Nothing unusual, nothing strange

Et lynkurs i small talk

2008-09-07T14:08:00.005+02:00

Etter å ha tilbragt en uke av årets sommerferie i small talk-ens høyborg og vugge har jeg hatt denne kommunikasjonsformen forholdsvis langt opp i halsen.
Men man er da datter av sin far, som er sønn av sin mor, som er kone til sin mann og så videre, og har følgelig innsett at man av og til ender i situasjoner der small talk blir en dyd av nødvendighet.
Som for eksempel når man møter til nytt arbeidsår (som i min bransje inntrer i midten av august hvert år) og får nye kolleger som man skal bli kjent med. Man starter ikke de store, dype og personlige samtalene da, jeg skjønner jo det jeg også. Eller når man skal på seminar med bare ukjente folk, og skal tilbringe seminarets første time i bil med tre fullstendig ukjente mennesker, hvis eneste felles referansepunkt er jobb. Da er det greit å kunne sin small talk.

Heldigvis har jeg 29 somre med intensivkurs bak meg.
Heldigvis har jeg 29 år med blokkundervisning i baggasjen.

Og er man lærer, så er man lærer.
Len Dem tilbake og lær.
Her kommer en rask innføring i kunsten å beherske small talk:

1. Snakk aldri om noe personlig.
Dette er svært viktig! Feiler du her, har du allerede spolert hele small talk-en. Skulle du, mot formodning, få spørsmål som går på personlige forhold, er det viktig å dukke unna etter beste evne. Alltid! Til en hver tid! Koste hva det koste vil.
Eks.:
Ditt barnebarn/svigerdatter/sønn/datter spør "Hvordan går det med deg da?".
Feil svar: "Joda ... det går greit. Litt turbulent hjemme for tiden, men det går seg nok til. Vi har det jo så travelt begge to, så det er ikke så lett å huske på å bruke tid på hverandre. Men det ordner seg!"
Riktig svar: "Hm? Meg? Bra. Men har du hørt om datteren til svigerinnen til kusinen til Baker Hansen? De som bor over Postmann Jensen. Ja, nå skal du høre, hun hadde så vondt i en fot her en dag, og så gikk hun jo tilslutt til legen -ja, du vet Doktor Franzen? -og så viste det seg, vet du, at hun hadde en betennelse i kneet. Jah. Mhm. Men det gikk nå bra med henne da."
Hurtigtips: Nevn aldri deg selv og hvordan du har det, men velg en perifer bekjents perifere slektninger, og fortell alt du vet om dem. På denne måten sikrer du også small talk i videre ledd og sirkler.

2. Snakk biologi.
Og for ordens skyld: Jeg snakker ikke om blomster og bier! Det er Big No når det kommer til small talk!
Men biologi funker.
Velg en blomst, og snakk så lenge du kan om den. Blåveis, hvitveis, kusom, lyng, liljekonvall ... finn din yndling, og lær deg alt om den! Latinske navn er et must, vekstvilkår og jordsmonn, blomstringstid og hvor den finnes må du også ha kontroll på. Og jo mindre vanlig blomsten er, jo bedre er det.
Ellers er vegetasjonstype i de ulike fylker og distrikt alltid et yndet tema. Vegetasjonen i Telemark? Bare skog, sier du? Neinei, du må snakke om hva slags type skog! Og vi skal ned på detaljnivå; det holder ikke bare å si løvskog eller barskog. Du må kunne nok til å holde en samtale i gang i minst 20 minutter, helst 30-40.
Andre biologiske emner som anbefales er gressplenen utenfor en vilkårlig offentlig bygning. Kan snakkes om i lang, lang tid, om man sitter på tilstrekkelig kunnskap.

3. Lær småord og bruk dem
Ord som "jada, så ...", "neida, så ...", "m-m ..." er uvurderlige. Brukes som påfyll mellom samtaleemner.

4. Unngå lange pauser i samtalen!
I tråd med punkt 3, er det viktig at samtalen ikke dør ut. Det er da du sper på med småord fra overnevnte punkt.

5. Smil!
Når du bedriver small talk, må du smile! Alltid. Det gjør ingenting om smilet ikke er ekte, det er det ingen som bryr seg om. Men smile må du.

6. Ikke vær sur!
Aldri, aldri, aldri.
Å være sur er å vise følelser, og å vise føleser er å være personlig. Se også punkt 1.

7. Snakk om været.
Man skulle tro det var et punkt som kom høyere opp, skulle man ikke? Men neida, det gjør det ikke, for været er så selvfølgelig å snakke om for oss nordmenn at man nok ikke tenker over at det er et tema å ta for seg når man bedriver small talk.
Og du skal selvsagt ikke snakke om været som ER når du bedriver small talk! Du skal snakke om været som HAR VÆRT. Vesensforskjell!
Eks.: "Her i går var det jo så fryktelig tåkete ute hos oss. Vi så ikke noen ting, så ikke ned til naboene en gang. Ja, nå gjør vi jo egentlig bare det når det blåser fra vest, men i går så vi i alle fall ikke ned til dem."

Er du riktig dreven, og bedriver small talk med noen som befinner seg lengre unna (fortrinnsvis via telefon), forteller du dem hva slags vær de har der de er.
Eks.: "I følge værmeldingen til TV2 er det nedbørsrekord hos deg i Trysil i dag." (Dette må aldri, aldri stilles som et spørsmål, du slår det bare fast.)

8. Snakk om ting som ikke bryr deg.
Det er ganske stor sannsynlighet for at du er på riktig spor om du tar deg selv i å tenke at "dette er da virkelig ikke interessant for noen!". Da er du på vei til å bli viderekommen innen smalltalken.

9. Stating the obvious
Tilsynelatende meningsløse og intetsigende utsagn er et must. Jo flere sånne du kan putte i en samtale, jo bedre er det for alle parter. Det hjelper til å holde samtalen i gang (se punkt 4).
Eks.: "Her hadde vi svingt inn om vi skulle handle."
"Denne veien har 80-sone. Det har den alltid hatt."
"Her var det mange trær."

10. When in doubt; hum!
Tom for emner? Går samtalen i stå? Vel, da er det bare én ting igjen å gjøre:
Start å nynne!
Velg en vilkårlig, fortrinnsvis noe pompøs, vise. Eller salme, det funker vel så bra. Og nynn med kraft og fynd. Gjerne med tydelige "hum-di-dum"-er; jo mer, jo bedre. Funker som fjell!

Så.
Les, pugg og gå ut og gjør small talk til en kunst.
Hvis jeg kan, kan du.

Ting du bare ikke gjør

2008-05-18T22:12:00.002+02:00

Jeg tar meg stadig i å bli overrasket over hva folk kan finne på å gjøre "ute i offentligheten". Sminke seg på toget, for eksempel. Ville aldri falt meg inn å gjøre det!
Eller file negler på personalrommet i lunsjen. Fysj, bare lyden får meg til å grøsse!

Men å rense tennene med tannprikere på bussen er bare så ekkelt at jeg ikke trodde folk tenkte tanken en gang!

Jeg tok feil, gitt ...

Atdetvar??

2008-05-14T22:32:00.003+02:00

Det selges nå shampo med "sementceramider".

Jeg føler at jeg trenger det like mye som jeg trenger dusjsåpe med havre.

Hvordan klarte folk seg før?

Tidlig krøkes ...

2008-05-11T08:02:00.001+02:00

Er det bare jeg som synes det er litt drøyt at Radio Norges morgensending for barn starter med sangen "Livet er for kjipt" ...?

Forslag til startsang i morgen; "Life's a bitch" med Shooter.

Til deg

2008-04-07T21:16:00.004+02:00

Wandering
waiting for the day to fade away.
So I can hold you
and once again chase the fears away.

Lie with me,
show me how you feel.
I'm falling for you deeper
every day.

But when the night turns over
I'll lie with you.
When the morning wakes you
I'm there by you.

When the day light takes you
I'll miss you
'till you come back home to me
and I can make you mine.

-Make you mine, The Corrs

2008-02-11T17:31:00.000+01:00

Under vandring gjennom Tigerstadens gater, fant jeg på lørdag følgende skilt:

I alle dager ...?

Ord blir fattige.

Men jeg frykter at man må gjøre noe alvorlig med engelskundervisningen i norsk skole ...

Når gode råd er dyre

2008-01-16T22:12:00.000+01:00

-Bare gjør mer av det som fungerer, og mindre av det som ikke fungerer, sa hun og smilte.
Med hodet på skakke.
Selvsagt.

Det hadde jeg jo ikke tenkt på før...

Enslig ung kvinne søker...

2007-12-28T13:20:00.000+01:00

Du er:
- En kjekk ung mann i din beste alder, men ikke under 28 (har dårlig erfaring med yngre menn, gitt!).
- Snill og god, uten særlig baggasje.
- Fortrinnsvis ha flyttet ut fra ekskjærestens leilighet før vi dater, og ikke minst ha vært singel litt mer enn et kvarter etter ditt forrige 4,5 år lange forhold (nei, to uker og seks dager er ikke "en stund"!) før du går inn i et forhold med meg. Jeg har tid til å vente om du er seriøs!
- Elske meg for den jeg er.
- Like hunder og å gå tur.
- Tåle at jeg sovner midt i en film en fredagskveld.
- Like den grønne kanin-t-skjorta mi.
- HATE harer!
- du kan gjerne være dirigent for Sølvguttene (da du som per tiden er det, virker svært søt og snill.)

Jeg er:
- søt, snill og singel.
- stueren og barnevennlig.

