jeg har lurt litt på i det siste er bruken av i og på når det snakkes om stedsnavn (i ett ord. Ikke steds navn!). For mens en del av bruken er logisk; man bor i en by, et tettsted eller en dal (i Trondheim, i Stryn, i Sogndal), men er på en øy eller en topp (på Karmøy, på Glittertind), er det andre ganger jeg ikke skjønner inkonsekvensen. Nok en gang et eksempel: Jeg er oppvokst i Bærum, men har søkt jobb på Skedsmo... Hvorfor er det forskjell der? Det er begge kommuner, de ligger ca like langt utenfor Oslo (på hver sin kant, men det spiller da virkelig ingen trille), og de ligger verken i en dal eller på en øy. Likeledes er man i Loen, en bitteliten flekk rett utforbi den litt større overnevnte plassen Stryn, mens man er på Leikanger og Hafslo, som heller ikke er store plassene. Kan noen forklare meg hva som er greia? Vær så snill... Finnes det noen språklig god forklaring, eller til og med noe så vakkert som en regel for det?

Kan forøvrig nevne at den åh så søte valpen de som bor oppe har gått til anskaffelse av med tid og stunder skal bli en rottweiler. M'mm... Så Knudsen og Ludvigsen kan gå å legge seg; de hadde bare en grevling i taket (greveling-grevelang). Det er da ikke noe, jeg har biller på badet og rottweiler på loftet... Men varmtvann igjen :-)
Forøvrig er det vel kanskje like greit at jeg ikke har grevling i taket, så redd som jeg er for de. Og for slanger, en frykt som forøvrig er grunnen til at jeg sitter på datalaben og blogger nå... Kan Fritjof Wilborn være så snill å slutte å la disse menneskene som gjør hva som helst dille med slanger på tv i beste sendetid?!? Jeg takler det ikke!! Grmf...

Hadde første kjøretime i dag. Gikk bra; traff ingen, verken biler, dyr eller folk ;-) Alle, både myke og harde trafikanter i Sogndal advares herved mot å bevege seg ute neste tirsdag mellom 12.45 og 14.15.

Min barndoms dal...

Jeg er fra Bærum. Jada, et uomtvistelig faktum, men et faktum jeg i tur og orden har prøvd å benekte, forklare og bortforklare… For Bærum er vel ikke akkurat den kommunen i landet med best rykte på seg. Jeg har hørt min dose ”Bærum-blærum”, ”rikmannsdatter” (for øvrig min favoritt; pappa’n min er lærer… ), ”soss” og ”snobb” (for motbevis på de sistnevnte anbefaler jeg at noen graver opp klassebildet fra 9. klasse og sammenlikner meg med de andre i klassen… Den eneste med bestefarsskjorte fra UNO, strikkejakke og uten sminke.). Og jeg er den første til å støtte opp under alle de fordommene folk rundt om i det ganske land har om hjembygda mi, for Gud hjelpe meg så mange sosser og snobber og rikmannsdøtre/-sønner og blærer jeg har truffet på min vei gjennom oppveksten i den bygda. Det har vært høy krageføring og diverse pannebånd og skjerf, mange fete biler, fester i svære villaer, hytte ved sjøen, på fjellet, på landet (hvor er dette ’landet’ der alle har hytte, eller landsted, forresten? I nærheten av Påskefjellet og Syden, kanskje?) osv, osv. Men jeg har, siden jeg tok til vett og flyttet ut av bygda i en alder av 19, hele tiden jobbet hardt for å tilbakevise at jeg er ”typisk Bærum”. Med, om jeg får si det selv, ganske stor suksess. Nederlandske Margreet (på folkehøyskolen) ga meg det beste skussmål i så måte da hun skrev i minneboka mi at ”jeg vet ikke hva ’å være typisk Bærum’ er for noe, men hvis du er det så er det ikke noe dumt!”. Og det sier de fleste; ”du er jo ikke typisk Bærum, Fryd”. Og takk og lov for det, might I add. For jeg misliker virkelig stort alle –en-endingene og alt ”villa, Visa og pappa”-snakket. Jeg grøsser når Idol-Christian fra Haslum (han ”kjekk-og-grei-fyren” som ikke er utpreget flink til å synge, men som sjarmerer alle fjortisene med Bærums-looken sin) sier i avisa at påskeferien skal enten tilbringes på Geilo eller på Hankø, for ”vi har hytte begge steder”. Blæh!! Og ”alle” skal gå på dyre privatskoler i utlandet, og ”alle” skal bli økonomer eller reklamefolk, og aller helst være sin egen sjef innen de har fylt 30, eller i det minste daglig leder i fars firma. De drikker latterlig dyre drinker på utesteder i Oslo med dress-kode og sykelig høy cover, en by de for øvrig ikke har vært lenger unna enn Gardermoen (med unntak av de som studerer i Trondheim, Bergen eller utlandet). (Hva er sjarmen? Jeg vil mye heller drikke billig øl på en brun pub iført olabukse og sneakers…) De snakker kunstig, og jentene bruker ofte alt for lange vokaler i ord; ”Heeeeeiiiiii!”, ”Neeeeiiiii?!” ”Kuuuuuuliiiiii!” (et ord jeg for øvrig sluttet å bruke da jeg var 12…), alt dette med skingrende, hvinende stemme, og litt ”I’ve got elbows”-fakter. De typiske Bærumsjentene (og jeg vil poengtere at dette ikke gjelder mine venninner, for like barn leker best!) minner i all hovedsak om Pia Haraldsen (*grøss* ), mens alle gutta i videregåendeskolealder (+/- noen år) er kloninger av Idol-Christian (dette gjelder da selvsagt ikke mine kamerater). Felles for begge kjønn er at alle likner på hverandre i ord, fakter, stil og utseende. Hehe, husker da vi pleide å gå på WestPoint at alle dansa helt likt, ingen turte skille seg ut. En gjeng kloninger på dansegulvet –stilig…

