Mine favoritter

Jeg holder på med setting av Røynda #2-2005 for tida. Pussig å tenke på at dette er en av de siste utgavene jeg er ansvarlig redaktør for… det er den 12. avisa jeg er ansvarlig for… Og endelig, endelig har jeg en mulig arvtaker! Tjoho :-)
Any who, i forbindelse med denne utgaven av avisa var det min tur til å skrive spalten ”Mine favorittar”, der vi i redaksjonen i tur og orden presenterer sine favorittbøker, filmer og album. Lett match, tenkte jeg, og satte meg foran Mac’en. Dette bør gå på en-to-tre. M’hm… Akk, så feil kan man ta! Det var alt annet enn enkelt. For av alle de bøkene jeg har lest, filmene jeg har sett og cd’ene jeg har hørt, hvilke av dem er det jeg liker best?
Jeg endte opp med følgende lister:

Favorittbøker:
1. ”En bønn for Owen Meany” av John Irving. Fordi den bare er sykt bra; det er den beste boka jeg noen sinne har lest!
2. ”Den lukkede bok” av Jette A. Kaarbøl. En pageturner av en bok, som er både nydelig og trist; en annerledes historie.
3. ”Jeg savner deg, jeg savner deg!” av Peter Pohl og Kienna Gieth. Den utrolig gripende ungdomsromanen er noe av det tristeste jeg har lest, men samtidig er den vakker. En historie jeg ikke klarer å glemme. Tror jeg har lest boka omlag 20 ganger…
4. ”PS: Jeg elsker deg…” av Cecilia Ahren. En skikkelig jentebok, men så er jeg jo jente også da! En annerledes kjærlighetsroman som er både trist og morsom og vakker og overraskende og alt på en gang.
5. ”Momo, eller kampen om tiden” av Michael Ende. Jeg leste den ca. tusen ganger da jeg var liten, og den var like bra hver gang.

Favorittfilmer:
1. ”La vita est bella”. Fordi jeg lo og gråt om hverandre.
2. ”The trainspotting”. Fordi den er suveren, rett og slett. Også så bra filmmusikk, da!
3. ”Last Samurai”. Fordi den er like vakker som den er grusom, og jeg glemte helt at tiden gikk –enda den varte i 3 (tre!) timer.
4. ”Notting Hill”. Fordi Hugh Grant spiller i den. Men mest fordi den mest geniale scenen i filmhistorien er i denne filmen; når han går på markedet mens året går og ”Ain’t no sunshine” surrer i bakgrunnen. Genialt!
5. ”Dirty Dancing”. Mest fordi jeg har sett den så mange ganger at jeg kan den utenat. Men også fordi den er ungdomstida mi i den forstand at den symboliserer alt vi drømte om på den tida. Også er jo scenen til ”She’s like the wind” (når de skal si hadet ved bilen) så fiiiin!

Favorittalbum:
1. ”August and everything after” –Counting Crows. Fordi jeg kan høre denne skiva gang på gang uten å bli lei, den er så bra! Hele skiva. Det er magi…
2. ”Pieces of you” –Jewel. Vakre melodier og gode tekster.
3. ”Under rug swept” –Alanis Morrisette. En litt mindre aggressiv Alanis enn til vanlig. Vinner mye på låta ”That particulare time” som er så bra at jeg får frysninger…
4. ”Mere” –deLillos. Fordi det er deLillos. Alle de beste live-opptakene av gutta er samlet på denne skiva, og det er en eneste lang triumfferd å høre på den.
5. ”New beginning” –Tracy Chapman. Bare en av mange gode Tracy-album, men vinner fordi den nydelige ”The promise” er på denne skiva. Den eneste sangen som får meg til å grine…

Særlig favorittalbum-lista var vanskelig, jeg sleit med den. Sånn i ettertid tenker jeg at det er veldig mange cd’er som virkelig burde vært på denne lista, kanskje jeg egenlig ikke har skrevet opp de fem jeg synes er best… For jeg kan komme på i alle fall 5 til som burde vært på den:

* ”Boy with an Arab strap” –Belle and Sebastian. Fordi den har så mange fine låter som jeg elsker.
* ”What kept you?” –The Margarets. Fiffig satt sammen, med annenhver rolig og litt mer rocka låt. Gjør meg både glad og trist, og kan spilles om igjen og om igjen i stort sett alle sammenhenger.
* ”Forgiven, not forgotten” –The Corrs. Irsk folkemusikk i pop/rock; det er annerledes og genialt. Den første cd’en jeg virkelig bare elska.
* Alt av Simon and Garfunkle. Fordi det er geniale tekster, herlige låter, og de er bare konger. Var helt suverent å se de live!
* ”Automatic for the people” –REM. Fordi så mange av de bra låtene deres er på nettopp denne skiva. Og en hver skive som inneholder en så bra sang som ”Find the river” bør være på en topp-et-eller-annet-liste…

Det er helt sikkert enda flere som burde vært på denne, men det var de jeg kom på i farten…

Bursdag og sånn...