Sånn, da er det vel bare å vente da....?

Når andre sier det bedre...

2007-11-10T00:31:00.000+01:00

"...och den jävligaste stunden i livet
var den när du gick
och allt var förlorat
och där satt jag med mina grön-bruna ögon
och såg med blåögd blick
allt jag hade förstorat..."

(Kom änglar av Lars Winnerback)

... og jula varer helt til påske...

2007-10-01T21:46:00.000+02:00

Det er vel et kjent problem at man starter tidligere og tidligere med ting.
I lokalavisa kunne vi for kort tid siden lese at 3 av 10 førsteklassinger har egen mobil, for eksempel. Selv var jeg 19 første gang jeg fikk (kjøpte selv!) min første mobil...

Men at jula kommer stadig tidligere liker jeg dårlig.

Mixkiosken på Bussterminalen har begynt å selge julemarsipan allerede?!

Og siden påsken er tidlig i år, betyr det at vi får påskemarsipanen i desember det da vel...?

Jeg nedlegger veto mot for tidlig innføring av høytider!

Fra mygg til elefant?

2007-09-27T18:52:00.000+02:00

I dag har jeg på meg ullstilongs fra Lindex, olaskjørt fra B-young, topp fra Vero Moda og cardigan fra Gina Tricot.
Jeg er forholdsvis normal; ca. 1.72 høy. Ikke mange kiloene for mye, og ser ikke så halvgærent proposjonert ut.

Likevel stussa jeg da jeg så på klærne mine i dag:
Stilongsen er i størrelse L.
Skjørtet er i størrelse M.
Toppen er i størrelse S.
Cardiganen er i størrelse XS.

Er det rart jeg er forvirra når jeg handler klær...?

Skivebom

2007-08-30T20:43:00.000+02:00

"Partiformann Siv Jensen ga norske lærere karakteren 'lite godt' under valgdebatten i Bodø" kan man i dag lese på Nyhetskanalen Tv2.

Så bra at hun følger et karaktersystem som ikke har vært i bruk på flere år da...

Act your age, not your shoesize?

2007-08-28T20:29:00.000+02:00

-Hei, smilte jeg til henne der hun kom gående over skolegården.
Hun så på meg. Hevet et øyenbryn, som om hun ikke kjente meg igjen.
Så lyste hun opp, smilte og utbrøyt
- Neimen hei! Ja, det er DEG ja. Jeg skjønte ikke helt hvem du var, jeg trodde du var en litt høy elev.

Jeg er 28 år og jobber i barneskolen...

Gode forretningsideer

2007-08-26T22:04:00.000+02:00

Følgende fantastiske skilt ble oppdaget på denne ukens søndagsutflukt:

Mye kan tyde på at Silje her har startet en ny og lite kjent (for ikke å snakke om politisk ukorrekt) nisje.

Jeg tar meg i å fundere på hvordan butikken til Silje ser ut.

Sitter barna i reoler? Eller i bokser? Henger de på knagger?

Sitter de oppstilt etter høyde? Hårfarge? Hudfarge? Alder? Skostørrelse?

Og hva slags barn er det?

Hva slag som helst; kan hvem som helst levere inn barnet sitt og få Silje til å selge det? Eller selger hun kun egenproduserte unger?

Og hva slags utstyr selger hun egentlig?

Jeg gjetter alt mulig; litt som Nille -de har det meste.

Har Silje tilbudskampanjer?

Hvordan arter i så tilfelle disse seg?

"Kjøp et hagebord, og få en fireåring med på kjøpet!"

"Ta to, og få den lavest gratis!"

Hva med returrett?

Har hun lagt seg på en Elkjøp-linje, med 30 dagers full returrett uten noe som helst form for spørsmål stilt? Eller må man forklare grunnen til returen?

"Nja, det var ikke heeeeelt en sånn 13-åring jeg ville ha... jeg ville liksom ha en som var litt mindre frekk og gjorde litt mer hjemme..."

"Nah, jeg trodde jeg ville ha en blond og blåøyd treåring, men det passet ikke helt med farvene i huset, så jeg vil gjerne bytte henne inn i en brunøyd og mørkhåret en..."

Noen barn kommer med storken, andre kommer fra et frø som mamman svelget, mens noen blir hentet i Chile.

Og noen kommer altså fra butikken til Silje.

Biologiundervisningen på barnetrinnet ble ikke nødvendigvis enklere av dette...

Tilpassa opplæring

2007-08-22T21:28:00.000+02:00

Bruksanvisning av søppelbøtta:
1. åpne skapdøra på skapet under vasken
2. plukk opp søppelet fra benken/bordet/vasken/databordet/sofaen
3. putt søppelet i posen som står i den hvite plastbøtta i tidligere nevnte skap. Dersom posen er full, tas den ut og knyttes igjen, og ny (tom) pose settes i.
4. lukk skapdøren.

Tilsammen tar det deg cirka 30 sekunder. Max.

Dette til orientering...

Mars og Venus?

2007-08-15T14:09:00.000+02:00

Forhistorie:
Frøken Fryd og Make oppdaget tidligere i sommer at sluket på badet rant tregt. Eller ikke rant i det hele tatt, hvis man skal være pinlig korrekt.
I valget mellom flerfoldige tusen i utgift på rørlegger med en gang, eller 56 kroner til Plumbo, falt valget naturlig nok på sistnevnte. Etter mye plunder fikk de skrudd av fronten på det overdimensjonerte hjørnebadekaret sitt, og kunne hive Plumbo i sluket.
- Heh, hun har nok ikke tatt av fronten og vasket den innvendig, ei heller gulvet under karet, før hun flyttet, kommenterte frøken Fryd lettere tørt da de stod der og holdt på, -jeg får ta en skjerv når vi er ferdige med Plumbostyret.
Plumbo fjernet problemet, og det ble fryd og glede i heimen. Dog bestemte Make at det kunne være lurt å ha fronten av til de hadde sett at Plumbo var en varig løsning, og kjørt gjennom en runde til.
Fryd utsatte vaskinga.

Til i dag.

Frøken Fryd bestemte seg for å bruke siste feriedag på husvask. Make ble umiddelbart satt i arbeid (det er tross alt Make som loer mest...). Blant annet skulle han kjøre siste runde Plumbo, for å forsikre Fryd om at eventuelle døde rotter i sluket forsvant, for så å skru på badekarsfronten igjen.

Etter flere titalls minutter med støvtørring, sengetøyskift, skrubbing av komfyr og generell rydding, var turen kommet til badet.

Og det er der frøken Fryd for første gang virkelig skjønner at det er sant det de sier; menn er fra Mars og kvinner er fra Venus!

Fryd: Åh, det var jo kanskje litt mindre gjennomtenkt å skru på fronten til badekaret før vi vasket da...
Make: Jaha? Og hvorfor det?
Fryd: Fordi jeg ikke får vaska der nå...
Make: Men den skitten som er der, synes jo ikke mer, så da gjør det jo ikke noe!

Godt leiligheten er fri for gulvtepper...

Lovlig blond?

2007-08-10T21:33:00.001+02:00

Hun: Og så trenger jeg en sånn... en sånn derre... sånn matteting? Sånn... åhh!?
Han: Kalkulator...?
Hun: Jaaaa! Ja, en sånn som gjør mattestykkene for meg, sant? Kalkulator. Ja!

Akkurat.

Eremitt neste?

2007-08-08T17:59:00.000+02:00

Kjære dere som bor oppe;

Jeg sender herved litt musikksmak i deres retning.
Sash sin "Equador" var kul den.
En gang.
Da jeg var russ.
For ni år siden.
NI!
Og virkelig; så kvalitetsprega er tross alt ikke en datalaget technolåt.
Move on.
NÅ!!

Takk.

Og kjære unger i nabolaget;

IKKE plag småsøstrene deres!
Det fører til at de skriker, noe som fører til at jeg mister konsentrasjonen og faller ut av fine boka. Igjen...
Og dere kan godt la være å stirre på a) meg og b) undertøyet mitt når dere går forbi. Jeg soler meg, og det henger til tørk. Smugles VG heller -det er mer action der.

På forhånd takk, og med vennlig hilsen

SkadeFryd,
som tenkte at det kunne være på sin plass med en innflytningsfest snart...
(slapp av, vi inviterer nok bare de 36 nærmeste.
Hver...)

Hey mum, why didn't you tell me...

2007-07-31T15:22:00.000+02:00

Menn loer mer enn oss damer.
Seriøst, jeg trodde du tulla da du sa det, mamma.

Det gjorde du altså ikke...

22, 23

2007-07-06T21:53:00.000+02:00

Det heter tjueto, tjuetre, ikke sjueto, sjuetre.

(Øvingstips om lyden er vanskelig: Hold pekefingeren mellom fortennene mens du sier kj-lyden. Alternativt kan mani dette tilfellet unngå hele problematikken ved å si tyve . NB: fungerer ikke på ord som kjøkken, kjole, kjede og Kjell... De to siste ordene egner seg for øvrig svært dårlig med sj-lyd. Dette til advarsel.)

Huh?

2007-07-02T21:48:00.000+02:00

"Vi kvinner vet at havre er bra for huden" sier den freshe damen i Dr.Greve-reklamen, før hun kaster seg i badekaret, som denne gangen ikke er pyntet med roseblader, men derimot med havre.

Jaha?

Someone forgot to give me that memo...

One size fits all?

2007-07-01T16:16:00.000+02:00

Jeg har sommerferie.
Plan A var å ligge i hengekøya med en bok og slikke sol et par uker, før vi vender nesene mot henholdsvis den norske fjellheimen en uke, farlige London noen dager, og regntunge vestlandet en liten uke.