Men til tross for denne kraftige avstanden fra denne (u)kulturen sniker det seg av og til enkelte Bærumsfakter inn i mitt liv og virke. Jeg skjønner ikke hvordan det skjer, men det skjer. Jeg liker det ikke, vil aller helst unngå de, men like fullt så er det der i enkelte situasjoner. Ta for eksempel klær. Det er ingen som skal beskylde meg for å være snobbete, det er ikke stort andre merker å spore i klesskapet mitt enn Vero Moda og Hennes & Mauritz. Men det er heller ingen i hele denne verden som får meg til å gå til forelesning i joggebukse (unntaket var i krø i fjor). Der går grensa, liksom… Det samme med sminke. Det er ikke det at jeg går med full krigsmaling på hver eneste dag, jeg sluttet med det for noen år siden, og sminker meg meget diskret selv til fest. Men jeg går da ikke ut av huset (knapt nok på trening) uten sminke?! Min bedre halvdel har også tidvis kommentert at jeg får ”Bærumsuttrykket” i enkelte situasjoner, som for eksempel hvis offentlige toaletter ser ekle ut, maten jeg får servert ikke ser fresh ut eller liknende. Og jeg vet selv at jeg virkelig hadde Bærumsfakter da jeg måtte sitte ved siden av en meget korpulent, svetteluktende mann som smattet mens han spiste Bilar på toget fra Fredrikstad til Oslo, jeg ga ham både ufine blikk og rynket på nesa. Og når det kommer til mobiltelefoner er jeg kravstor i forhold til design og utseende; vil ha de lekreste. Men det kanskje aller mest framtredende Bærums-trekket mitt er kanskje den overnevnte forfengeligheten min, det at jeg ikke går ut i joggebukse og uten sminke med mindre jeg skal på trening… Noe som innebærer at jeg stort sett dusjer hver dag, og vasker håret minst annenhver. Jeg føler meg rett og slett ekkel hvis jeg ikke har dusjet; ufin og ufresh… Which brings me to today’s problem: Ødelagt varmtvannstank. Å skulle gå et helt døgn uten dusj er ikke ønskelig, to døgn er uaktuelt. At jeg nå har vært uten varmtvann siden fredag morgen, og ikke får varmtvann før tidligst senere i kveld gjør det hele ulidelig… For selv så avhengig jeg er av dusjen, nekter jeg å dusje i kaldt vann. Æsj, så irriterende det er å være fra Bærum…

Så jeg vil ha dusjen min i orden igjen. Det gjør nesten ikke en gang noe at det er mugg i hjørnet på den og biller langs den mugne lista, bare jeg får varmt vann igjen.

Vær så snill… På forhånd tusen takk (man er da godt oppdratt når man er fra Bærum).

/ai æm b):d/ (this can't possibly be correct...)