I forigårs hadde jeg bursdag, 26 år; hurra! Føler meg ikke så veldig mye annerledes enn da jeg var 25, men nå er jeg i alle fall ett år eldre. Wohoo!
Egentlig har jeg et litt ambivalent til forhold til det å ha bursdag. Jo visst er det koselig, men sånt stor ståhei, massiv feiring type ting er jeg ikke helt fan av. Har egentlig aldri vært det. Selvsagt syntes jeg bursdag var stas da jeg var liten, men den helt store greia med bursdagssang og greier var ikke helt meg. Husker at jeg var helt svett hver bursdag, skalv av tanken på at hele klassen skulle stemme i med ”Hurra for deg!” eller noe. Nåja, akkurat dèt var litt vanskelig å unngå, spesielt på barneskolen. Ikke bare fordi jeg har bursdag dagen etter kvinnedagen eller fordi frøken hadde en kalender med alle bursdagene i klassen hengende på tavla. Men mest fordi A hadde (har! Han er da så vidt meg bekjent fortsatt alive and kicking) bursdag dagen etter meg. Så Frøken Fryds bursdag var det ingen som glemte… Ikke for det, hadde noen faktisk glemt bursdagen min tror jeg at jeg hadde gått fullstendig av hengslene og vist meg fra min mest krakilske, mest bortskjemte enebarnsside.
Årets store dag foreløp stille og rolig. Det var en del koselige meldinger (til og med fra B –hva skjer ’a?!) og telefoner, noen fine kort og pakkesanger, et par gode klemmer, en hyggelig middag på Doktor Hagen med Kjærsten, og Idol, Scrabble og pistasj-is på kvelden. Ingen ”Hurra for deg!” eller andre høylytte annonseringer. Ikke som fjorårets nær-døden-opplevelse. Da kjæresten min skulle være søt å overraske meg med en romantisk helaften. Det fungerte helt supert det; god middag og vin på Hagen og deretter Bjørn Eidsvåg-konsert. Og der, mens vi sitter i en fullstappet sal på Kulturhuset og ser og hører Eidsvåg med band synge skjer det. Bandet synger bursdagssang for meg. Jeg tror hjertet mitt hoppet over minst tre slag, jeg skalv så kraftig at de sikkert kjente det i hele benkeraden, og jeg tror jeg rødmet så kraftig at jeg var rødglødende… Stakkars Kjæresten visste ikke sin arme råd, og jeg vet jo selv at det er fullstendig unødvendig å få noia av noe sånt, særlig siden det bare var han og jeg som visste at det var meg de sang til. Men noia fikk jeg likevel…

Jeg har endelig bestemt meg; jeg skal ta førerkortet! Etter mye om og men har alt gått i orden slik at jeg slipper det trafikale grunnkurset (som de for øvrig ikke tilbyr i Sogndal at the moment…), og dermed kan begynne å kjøre nuh. Så nå skal jeg begynne å kjøre hos Solberg trafikkskole (ikke Petter eller Henning). Trafikkanter i Sogndal er herved advart…

Er det noen som kan fortelle meg hvordan jeg kan få lagt ut linker på bloggen min? Sånne ting kan jeg ikke… Gode forslag mottas med takk.

Influensa, spillegalskap og kvinnedag

Jeg er tilbake! Etter flere dagers absolutte tystnad er jeg igjen klar for litt blogging. Har vært syk, nemlig... stakkars, stakkars meg! Gikk like greit hen og fikk influensa, jeg. Greit med alt som er gjort, liksom?! Influensa - check! M'mm... Jeg skjønte at det var noe i gjære allerede forrige tirsdag. Nøys så himla mye. Og klødde i ganen. Det er skjelden et bra tegn. Og ganske riktig; natt til onsdag våknet jeg midt på natten av at jeg frøys så tennene klapret i munnen på meg. Det, kombinert med tett nese og generelt laber form, gjorde at jeg valgte å holde meg hjemme fra skolen den onsdagen, i påvente av å bli frisk til dagen etter. Mot kvelden innså jeg at det kanskje ikke var realistisk å tro... Torsdagen var jeg dårligere enn onsdagen, og holdt sengen stort sett hele dagen. Fredagen var jeg enda dårligere... Da sov jeg mesteparten av dagen også, og bare peip når min usedvanlig snille og hjelpsomme kjæreste kom innom med dagens rasjon og for å pleie den syke litt. Etter dette gikk det heldigvis bedre, og i dag (tirsdag) har jeg sågar vært ute av huset opptil flere ganger! Så nu går alt så meget bedre :-)

Kjæresten min har en fasinasjon for data- og tv-spill. En fasinasjon jeg ikke helt har forstått meg på, men valgt å vise storsinnet forståelse for (??). Først var det noe X-box-greier (Halo 2), så var det noe rollespill på nettet. Det nyeste nå er World of Warcraft (WoW). Det er visst stoooore greier -de er en gjeng som driver og møtes på fritiden med hver sin maskin og spiller sammen via nettet med en annen gjeng. Forstå det den som kan... Jeg gjorde det ikke, men jeg innfantmeg med at dette er moro. Men da jeg fikk låne X-boxen hans for å prøve ut den en periode, fikk pipa en annen lyd. For gjett hvem som nå har blitt hekta på spill selv? Jepp, det er meg, det! Spiller Pirates så det står etter, drømmer om det om natten og greier... Så kanskje jeg ikke skal kommentere dette fabelaktige WoW og min kjæres tidsbruk på det og sine virituelle venner lenger...? Og når det er sagt; jeg skal vel være glad til for at jeg har en kjæreste som har en annen hobby enn fyll og fest -det ville vært værre!

I dag er det kvinnedagen. Hurra!