Det var en liten strek i regninga at sola viste seg totalt fraværende da jeg var gressenke denne uka, og sol + hengekøye har vært byttet ut med regn + sofa.
Ikke direkte forkastelig det heller, men brunfargen blir ikke mye å skryte av på det viset.

Men i dag kom sola!
Hurra, jubel og glede.
Jeg formelig løp ut på terrassen og bakset med hengekøya i det sekundet solen viste sitt blide åsyn.
Deretter løp jeg inn for å skifte til et passende antrekk, som jeg for anlendningen tenkte var bikini.

Det kom strek #2 i regningen...
For bikinien min var da virkelig ikke i skuffen sin... Jeg tittet meg litt spørrende rundt, helt til jeg ved en tilfeldighet kom til å titte opp i skittentøyskurven, og så den ligge der, i bunn. Aha, den var enda ikke vasket etter aktivitetsukas eskapader i badeparken, og var fortsatt full av klor (og andre ting som måtte være i det vannet... æsj!).

Lettere frustrert tittet jeg ut igjen. Sola var stadig til stede, men store skyer truet i horisonten. Skulle også denne sjansen til lettere oppvekking av komatøse pigmenter gå fra meg?!

Neisåmen!

Det er da jeg kommer på den.
Bikinien som fulte med den siste utgaven av Det Nye. Den brune, 70-tallsmønstrete trekantbikninien med knyting både her og der. Den jeg irritert hadde kastet i skuffen fordi de nok et år har valgt å sende en trekantbikini med trekanter på størrelse med et flagg og grelle farger.
Jeg fisket den ut fra skuffen.
Holdt den ene tråden mellom tommel og pekefinger, og stirret skeptisk på plagget.
Sukket et "jaokeida" for meg selv, og startet å knyte den på meg.

Og under over alle under -overdelen så i grunn ikke så verst ut.
Jeg står vel ikke i umiddelbar fare for å komme på lønningslistene til verken Elle, Shape Up eller Playboy med tøystykket på meg, men jeg ble riktig så oppglødd der jeg stod og oppdaget at 70-tallsmønter faktisk ikke var så ille, og bikinien i grunn var riktig så behagelig.

Så jeg tok på meg bikiniens del 2.

Og la meg si det sånn; mine tidligere omtalte naboer tror muligens at jeg er stein hakke sprø....
Først lo jeg så jeg holdt på å forgå.
Deretter bannet jeg som en sjømann.
Med verandadøren på vid vegg...

For jeg kan ikke for mitt bare liv se for meg hvilket bilde Det Nyes redaksjon har av norske kvinner (mellom 18 og 40) og deres kroppsfasong.
Eller hvordan i alle dager designeren av årets bikini mener at denne skal passe alle.

Selv er jeg forholdsvis "normal".
Jeg er relativt høy og smal, en størrelse 36/38, eller small til medium om du vil. Jeg har verken Jennifer Lopez' eller Jenifer Anistons rumpe, men er normalt bygget.
Jeg trener med (u)jevne mellomrom, jeg spiser mine grønnsaker og min frukt, og jeg kan (om jeg vil og tør) gå med årets korte olaskjørtmote (dog er det vel noget usikkert om jeg bør, alder tatt i betraktning).

Men den bikinibuksa fikk meg til å se ut som en elefant med en alt for liten badebukse... Den dekket praktisk talt ingenting, og uansett hvordan jeg forsøkte å knyte den sammen, ville jeg endt opp i en marje med tiltale for blotting om jeg hadde våget meg ut av huset med den på!

One size fits all?
For å sitere OleM; tro'kke det!

Hvis det er noen normalvektige i dette landet over 16 som får på seg Det Nyes bikini, vil jeg gjerne at de legger igjen et pip her.
Jeg har både årets og fjorårets bikini til deg, om du ønsker flere...

Godt naboskap?

2007-06-30T22:01:00.000+02:00

Jeg er fullstendig klar over at å bo i et leilighetskompleks kan være utfordrende.
Jeg er fullstendig klar over at det er lyder fra naboer og de rundt når man bor så tett.

Men...

Kjære dere som bor over oss:
Jeg vet at dere har hund. Jeg vet at hunder beveger seg. Jeg vet at bevegelse skaper lyd ned til oss.
Men når det er sagt; har dere først stor hund, så lær den all del opp til å ikke løpe rundt i leiligheten. Og gjør den det, så løp for guds skyld ikke etter! Det fører bare til at bildene våre rister på veggene, glassene klirrer i skapet, og at jeg blir irritert og sur og grinete. Tro meg, det dunket dere hørte i gulvet var ikke jeg som "drepte mygg", til tross for at det var svaret dere ville fått om dere spurte...
At dere insisterer på å kun høre technomusikk, og åpenbart har godt anlegg med mye bass i, er jo ikke noe særlig mindre irriterende, ei er det faktum at en av dere konsekvent går på hælene til stor glede for oss.
Hvorfor dere konsekvent synes å være på vandring i leiligheten er meg et større under, men det er kanskje bare vi som er usedvanlig stillesittende...

Jeg har nå satt på vaskemaskinen. Med vask #1 for kvelden. Jeg har to maskiner til jeg tenkte å ta før jeg legger meg.
Dessuten er den nye plata til Turboneger ganske bra, har jeg hørt... kanskje jeg skal høre på den i halve natt...?

Håper det rister like mye i veggene deres som i mine.

Mvh Frøken SkadeFryd

Sommermeme

2007-06-30T20:50:00.000+02:00

Hjerterdamen og mirakel har kokt i hop et sommerbloggmeme som skal forhindre bloggtørke. Det trengs her, ser jeg. Så da hiver jeg meg på da.

1. Bilde av meg:
(Her kan man sensurere som man vil.)

2. Tre positive ting om meg.
Jeg er snill, jeg bryr meg om andre, jeg er effektiv.

3. Tre negative ting om meg:
Jeg har en tendens til å bli sykt stressa... Jeg er ikke flink nok til å si "nei". Jeg har litt temprament...

4. Det livet har lært meg/et godt råd:
Snakk om det! Ingen kan lese tanker; er det noe du vil si, så si det!

5. Hvordan oppfatter du deg selv?
Som aktiv og ivrig, men noe sjenert og forsiktig i "nye" situasjoner. Lese- og skriveglad, rolig og hjemmekjær, men samtidig fryktelig sosial... Jeg er nok litt kompleks.

6. I dag har jeg følt meg:
Ganske bra. Litt daff etter en sosial kveld i går, litt værsjuk, men det gjør da ingen ting -sommerferie jo!

7. Livssituasjon:
Eier en leilighet, Kjæresten flytter inn nå. Fast jobb som lærer. Stortrives!

8. Ferieplaner:
En uke på fjellet, en uke på vestlandet og en langhelg i London. Ut over dette har jeg en date med hengekøya mi, en bok og mye god hvitvin. Trenger bare litt sol nå, så er det i boks også...

9. Beste med sommeren/sommerminne:
Sol og varme (hører dere det, værguder?!). Beste sommerminne er nok den sommeren jeg ble sammen med Kjæresten.

10. Disse tagger jeg:
De som ikke har blitt tagga nå og som leser her (hvem er det, egentlig?)

All pr er god pr?

2007-06-02T22:07:00.001+02:00

Jeg og kjæresten min var på kjøretur i dag. Og kjørte forbi ei bru med denne... tja, skal vi kalle det taggingen bare for ordens skyld, på.

Jeg har sett den før, og humrer like mye i skjegget hver gang.

For er det slik at all pr er god pr?

"Fri hasjis" skal det stå.

Men når man ikke klarer å skrive j'en riktig vei en gang, så har man kanskje røyka for mye hasj.

Og i så tilfelle så er det vel ikke akkurat god reklame for legalisering av hasj...

Bare til opplysning

2007-05-14T23:01:00.000+02:00

Neste gang noen klager over at lærere har så lang sommerferie (som for øvrig er avspasering, men det kan jeg vel si til jeg blir grønn før noen gidder å høre etter), så gjør jeg oppmerksom på at

- Frokost-tv har fra og med i dag tatt ferie. Og er tilbake på skjermen i september, om jeg ikke husker helt feil. Det gir dem fire og en halv måned sommerferie!

- TV-nyhetene kunne i dag fortelle at våre folkevalgte er de som jobber minst av alle. Lange ferier, få dager. Godt betalt. Mange goder. (Jeg føler jeg har satset på litt feil hest...)

Jeg bare nevner det, jeg...

Språklig forfall

2007-05-13T22:15:00.000+02:00

I disse teknologiske tider der jeg stadig er på Facebook, msn eller blogger, sender sms eller mms, er jeg meget bevisst på at jeg ikke går i den store fella.
Sms-språkfella.

Dessverre er det ganske mange som har gått i den fella.

I dag fikk jeg en melding fra ei venninne.
"Jg tar dn md når jg kommer t dg i sommer -d blir bra, gleder mg!"
Jeg svarte at jo, jeg gleder meg jeg også -men mangler mobilen din e-er?

Hun ble sur.
Skrev tilbake at "må alle skrive bokmål oxo nå? R d ikke greit å skrive dialekt?"
Jeg prøvde så å forklare henne hva jeg mente, uten helt å lykkes tror jeg.