Søndager er egentlig ganske kjedelige dager. Jada, jeg vet at jeg ikke skal klage nå, for jeg kommer til å syte tilsvarende mye når eksamensperioden nærmer seg. Da kommer jeg til å si at "åååå, jeg vil ha en søndag der jeg kan gjøre ingenting!" Men den tid den sorg, nå er det søndag, og jeg kjeder meg! Egentlig burde jeg sittet hjemme i sofaen min og lest "Ah, but your land is beautiful", en bok jeg skal ha lest ferdig til i morgen... er ikke i nærheten en gang! Har kommet til side 15, det vil si at jeg har ca 200 sider igjen... Hm... går ikke det, vettu! Men da tenkte jeg at siden jeg allerede var så ute å kjøre med lesinga, kunne jeg like godt skakkjøre det fullstendig. Så her sitter jeg og blogger i stedet. Lurt... Ikke for det, jeg må skryte litt; jeg har faktisk gjort fonetikk i dag! Woohooo :-) Drevet med trascription, helt frivillig. Og det sykeste av alt det syke; jeg synes faktisk det er litt gøy... *rødme* Hvor sært er ikke det da?!

Røynda #2-2005 er ute. Kom på fredag. Og med min tids saftigste oppslag. Men det virker ikke som om noen registrer det... Det skuffer meg litt. Nåja, vi velger å forklare det med at det er helg, så folk har ikke rukket å se det enda, så reaksjonene kommer i morgen. Jadda, lov å leve i trua, right? Blarf... *forbanner alle ikke-engasjerte glasurstudenter*

Husdyrsituasjonen i heimen er uendra. Nå har jeg ikke vært hjemme mer enn to timer på et døgn, men har likevel rukket å la to kaffedyr slippe unna. Den ene fikk lov å gå uten at jeg gadd bry meg nevneverdig. Den andre pilte bak dokostene (legg merke til flertallsendingen her... Yez, vi har to (2!!), en hver fra "tidliger samboerforhold". Er vi jenter, eller?!). Og turte jeg å flytte de, da? Nope! Vi flytter ikke på noe på det billebefengte badet, gjør vi vel? Dro på datalaben i stedet, jeg... Og hva varmtvann angår, har jeg ikke fått tak i de oppe og hørt om det er noe liv i den tanken eller ikke enda. Noe som forsåvidt var en medvirkende årsak til at jeg akkurat (+/- noen timer...) har kommet fra fjelltur; har tilbrakt det siste døgnet hos Kjæresten. Smal seng, men billefritt bad med varmtvann. Genialt :-) Denne lille "hytteturen" førte også flere goder med seg, blant annet har jeg nå fått lagt ut litt linker på bloggen min (fiiiine bloggen), jeg har fått tak i sangen "Beautiful Girl" (fiiiiiiiine sangen :-) Blir i så godt humør av den!), og (needless to say, but still) jeg fikk kjærestetid med Kjæresten. Vi så blant annet lørdagsfilmen på TV3; "Den grønne mil". Jeg har sett den før, så den da den kom på kino, og den er helt sinnsykt bra. Burde vel vært på den "mine favoritter"-lista mi... Synes Tom Hanks spiller dritbra i den, og han som spiller John Coffey er så herlig. Det er en fin, morsom, trist og grusom film; alt på en gang. Må ses!

Paven er død, da. Jeg er ikke katolikk, så egentlig skulle det vel ikke bry meg. Men det gjør det. Jeg synes det er litt trist. Samtidig er jeg glad på hans vegne, for han har da virkelig ikke sett bra ut den siste tiden. Og du pensjonerer deg ikke fra Pavetittelen, den dør du fra -ferdig med det... Så han har liksom blitt slept ut og rundt omkring i ett kjør, uansett hvro dårlig han har vært, stakkars gamle mannen. Men nå har han fått fred, og hvis det finnes en høyere makt, har vel Hans Hellighet ganske god forkjørsrett på turen opp til himmelrik... det får en tro. Og jeg er ganske sikker på at han har det bedre der enn han hadde den siste tiden her. Måtte han hvile i fred.

Jeg nevnte over at jeg har fått til å legge ut linker. La ut link til Glemmeboka blant annet. Bruk den! Det er Ole Martin og en kamerat av ham som har kommet med den geniale ideen det er å lage en glemmebok hvor man kan skrive inn ting som er eller burde vært glemt, så vet man liksom hvor man har de. En søt og morsom sak, vel verdt å i det minste lese i for de som ikke tør å bruke den. Neste ledd i "Frøken Fryd lærer seg å gjøre bloggen sin fin" må nå være å lære seg å legge ut bilder. Any ideas on how to do that? Disse mottas med takk. Og apropos takk; Tusen takk til OleM for suveren forklaring over hvordan jeg skulle gå fram for å legge ut linker! Det var superenkelt, jo (i alle fall når jeg bare kunne sitte og se på at Kjærsten gjorde det for meg... *rødme*).