For det er stor forskjell på å skrive dialekt og å skrive det jeg kaller sms-språk.
Nå er vel strengt tatt ikke dialekter skriftspråk, men det får heller stå sin prøve i denne sammenheng; dialektfiksert som jeg er, har jeg ikke tenkt å lage en vendetta mot akkurat det.
Derimot har jeg store motforestillinger mot dette teknologiske fenomenet sms-språk!

For hva sparer du på å skrive alle disse forkortingene?

Den dagen jeg sender følgende melding til kjæresten, bør noen ta fra meg mobilen:
Jg r ik hjemme, jg r på skoln. Kmr hjem e dg. Kn du ta m middg?

Jeg ler litt for meg selv når jeg ser det. Det ser jo ikke ut!
Men sannheten er at jeg får stadig meldinger fra venner som er sånn. De svarer ting som "d skal jg oxo".

Og jeg kjenner at jeg krymper meg!
For hva er "oxo"?
Jeg vet hva XO er, men det har fint lite med sammenhengen å gjøre.

Elever skrive stilene sine med sms-språk.
Og klager på lærer og karakter dersom de får feil for å ha skrevet jg, r, mn, d, dg, mg, oxo og andre halsbrekkende forkortninger.
Og jeg gremmes!

Vi mister språket vårt om vi ikke gjør noe snart!

La oss gjøre noe!
La oss skrive ordene ut i meldinger, på msn, på handlelappene.
Ikke la tidsklemma skvise ut alle vokalene våre...

Facebook og sånn

2007-05-07T21:57:00.000+02:00

Så er man på Facebook da.
I grunn har man vært der en stund, uten helt å forstå hypen først.

Nå, 77 venner senere, innser jeg at jeg er bitt.
Bitt av Facebook-basillen, jeg ser det morsomme med det, jeg ser mulighetene det gir.

Og farene...

aphelia skrev om et eksemøte på Facebook.
Ett stykk long lost eks dukket opp, lyn fra klar himmel og sånn, og plutselig står man over for en fortid man ville glemme, fortrenge, viske ut.
Og så gjør Facebook det vanskelig å glemme. Vanskelig å unngå.

For ikke å snakke om den dagen du står der, med verdens herligste kjæreste, og oppdager plutselig at han har mange søte jenter som venner, jenter du ikke kjenner, som du aldri har møtt, aldri hørt om, men som skriver "takk for sist, kjekken!" og "åh, nå må vi møtes snart igjen! klemz*" (og for the record, det er ikke selvopplevd)?
Eller hvis eksen din legger deg til, og kjæresten din blir sykelig sjalu? (heller ikke selvopplevd).

Hva skjer med forhold da?
Blir det Facebook-brudd?
Og hvordan foregår i tilfelle slikt?
Via personlige meldinger?
På veggen?
"Sorry ass, det funker ikke lenger... Ha en fin mandag videre, da. Klemz :)"

Kommunikasjon anno 2007 på sitt beste.

Men det er flere feller med Facebook.

For har man egentlig så mange venner?
Jeg mener, ja, jeg har mange nummer på telefonlista mi, men det er ikke som om jeg ringer hvem som helst av disse menneskene for å ta en øl eller skravle eller noe.

Hva da med Facebook?
Skal jeg skrive på veggen til alle som legger meg til, skal jeg engasjere meg i deres gjøre og laden?
Skal jeg vise glede over at min barneskolevenninne har giftet seg, når jeg strengt tatt ikke en gang vet hva hun har gjort etter ungdomsskolen?! Hvor nære er vi?
Er vi venner?
Eller er det listefyll?

Og: Hvem kan jeg legge til?
Kan jeg legge til han jeg gikk sammen med på videregående, som jeg nok ville sagt hei til om jeg hadde møtt ham, men ikke stoppet og pratet med?
Hva med han jeg flørta med den sommeren for mange herrens år siden, jeg ser han er venn med venninnen min, skal jeg bli venn med ham også?

For ikke å snakke om: Kan jeg avvise noen?
Kan jeg avvise hun som la meg til, hun som jeg gikk i korps med den gangen for et helt annet liv siden, og som jeg i grunn ikke har snakket med siden jeg gikk i gammelrosa cordfløyelsbukser (vi snakker tidlig 90-tall ja!). Eller han bekjente av en bekjent av en bekjent som ikke helt har sosiale antenner på stell, kan jeg avvise ham?
Hva skjer ved en avvisning? Er det begynnelsen på Facebook-slutten? "Hun reject'a meg!" -snakker vi jungeltelegraf og ild i tørt gress her?

Jeg er forvirret, og trenger en Facebook-manual.
Tilbyr noen seg å skrive den?

* for øvrig er det min oppriktige mening at bruken av Ari-bokstaven som "s" i ord som kos, klem (som ei heller har "s" i seg!) er grunn til skilsmisse i selv det beste hjem. Med unntak av ett i Lommedalen, that is... Men de spiser vel middag av påfuglservise, så det er vel kanskje andre issues å håndtere før z'er.

Kundeservice? Nei, det driver vi dessverre ikke med her...

2007-05-02T10:34:00.000+02:00

Så har man flyttet da.
Sånn på ordentlig.
Tatt alt ut av en leilighet og inn i en annen, vasket ut av den ene og rotet og skitnet til den andre.

Og hva gjør Quinde anno 2007 når hun flytter?
Hun flytter bredbåndet sitt også!

Litt forhistorie først:
Da jeg flyttet fra det fagre vestlandt for snart to år siden (himmel, som tiden flyr og alt det der), søkte jeg rundt etter nettleverandører som kunne gi meg kontakt med omverdenen i mitt nye hjem. Etter mye om og med, finregning på hva som egentlig ville lønne seg og ikke etter at installasjon og alt var betalt, stod jeg igjen med to kandidater; NextGenTel og Telenor.
Førstnevnte var ørlite billigere, men da alle jeg kjenner som hadde stiftet bekjentskap med disse hylte "neiiiiiii!!! De er SÅ dårlige på kundeservice!", skjønte jeg at det kanskje ikke var tingen for meg. Tross alt har jeg tålmodighet som en litt hissig lemen når det gjelder akkurat slikt... Derfor ble det Telenor.

Og det har det vært i snart to år; Telenor og meg.
Da jeg skulle flytte, undersøkte jeg igjen mulighetene for andre leverandører, uten at jeg fant noe som lønte seg. Og ble anbefalt å bare overflytte abonnementet mitt, det var lettere enn å avslutte og oppstarte noe, for det er etter sigende noe som kan Ta Tid.
Og Tid er man ikke god på...

Så jeg ringte for en måneds tid siden til Telenor, og framla mitt ærend. Neida, det var null problem å flytte bredbåndet mitt de drøye 500 meterne jeg skulle flytte, just say where and when.
Hvilket jeg gjorde, og fikk beskjed om at jeg da ville bli oppringt i forveien for å avtale tidspunkt med montøren, og ha en fortreffelig dag videre -heiii!

Mandag var dagen da bredbåndet skulle reinstalleres, og jeg hadde jo som nevnt en avtale om at disse menneskene som skulle installere det skulle ringe meg på forhånd for å avtale tid.
Vel, det hadde de for så vidt gjort på fredagen, problemet var bare at jeg ikke fikk tatt telefonen da jeg hadde time. De hadde så sendt meg en sms der de skrev at jeg skulle ringe et 815-ettellerannetnummer, og at mitt referansenummer var bladibla.
Så jeg ringte da opp igjen fredag ettermiddag. Men de var stengt, og åpnet igjen først mandag klokken åtte.

Hva gjør så unge lovende?
Hun setter på vekkerklokka fem på åtte en fridag(!), og ringer dette 815-nummeret.

Og jeg har bare en ting å si: stakkars gutt som fikk meg som første samtale denne uka!

Jeg får en noe uengasjert ung sørlending på øret. Framlegger mitt ærend, og oppgir referansenummeret.
Og får til svar at Men det referansenummeret kan vi ikke bruke.
Jeg stusser. Men det har jeg da virkelig fått av dere?!
Gutten i andre enden sukker. Ja, men det er ikke fungerende. De referansenummerne virker ikke. Jeg trenger ordrenummeret du har fått sammen med modemet ditt!
Jeg kjenner pulsen stiger -hva er nå dette for tull? Men kjære deg, det modemet fikk jeg for to år siden, her snakker vi om et abonnement som skal flyttes fra en leilighet til en annen, samme abonnement, samme bruker, samme alt...
Jeg kan formelig høre at han tenker stygge tanker om meg, før han sier Hjælper ikke. Må ha ordrenummeret. Kan'ke bruke det referansenummeret du har.
Jeg måper. Så du mener at jeg har fått et referansenummer av dere som ikke går an å bruke?!Sørlending sukker dagens andre sukk. Ja... Men du kan ringe Telenor på 05000 for å få ordrenummeret ditt på nytt.
Jeg gjør, for sarte sjeler, oppmerksom på at undertegnede ikke hadde fått kaffen sin enda, at hun ikke har hvilt ordentlig på flere uker, at hun hadde stått opp samtidig med hanen en fridag, og ikke er særlig tålmodig med dårlig service sånn i utgangspunktet.
Det smalt...
Mener du, i fullt alvor, at jeg skal sitte i kø på 05000, betale masse penger i tellerskritt for det, få det ordrenummeret, ringe opp igjen til deg på dette latterlige dyre 815-nummeret, sitte i kø også her, betale masse penger for det også -noe jeg allerede da har gjort en gang i dag, bare fordi DERE deler ut referansenummer som ikke er brukandes til noe annet enn meldingsfyll!? hveste jeg inn i røret.
Dumme sørlendingen hadde ikke vett på å tie stille, og svarte ja!
Dermed gjorde han vel strengt tatt ikke sin egen sak særlig sterkere, for jeg var on a roll, som man sier på godt norsk... Men hvis det der er kundeservicen deres, foreslår jeg at noen det litt latterlig fort endrer det systemet, dere kan da ikke sitte her med et system alle vet at ikke fungerer?! Herregud, hvor er yrkesstoltheten din da, mann? Sitte her og fortelle folk at det referansenummeret folk har fått av ditt firma ikke fungerer, det er jo helt bak mål, det er virkelig det dummeste jeg har hørt noen gang!
Sørlendingen nølte litt, før han sa svakt Det jobbes med saken...
Jeg frådet. Da bør det jobbes raskere!
Så kleiste jeg på røret...

Så ringte jeg Telenor. Som for lengst har gått bort fra hvis du vil snakke med en kundebehandler, tast 2-opplegget, men heller har ei dame som ber deg si noe om hva som er problemet. Du kan for eksempel si 'faktura' eller 'jeg har problemer med å komme meg på internett'.
Hva skulle nå jeg si da? Jeg prøver meg med reinstallasjon av bredbånd. Det skjønte tydeligvis ikke damen, for hun svarer ok, du har spørsmål vedrørende faktura, noe som i sin tur førte til et brøl og stygge ord fra meg.
Og der og da tror jeg at jeg kanskje avslørte hele Telenor, for jeg tror ikke lenger mange sekundene på at det er en datastemme som snakker, for damen sier bare ok. Jeg vil nå sette deg over til en kundebehandler, og jeg er sikker på at hun hørtes litt forskremt ut da hun sa det.

Jeg fikk så ei blid og hyggelig jente på øret, som også syntes referansenummerpolicyen til montørfirmaet var forholdsvis på trynet, fikk ordrenummeret mitt, og ringte opp igjen til sørlendingen.
Eller, det vil si, jeg stod i kø på telefonlinja der, hellig overbevist om at han screena den samtalen.

Da ringte det på døren, og jeg bannet og svertet meg vei gjennom pappesker og annen faenskap, med røret til øret. Åpnet døren, og der stod verdens blideste bredbåndsmontør, som på nullkommasvisj fikk meg på nett. Uten at jeg måtte snakke mer med dum sørlending.

Jeg ser at en del blogger har en sånn "slike kunder liker vi ikke"-liste gående for tiden.
Jeg er ganske sikker på at dersom sørlendingen jeg snakket med mandag morgen har blogg, har han skrevet stygge ting om meg der...

Intonation og tv-ting

2007-04-25T21:58:00.000+02:00

På høgskulen hadde jeg engelsk det siste året. Og ett av fagene inad på det årsstudiumet, var English intonation. Altså tonefall. Riktig bruk av sådann.

Jeg hatet det.
Ikke fordi jeg ikke fikk til å bruke riktig tonefall.
Men fordi det stort sett dreide seg om å sette riktige prikker og streker og what not over (under?) hvert ord for å markere intonasjonen.

Dog kan jeg i dag se at tonefallstrening kan være lurt.
Se bare på den utrolig irriterende Zon-reklamen.
For hva er greia?! Må man ha et irriterende tonefall for å få reklamere for Zon? Ny dame, samme tonefall -hva skjer!?

Av andre ting på tv som irriterer meg for tiden, kan programlederen i "9 av 10 nordmenn" nevnes. Husker ikke navnet hennes i farten, og ikke er det så viktig heller. Men en ting skal være sagt; det er jammen meg Terje og Dagfinn som trekker det showet, et show som (spør du meg) har stort potensiale til å bli innmari morsomt.
Men med en programleder som ler fårete av sine egne "morsomheter", og som starter en hver setning med "jah...", blir det liksom ikke helt topp.

Ellers?
Jeg kunne tenke meg noen slike telysestaker som Frokost-tv har på bordene sine, de rosalilla med bittelitt mønster i, de litt store. Noen som vet hvor jeg kan få tak i slike?
NRK; jeg betaler min lisens med glede (nåja...), kan jeg få låne et par slike noen år? Jeg tror de ville være innmari kule sammen med den nye sofaen min i den nye, freshe stua mi ;-)

Tostrøksgaranti du liksom...

2007-04-21T19:41:00.000+02:00

Leiligheten jeg kjøpte i vinter er overtatt.
64 kvm er mine, og der skal jeg og min kjære bygge og bo.
Eller, planen var vel mest å bo, ikke bygge så mye...
Male litt, derimot, det trengtes.

Fargevalget i leiligheten var vel det som kan kalles sprekt. At best.
90-tallet hadde satt sitt preg på veggene, og siden hadde tiåret gått sin vei uten å ta med seg fargene sine.
Men man er da ung og hipp og kul og trendy i 2007, og vil gjerne ha lyse farger. Krem, latte og caffe latte skulle det bli.

Så vi gikk til fargehandelen. Fremla vårt ærend, og spurte hvor mye maling man trenger.
Du trenger bare to strøk på tapeten, ingen grunning, ingenting. Jotun har tostrøksgaranti! smilte den unge mannen bak kassa.
Litt skeptiske forteller vi om fargene som ligger til grunn.
Det er burgunderrød gang, mørkegrønt kjøkken, lilla gjesterom, gul stue og (det aller beste) mintgrønt soverom.
Det spiller ingen rolle, Jotun har tostrøksgaranti! smiler mannen igjen.

Nå, 18 liter Lady veggmaling av fargen latte senere, vet jeg at to strøk ikke er nok når fargen du skal male over er så mintgrønn at du blir sjøsjuk når du entrer rommet.
Nå vet jeg at mintgrønt skinner gjennom to strøk, og at det tredje strøket er en livsnødvendighet, hvis du ikke ønsker et grønnskjær gjennom latte'n din.
Nå vet jeg at burgunderrødt er så mørkt at det trenger et tredje strøk, det samme gjelder mørkegrønt, og at lilla ikke slutter å være lilla selv om du har tatt første strøket.

Men jeg vet også at tostrøksgarantien gjelder på gul bakgrunn.
Det funker som fjell!
Håper jeg...

PS: Integrerte hvitevarer betyr ikke at du kan bygge et skap rundt kjøleskapet ditt selv. Man trenger fagfolk til slikt...

Mannen med fyrstikkene

2007-04-11T18:50:00.000+02:00

Kjære mannen som stod foran meg i kassa på Rema i dag.

Jeg vet at du så blikket mitt.
Jeg vet at du så at du hadde falt død om på bakken om blikk kunne drepe.
Jeg vet at du tilslutt bare drøyde tiden for å irritere meg enda mer.

For gudhjelpemeg, det var jammen meg ikke langt unna at jeg kastet Fjordlandpakken min på deg...

For det første, bare til orientering, så kom jeg faktisk før deg til køen. At du gikk på andre siden av isboksen og dermed ble stående foran meg, gadd jeg ikke krangle på. Mest fordi jeg hadde så vondt i halsen at det å snakke ikke kjentes som et alternativ.

Så kom vi til din tur.
Du skulle ha fire pils og en pizza (nesten. Hadde du enda hatt det i kurven, hadde det jo vært litt moro).
Og forresten, en pakke røyk også. Prince.
Ikke mild, må vite. Nei, skal man dø av lungekreft, så får en gjøre det skikkelig. Ikke noe mild-tull her, nei.
Og fyrstikker. Jeg må ha fyrstikker. Hvor har'u fyrstikker 'a?

Damen svarte deg høflig. Jeg synes det.
Der borte, ved siden av servietter og lys.

Bare fordi du ikke kunne se en serviett fra der du stod, betyr ikke at butikken ikke har det, bare til opplysning.
Det er pussig, de har reoler på Rema, og ikke alt innholdet synes fra kassen...

Du gikk mot reolen. Køen bak deg sukket, og jeg tenkte i mitt stille sinn at lighter kanskje hadde vært greiere...

Jeg ser faen ikke servietter jeg -det har 'u 'kke!

Logikk?
Jeg ser det ikke, dermed finnes det ikke?

Reol nummer tre, og cirka midt på, ropte damen blidt.

Køen ble lenger og lenger, og du virret rundt mellom reol en og to. Så kom du travende tilbake. Med uforurettet sak.
Det var jo faen ikke fyrstikker der, og jeg ska'kke ha no'n jævla lighter, det er så jævla dyrt! freste du til den stakkars 18 år gamle jenta bak kassen.
Som i sin tur spratt opp og gikk for å finne fyrstikker til deg.

Og bare til opplysning:
Jeg vet hvor fyrstikkene på Rema er.
De er ikke "plassert helt på andre si'a av butikken".
Jeg vet også hvor andre butikker pleier å ha fystikkene sine.
Det er ikke "rett ved si'a kassa og der siggen er".
Fyrstikker er alltid ved servietter og lys!
Og det er i alle fall ikke jenta bak kassen sin jobb å løpe rundt i en selvbetjent butikk for å finne fyrstikker til deg.

Du skal være glad for at jeg ikke var sulten der jeg stod...
Da kunne det gått riktig ille.

Mvh
frøkna med det olme blikket bak deg

PS: Ja, du hørte meg fnyse. Og ja, det brede smilet jeg sendte deg da du snudde deg for å se om du hørte et fnys, var ren og skjær spydighet.

Near, far -wherever you are...

2007-04-08T22:51:00.000+02:00

Bare hvis noen skulle være i den minste tvil:
Jeg liker ikke vinter!
Jeg hater snø!