Hybellivets gleder...

Det er lenge siden jeg har skrevet noe nå. Veldig lenge siden... Har vært påskeferie, og i og med at selv mor og stefar har funnet ut at internettilgangen i hjemme ikke holdt mål, er der ikke noe slikt lenger. De har riktignok gått til anskaffelse av bredbånd (her anbefaler jeg fem sekunders stillhet over dette fantastiske faktum) i nyleiligheten, men jeg tilbrakte ikke stort mer enn 4 timer der i påsken, noe som var akkurat nok til å lese kommentarer på prosjektet vårt (huff da), sjekke mail, og ordne til -og spise- middag med tante, onkel og bestefar. Så blogging ble nedprioritert (med unntak av en ca to linjers kommentar på OleM sin...). Men nå er jeg i alle fall tilbake i eplebygdi, og bloggeklar som aldri før ;-)

Påsken har egentlig vært en stille og rolig affære. Var stort sett i Blærum, med en god del dagsturer til Oslo for å møte gamle kjente. Og så var det pølsefest på Narvesen, så da var jo lykken stor ;-) Tok en liten tur til Hankø siste helgen, måtte ned og sjekke paradiset til C-var jo helt herlig der, også så bra vær som vi hadde! Bra helg :-) Fortsatte derfra og inn til Fredrikstad der Kjæresten var syk og svak etter å ha vasa rundt i Oppdal på nattestid i bare genser... Ble der til mandag, og tirsdag var jeg på jobbintervju. Mitt aller første seriøse jobbintervju. Måtte komme med pedagogiske utgreiinger og sånn... skummelt, men gøy. Blir spennende å se om jeg får den...

Any who, onsdag dro vi opp hit, og her er jeg altså. Jeg er ganske fornøyd, for det har blitt skikkelig vår siden sist, de to siste dagene har det vært knallvær og sååå fint ute. Humøret stiger betraktelig av slikt, og jeg formelig danser rundt i cha-cha-cha-skoene mine. Noe som ikke er fullt så bra er at jeg har erfart at jeg bor i et råttent, gammelt hus. Fpr det første har vi (L og jeg) fått husdyr. Og da snakker jeg ikke om den søøøøte valpen som de oppe har anskaffet seg i løpet av påsken (Kjæresten har forøvrig lovet å skaffe meg den enda søtere broren dens, den som bare venter på en snill eier = meg). Neida, vi har fått badet fullt av kaffebiller... Egentlig vet jeg ikke om de heter kaffebiller, det tviler jeg på. Men de ser ut som litt grålige kaffebønner. Med bein. Ugh... Har til nå, siden jeg oppdaget førstemann på torsdag kveld, drept 7 stykker. 6 i dusjen og en på do. Og latt en slippe unna på do. Jeg er ikke redd de, jeg synes bare de er vanvittig ekle. Men jeg har da selvsagt fått det for meg at det sikkert er et tonn av de i søppelkassa på badet, så den har jeg ikke tatt lokket av. Og så tror jeg at de yngler i bladkurven vår på do. Gleder meg til L kommer i morgen, så kan hun få sjekka det... for det tør ikke jeg... Men som om ikke det er nok er jeg nå uten varmtvann. Jada, det er gøy?! Våkna i dag av at det var noen på kjøkkenet mitt, noe jeg fant meget alternativt da jeg for tiden er alene hjemme. Det viste seg å være huseier som var og sjekket ut det elektriske. For strømmen hadde gått i løpet av natta, og det var jordfeilbrytern som slo seg av. Hva kunne det være som var feil? Da det viste seg at kjøkkenet mitt var uskyldig, forsøkte de med varmtvannsberederen. Og den var skyldig. Så da er jeg uten varmtvann til mandag. TIL MANDAG?! I dag er det lørdag... Oh joy... Kravene til neste års leilighet begynner å bli mange. Den skal:
- være minst to-roms (=adskilt stue og soverom)
- ikke ligge under bakkenivå
- helst ha store vinduer
- ikke komme med husdyr på badet av mass
- ikke ha skrusikringer!!
- være vinterisolert
- ikke være tilgjengelig for huseier uten mitt samtykke (aller helst vil jeg være min egen huseier, men det skjer vel ikke før tidligst 2015...)
Listen er sikkert lenger, men det var det jeg kom på i farten. Kjenner at jeg begynner å få nok av hybellivets gleder. Ikke for det, jeg trives godt der jeg bor nå, men føler at jeg kanskje er ferdig med den type liv nå.

Så det så...