Da synes jeg det er mer enn dårlig gjort å gi meg vinter igjen dagen etter at jeg har skiftet til sommerdekk på bilen...

At jeg må ut å kjøre halv sju(!!) i morgen tidlig, gjør virkelig ikke saken bedre.

Gretten nå :-(

Skobytte

2007-04-06T19:44:00.000+02:00

Kjæresten stakk akkurat ut for å skifte dekk på bilen sin. "Vi spiser om 20 minutter" var beskjeden jeg fikk i det han gikk ut.

20 minutter på å skifte dekk?!

Jeg har enda til gode å avpigge bilen min. Foreløpig kjører den rundt med knatrende dekk, klar til å betale piggdekkavgift any time.
For bare tanken på å skifte dekk igjen nå gjør meg kald og varm på samme tid...

Jeg husker så alt for godt da Lotta og jeg skiftet dekk på bilen hennes i oktober.

Snøen dalte så fint og lett ned, og la seg for første gang denne høsten.
Jeg hadde akkurat kjørt fra Oslo til Frogn i snøføyke, og var svært lite fornøyd. Min kjære venninne skulle kjøre motsatt vei morgenen etter, men hadde bare sommersko på bilen sin.
Noe måtte gjøres!

To unge kvinner skulle legge om dekk.
Ingen staute karer ville eller kunne hjelpe oss.
Vi var overlatt til oss selv...

Det startet i grunn bra.
Vi fikk opp mutrene på første dekket, fikk hjulet av, nytt hjul på.

Andre hjul ble verre.
Det hadde begynt å skumre, og vi så mindre og mindre.
Lotta hentet hodelykten sin, og jeg skrudde ut hjulet.

Hjul tre ble en nøtt.
Ikke fikk jeg av mutter tre, og hodelykten begynte å lyse dårligere.
Vi måtte be en forbipasserende mann om hjelp...

Hjul fire ble skiftet i skinnet fra et stearinlys, og jeg har sjelden følt meg mer feminin enn da jeg lå på alle fire foran venstre forhjul og sa "kan du flytte telyset slik at jeg kan se hva jeg driver med?"...

Vi brukte 2 timer.

Kjæresten brukte17 minutter...

Gjett hvem som skal få skifte dekk på min bil i morgen ;-)

Ironi?

2007-04-03T20:41:00.000+02:00

Jeg er vel av de som synes at ironi gjør seg best når den er forstått.
Misforstå meg rett, man kan ha mye moro med folk som sier og gjør ting som tilsynelatende er ironisk, men litt av snerten forsvinner når det viser seg at det i grunn bare er ren dumskap som ligger bak det hele...

Wikipedia sier:

"Ironi er en form for uttrykk hvor en underforstått mening er skjult eller motsier utrykkets bokstavelige mening. Ironi involverer forståelsen av at tingene ikke er hva de sies at de er eller hva de synes å være. Ironi er en form for innforstått manglende forbindelse mellom de faktiske ordene og den underliggende mening."

I sist post nevnte jeg den nye puppesangen.
Jeg skjems ordentlig og veldig over å være norsk når jeg hører at denne skal lanseres på verdensbasis. Hurra, vi blir nasjonen kjent for laks, oljesøl og pupper!?

Så leste jeg at Lene Alexandra og Christer har gått ut og sagt at "dette er en sang som er ment ironisk", og jeg tenker at ja, okey, det er bra, det er flott, fint. Det var da enda godt, liksom! Trekker et lettelsens sukk, og tar meg påskeferie med en real forkjølelse til (men det er en annen sak).

Helt til jeg i dag ser "musikk"videoen.

Og jeg må bare beklage det, Lene Alexandra.
Men ironikortet hadde kanskje (!) fungert, hadde det ikke vært for at
- teksten mer eller mindre en kopi av Pink sin "jeg-er-så-lei-av-Hollywood-bimboer"-sang (som jeg ikke husker navnet på i farten)
- du ikke klarte å lip-sync'e til din egen video
- du er meget platinablond (utenpå, that is. Jeg skal ikke dømme "a book by it's cover" alt for mye her...)
- du har tatt silikon i puppene
- du har vært/er "glamourmodell"

Det er en del ting som ikke taler til din fordel her, og jeg tror ikke "ironi" er begrepet jeg ville brukt...

Jeg kjenner at jeg gruer meg litt til våren kommer for fullt, og hormonfylte russ skal løpe rundt og synge at "puppene mine er helt ok"...

Forhåpentligvis lærer de nok om ironi før eksamen til å ikke bruke det på den måten på norsk skrivedag...

Skamme seg!

2007-03-11T20:25:00.000+01:00

Å lage en sang som heter "My boobs are okey" vitner vel ikke om meget høy aktivitet i øverste etasje, vel?
Jeg klarer ikke la være å tenke "lyset på, men ingen hjemme" om "hjernen" bak, når jeg hører en sånn sangtittel.

Likevel klarte jeg ikke la være å irritere meg grenseløst da "artisten" viste seg på tv-skjermen i stad. Ting ble ikke bedre da det viste seg å være et intervjuklipp fra 8. mars, kvinnedagen. For puppedamen klarer i løpet av ett og samme treminuttersintervju å si
- "det virket som en passende dag å lansere den låta på kvinnedagen"
- "jeg er stolt av sangen min"
- "kvinnedagen ble vel oppfunnet for at vi skulle få stemmerett"
- "vi trenger vel ikke kvinnedagen mer, for vi har det jo fint her"

Grrrrrrrr!!

Ja, jeg er fordomsfull mot jenter med silikon, platinablondt hår og santekster som "my boobs, my boobs, my boobs are okey (hviiin)". Sorry, sånn er det bare. Can't help it...
For det første; hvis du har lyst til å nedverdige deg selv, selge deg selv, vifte med puppene dine, så for all del!
Men stolt av sangen?! Jeg har elever som er bedre på tekstoppbygging og melodi enn den "låta" der er -for himmelens skyld; "killer i kartong -full pakke" kan vel sies å være mer en sang enn puppelåta!

Og hva kvinnedagen angår, så kan den vel kanskje ikke helt defineres som en "oppfinnelse".
Og hvor navlebeskuende er det ikke å tro at den internasjonale kvinnedagen ble etablert for å gi norske kvinner stemmerett da?! Som vi for øvrig fikk i 1913, mens portugisiske kvinner måtte vente til 1976. Så nei, det er ikke helt riktig.
Det er forresten også ganske provoserende å høre at man breker slikt ut av seg, da det faktisk er slik at mange land i verden fortsatt diskriminerer kvinner fordi de er kvinner!

Jeg blir flau når jeg ser pinlige ting på tv. Gjemmer meg bak puta og tenker "åhnei, gå vekk!"

Jeg ble struts da de viste musikkvideoen hennes...

JAAAAA!!

2007-03-04T00:33:00.000+01:00

Jeg har, etter 11 måneder og 18 dager på intens jakt, klart å fange en leilighet!

-Frøken Hushai

Takk, men nei takk!

2007-01-21T21:56:00.000+01:00

Det laver ned igjen.
Det er på ingen måte i nærheten av mengdene vi hadde for et år siden, men likevel er det allerde nok til at jeg fnyser og stønner og har måket på meg senebetennelse (nuvel, den er jo der på permanent basis, men blir dog ikke bedre av dette tullet...), og bilen min har allerde forsøkt skli av veien tre ganger på èn kjøretur i dag (og nei, det var ikke på grunn av sjåføren).

Riktig.
Vintern har kommet til et sted nær deg.
Eller nær meg.
Og jeg hater hvert sekund jeg må tilbringe utendørs!

Snø.
Jeg hater det!
Jeg skjønner ikke konseptet; det er kaldt, det er vått, det er i veien, det må fjernes, det er tungt, det er glatt, det gir kaos... det eneste positive jeg kan se med snø, er at det lyser opp mørke vinterdager, og at det gir julestemning.
Sistnevnte er for seint nå, og om så var at man ønsket julestemning, så kunne man vel heller kjøpt sånn kule som man kan snu på og så daler det snø pent ned inni den. Disse finnes, fascinerende nok, også som datamus nå, så slå deg laus!

Snø rimer på blø, dø og kø. Alle tre tingene er mindre trivelige ting (sistnevnte kan lett føre til både punkt en og to hvis du treffer meg på en riktig dårlig dag...).
Bør man ikke ta et hint?

Hadde det ikke vært for at man var Selvstendig Quinde og ansvarlig for å tjene sine egne penger, hadde jeg herved krøpet inn i pysjen min, stengt verden ute, sørget for at vannkokern konstant var fyllt med vann slik at jeg hadde tilgang på te og/eller kakao når jeg måtte ønske det, puttet Narnia i spilleren og blitt inne til våren var her og jeg kunne hoppe lykkelig rundt i solen på bar asfalt med de herlige, søte vårskoene mine.
Det går jo ikke.

Da er frågan:
vil noen ha inspeksjonene (ja, flertall!) mine i morgen?

Hjertesukk

2007-01-08T22:03:00.000+01:00

9. mars 2006 gikk undertegnede på sin første visning med det for øyet å faktisk kjøpe seg en leilighet selv.
Ung, dum, blond og naiv som jeg var, trodde jeg at det største problemet ville bli å få banken til å ville gi meg lån...
Åh, som jeg savner det å være så naiv!

I morgen er det på dagen 11 måneder siden den første visningen.
Og her sitter jeg. Enda.
Som leieboer i en sokkelleilighet, med tidenes dyreste strøm, verdens dummeste planløsning, men dog områdets billigste husleie og hyggeligste utleiere.

Jeg har vært på ca. 100 visninger (I kid you not!).
Vært med i 10 budrunder, men gitt opp før budrunder omtrent like mange ganger.
Jeg har lært hva gjenboere er, jeg vet at det er et dårlig tegn når vegger "gir etter" på våtrom; det kan tyde kraftig på fuktskader, jeg vet at vippsikringer er bedre enn skrusikringer, jeg kan fortelle deg pinlig nøyaktig hvor solen går opp og ned i diverse områder i både Oslo og her ute, jeg har møtt enormt mange sleskete meglere, jeg har fått skryt for at jeg er flinkt til å fylle ut budskjema(!!).
Og jeg har lært hva forkjøpsrett er.
The hard way...

For la oss gå tilbake til statistikk igjen.
Antall visninger besøkt: ca. 100
Antall budrunder deltatt på: ca. 10.
Antall budrunder avsluttet før påbegynt: ca. 10
(ja, det er mye ræl der ute -det er jaggu mye som ikke er verdt å by på en gang!)
Antall budrunder vunnet: 3!!
Antall leiligheter mistet på forkjøpsrett: 3
Antall leiligheter kjøpt til syvende og sist: 0 :-(

Ja, jeg har mista 3 leiligheter på forkjøp. Tre!?
En dustete regel som henger igjen fra attenhundreogbrødmangel, en tid da man måtte være med i OBOS for å få kjøpt seg noe som helst i Oslo.
En regel som er så latterlig gammeldags og så ufattelig urettferdig at den mangler sidestykke.

Jeg har prøvd å melde meg inn i OBOS for å få ansinitet slik at jeg ikke skulle miste leiligheter. Uten at det hjalp nevneverdig...
For jeg, med mine 7 måneders medlemsskap (som for øvrig sikkert ikke er gyldige lenger en gang, for jeg kom på at jeg har glemt å betale regninga for 2007... Unnskyld, OBOS! Men det er ikke akkurat som om jeg har fått så mye for de 500 kronene i året enda...) har unektelig litt lite å fare med, når Vibecke kommer med 19 års medlemsskap ("det ga vi henne til dåpen det, vet De") og snapper leiligheten JEG har forhandlet fram pris på -uten en gang å ha sett den før hun kjøper den!?

Så jeg har gitt opp alt som heter OBOS-leiligheter (men tro meg; en vakker dag kommer jeg med 35 års medlemsskap, en stokk og femti katter og SNAPPER!), og sikter meg inn på andre jaktmarker.

Ikke at det går så mye bedre...

I går var jeg på min (foreløpig) siste visning.
I Drømmeleiligheten.

Kan jeg kalle meg huseier i dag?
Nei!

Hater jeg mennesker med alt for mye penger, lån til pipa og litt til (at de tør) og overopphetede budrunder?
Ja!

Og jeg har et lite hjertesukk i den anlendning:

Kjære finans-Kristin.
Hvis du leser dette;
det er så langt ingen ting som tilsier at noe som helst er forandret for den aktivt søkende på boligmarkedet med den nye såkalt 24-timersregelen.
Du ønsket å legge lokk på det du kalte et "overopphetet boligmarked". Dessverre har du ikke lykkes med det. Og ikke tror jeg du vil nå målet med den nye loven heller...

En elefant går svanger i 12 måneder.
Jeg frykter at jeg må ha boligdrømmen i magen mye lenger enn en elefant har elefantungen der...

Hårfine forskjeller?

2006-11-12T14:11:00.000+01:00

Kjære Sunsilk.

Jeg vil bare informere om at deres nye sjamposerie er juks, fanteri og tull og tøys.

I 27 år har jeg febrilsk forsøkt å kvitte meg med fall og antydning til krøllete hår.
Jeg har forsøkt utallige sjampoer som skal "gi rett og slett hår", jeg har forsøkt rettetang, jeg har gredd håret mitt helt til det har lufttørket, jeg har gredd og føna det, jeg har hatt det oppklippet, jeg har hatt det like langt over hele, jeg har hatt det kort, jeg har hatt det halvlang, jeg har hatt det superlangt...
Men har jeg hatt slett hår?
Nei.
Har jeg drømt om så slett hår som Kelly hadde i Beverly Hills 90210?
Ja.
Har jeg hatt det? Noen sinne?
Nope...

Men så, da dere lanserte deres nye serie, den med sjampoflasker i alle mulige farger avhengig av hårtype og hva man vil med håret, tok jeg et oppgjør med meg selv. Og etter lange minutter med selvransakelse på Meny, fant jeg ut at jeg like greit kunne begynne å fremheve krøllene mine.
Jeg tuslet hjem med deres grønne serie i posen.

Og la meg bare si det med en gang:
Den funker ikke slik reklamen lover!
For jeg finner ikke en krølle. Jeg har aldri hatt slettere hår. Rett-ned-hår, som er mykt og godt.
Men nå ville jeg jo ikke det! Nå ville jeg jo har fall og krøller. Juks! Det er den rosa flasken som skal gi slikt hår...

14 år etter at jeg drømte om håret til Kelly, har jeg nå like slett hår som henne...

Som jeg skulle sagt det selv...

2006-09-25T18:40:00.001+02:00

http://www.forfatterbloggen.no/roller/page/egeland/20060923

Genialt. Rett og slett genialt :-D

Oppdatering

2006-08-01T11:36:00.000+02:00

Seks ukers fri er tilbakelagt. Har så langt i pløyet gjennom
The DaVinci code
Angels and demons
Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?
Flaggermusmannen
Bienes hemmelige liv

To ukers fri gjenstår. Har store forhåpninger om å få pløyet gjennom
Berlinerpoplene
Norwegian Wood
If you could see me now
Kunnskapsløftet
før jobbstart 17. august.

If there's a will, there's a way.

Edit 10.08.06:
Berlinerpoplene
På flukt
Aldri mer fri
er også fortært.

Til min datter i Frankrike
Arsenikktårnet
har dyttet de andre bøkene ned fra nattbordet enn så lenge.

Og det er èn uke til det setter i gang igjen...

Frøkenflaks del II (...og feel free til å sette inn alle de stygge ordene du kan i hele verden her)

2006-07-31T14:29:00.000+02:00

Jeg hater forkjøpsrett!!!!!!!

Jeg hater det, hater det, hater det, hater det!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Jeg hater mennesker som tar leiligheter JEG vinner budrunder på usett på forkjøpsrett i 12. time!!!!

Måtte de ****** i *******....
Gjerne nå.

Knurre!

(Og ja, det er tredje gangen det skjer meg på to måneder, hvis du lurte... Hvor er lykkestjernen min? Jeg vil ha ny! Denne virker ikke...)

Frøkenflaks

2006-07-26T13:51:00.000+02:00

Det er sommer, det er sol, jeg har ferie... Sukk, kan man be om mer?
Tja, littegranne flaks når man er på tur hadde vel ikke vært å forakte...

Jeg vet ikke helt hva det er, men jeg av en eller annen merkelig grunn har mine feriereiser en tendens til å bli preget av det man at best kan kalle uflaks. Jeg vil kalle det en forbannelse. Eller, som jeg freser når jeg står oppe i det; "typisk min flaks!?" Vi kan kalle det Frøkenflaks fra nå av.

Sommeren 1998 var jeg ferdig på videregående, og påfølgende høst skulle jeg starte på folkehøyskole. Jeg og C bestemte oss for å ta en skikkelig ferietur, og bestilte allerede i februar billetter tur/retur Athen. En måned i Hellas, øyloffing, med kun flybilletter bestilt. Vi gledet oss som små barn.
Vi jobbet masse for å tjene opp penger til turen, og laget felles reisekonto.
Så, en ukes tid før vi skal reise, blir det streik blant flygeledere (? Piloter? Kabinansatte? Flystreik!). Ingen sas-fly gikk, hvilket var det vi skulle reise med, og rådyra ble gode for to søte jenter som desperat lengtet etter sommer og sol og blått vann.
Lang historie kort: billetter var bestilt gjennom Kilroy Travels, og vi hadde mellomlanding i Brussel på vei ned. Vi dro til Kilroy to dager før avreise og spurte hva vi skulle gjøre?
"Enten ha is i magen og vente og håpe, eller avbestille billetten fra Oslo til Brussel, satse på tog dit, og ta fly derfra til Athen."
Vi valgte siste forslag.
Bare for å komme ut fra NSB med billetter til toget neste morgenb, og motta telefon om at flystreiken var over.
Jaja, det var ikke stort å gjøre med det, så vi pakket og satte oss på toget.
18 timer på tog, ble vi fortalt.
Tre bytter; i Køben, i Hamburg og i Liege.
Vi kom oss til Hamburg...
Men da var toget vårt videre forlengst gått, da vi var to timer forsinket pga en baugport som var vrang. Neste mulighet var neste morgen, og ankomst i Brussel ville da være etter at flyet vårt skulle gått.
Vi albuet oss vei til servicepoint gjennom horder med illsinte fotballfans som skulle til Paris og se VM. Vi slang flybillettene våre på disken og fortalte Günther hva som var ståa. Han svarte med det eneste ordet jeg kan på tysk, og jeg vet at det ikke er pent.
Natten ble tilbragt på gulvet på jernbanestasjonen i Hamburg. Toalettet som var åpent var definitivt ikke lukerativt lenger da vi oppdaget at det var også brukt som sprøyterom.
Til slutt fikk de oss på et fly fra Hamburg til Brussel, og vi rakk flyet vårt til Athen.
Resten av turen gikk i grunn som en drøm, med unntak av en gal tysker, en sint greker og litt annet snacks man må regne med.

I vinter bestemte L og jeg oss for at vi ville til Dublin. Vi undersøkte muligheter, og endte til slutt opp med å bestille tur i forbindelse med fridagene rundt Himmelspretten. Fly og hotell, alt forhåndsbestilt og betalt. Avreise var etter jobb på onsdag, og vi skulle mellomlande i Frankfurt (logisk nok...). Tre hele dager i Dublin!! Joy :-)
Nok en lang historie kort; flyplassen i Frankfurt er stor!!
Forsinkelser er ikke gunstig.
Du vet at du har løpt alt du kan når du har blodsmak i munnen når du leverer billetten din i gaten...
Men det stoppet ikke der.
For hadde hotellet registrert bookingen vår?
Nei.
Hadde de ledig rom til oss?
Nei.
Var klokken litt på hel natt da vi kom fram?
Ja.
Hadde det vært landskamp i fotball i Dublin den kvelden?
Japp.
Var det ledig rom i noe herberg til oss i Dublin den natten?
Nei...
Vel, Josef og Maria fikk etter sigende lov til å sove i stallen.
Vi fikk lov til å sove på gulvet (!!) i hotellets TV-stue. På ei dyne. Ikke hodepute ("we have none left"), ikke madrass, ikke noe. Bare gulvet, med det typiske irske lodne (og sikkert møkkaskitne) vegg-til-vegg-teppet.
Det ble en natt med særs lite søvn, men vi fikk da rom neste morgen. Resten er en sak mellom reisefeber og oss...

Forrige uke var jeg på hyttetur opp forbi Nesbyen. Været var topp, turen var knall.
Og på returen fikk jeg grini meg til å se ulv (uvl) på Langedrag.
Dårlig trekk!!
For vil bilen starte da vi skulle kjøre hjem?
Nei.
Den ville liksom ikke hoste seg i gang...
Og da den endelig ville det, presterte den å stoppe i fart på vei ned fra Langedrag...
Da vi endelig trilla den ned på flata, i den tro at det ville være greiere å starte den igjen der, hadde vi til alt overmål brukt opp batteriet.
M'hm, dritmange bensinstasjoner og verksteder i langs den veien...
Kjempeenkelt å få hjelp til dette en søndag i fellesferien...
Og når startkablene til snille Langedragsmannen smeltet i forsøk på å gi oss kunstig livredning, skjønte vi at vi var rimelig ute og kjøre -eller snarere tvert i mot...
Vi fikk se ulv da. Av mass.
Men returen ble lang. Vi startet fra hytta 11.15.
Jeg var hjemme 00.45.
For de uopplyste, kan jeg informere om at den turen vanligvis tar ca 3 timer...

Om ikke annet gir Frøkenflaks gode historier til ettertiden, da...

Sommerferie

2006-06-25T14:11:00.000+02:00

Jeg har herved tatt sommerferie, og er for tiden å finne drivende rundt med en bok i hånden og solbriller på nesen. Kontakt oppnås best via brevdue eller flaskepost.

Jordbær, hvitvin og leilighet i Oslo med balkong mottas med takk.

Nedtelling

2006-06-05T18:57:00.000+02:00

Bare hvis du lurte: det er 17 dager til sommerferie.

Om 17 dager kaster jeg rødpennen og hengir meg til DaVincikoden og andre sinnsykt tykke bøker, late dager, sol og is. Æ glær mæ!!

*tusle tilbake til mattebøker for 4. klasse*

Savn

2006-05-21T20:44:00.000+02:00

Du ser på meg, kysser meg, stryker meg over håret og går.
Det er ikke første søndagen i år det har vært sånn.
Og ikke blir det siste heller.
Jeg kjenner klumpen i halsen, den du ikke vil at jeg skal ha, og jeg svelger for å gjemme den.
Svelger og smiler.
Blunker bort tårene.
Vinker til deg når du kjører.

Jeg kommer inn i den tomme leiligheten min igjen. Ser meg litt hjelpeløst rundt. Finner telefonen og sender en melding. Behovet for å ha noe å gjøre, noe å ta seg til, er sterkt. Ensomheten stor.

"Liker du ikke alenetid da?" spør du noen ganger.
Jo, alenetid er godt det.
Men ikke hver dag.
Jeg har all den alenetiden jeg kan ønske meg i hverdagen jeg.
Helgen vil jeg fylle med smil og latter og kjærlighet.
Helgen vil jeg fylle med deg!

Du har lagt igjen genseren din.
Den hvite, du vet.
Den lå igjen i gangen da du dro.
Jeg tar den opp og holder den inntil nesen en kort stund.
Trekker pusten dypt og trekker inn lukten av deg.
Ser for meg smilet ditt, hører latteren din, kjenner varmen din.

Og jeg tenker at det snart er sommerferie.
Med lange dager, late dager, dager som kan brukes til å se på smilet ditt, høre latteren din og kjenne varmen din.
På ordentlig.

Jeg gleder meg :-)

Nerver av stål

2006-04-23T13:58:00.000+02:00

Da har man bestemt seg for å hive seg ut på boligmarkedet; fast jobb ga meg det nødvendige sparket i baken, så nå flyr jeg på visninger over en lav sko. Har staket meg ut område, har ordna med finansiering, har noen kriterier jeg vil innfri ved et kjøp. Blant annet skal jeg
-ha balkong
-bo på intet mindre enn 50 kvm
-helst over 1. etasje
-bad som ikke trengs å gjøre noe med
Utover dette kan jeg bruke sommeren på å flikke og pusse og gnikke og gnure på denne leiligheten da... Jeg er ikke redd for å male litt jeg!

Problemet mitt oppstår i det jeg finner noe jeg vil ha.
For jeg har virkelig ikke nerver til å være med på budrunder...
Jeg prøvde meg såvidt før helgen (men nei, jeg fikk ikke den... Knurr!!), og bare det å vente på at det ikke skulle være mange igjen på budrunden, sånn at jeg kunne hive meg med uten å presse prisen mer enn nødvendig, bare det var nok til å gi meg en konstantpuls på ca 200 et par timer.
Jeg tør virkelig ikke tenke på hvordan det vil gå den dagen jeg faktisk er med i en budrunde... Jeg kommer jo til å gå helt av hengslene, jeg kommer til å være helt ødelagt!?

Jeg fatter ikke at folk klarer å holde hodet kaldt i sånne situasjoner...

Kinderegg-feeling

2006-04-07T16:21:00.000+02:00

1) Fast ansettelse fra 01.08.06
2) Mange penger igjen på skatten
3) Påskeferie

Tre ting på en gang? Det er nesten for mye av det gode ;-)

Frøkna er en glad laks :-)

Tidenes oversettelsesblemme?

2006-03-28T18:55:00.000+02:00

Det blir latterlig mye tv-titting når man er syk. Og da får man jo med seg litt forskjellig.
Som for eksempel gårsdagens Alle Elsker Raymond på tv3.
Som sannsynligvis hadde tidenes oversettelsesblemme...

Okey, dette har skjedd (de som så episoden kan glatt hoppe over dette):
Marie (moren til Raymond og Robert) har uttrykt at hun liker Amy (Roberts forlovede) bedre enn Debra (kona til Raymond), og Debra er litt nedfor av den grunn. Raymond forteller da at grunnen til at Marie liker Amy best, er at Amy ikke har sex før ekteskapet, at hun er "a good girl". Videre glipper det ut av ham at han har sagt at Debra også var det før de giftet seg. Neste dag skal alle sammen på middag til Frank og Marie, og Amy kokelerer. Debra, som ikke er så flink til å lage mat, blir hjertlig invitert med på forberedelsene av Marie, som nå har lagt sin elsk på henne også. Vel, Debra er ikke så fan av det -det blir litt voldsomt for henne, og det hele ender med at hun innrømmer at hun hadde sex før hun giftet seg. Det kommer da også fram at Amy ikke er så fan av at hele familien vet at hun sparer seg, og så blir det krangling. Og i den krangelen kommer det også da fram at Marie og Frank hadde sex med hverandre før det giftet seg. "And then we had to get married"; det viser seg altså at grunnen til at de giftet seg var at Marie var gravid med Robert.

Det er i denne delen at ting går litt i ball for den stakkars oversetteren. For de sier da at de hadde tenkt å si til folk at han var for tidlig født, hvorpå Frank ser på ham og sier
But try to pass a 13 pound-baby off as premature (Det er vanskelig å late som en 6 kg baby er for tidlig født.), og Marie svarer Try passing it -period!. Hvilket oversetteren har fått til å bli Prøv å lat som mens du har mensen?!?

Okey, hva i alle dager skjedde? Hvor i alle dager hadde oversetteren hodet sitt da han/hun jobbet med dette?

Jeg gremmes!

Ugunstig:

2006-03-26T20:06:00.000+02:00

Å miste stemmen når man er lærer...

Dersom noen har en hestekur mot forkjølelse og bortevekk-stemme, bes dere ta kontakt.

Lennart med dårlig motorikk

2006-02-02T17:52:00.000+01:00

Jeg anser meg selv som høvelig motorisk sterk. Forholdsvis oppegående når det kommer til bevegelse, og jeg tror jeg lærer ting ganske så raskt.

But than again...

Jeg var på step-trening i går. På SATS. "Pice of cake!" tenkte S og jeg, og gikk på med friskt mot.
Det holdt i ca. fire minutter. Og derfra og ut var det et helvete. Ikke som i slitsomt, men som i helt kul umulig å få med seg trinnene...

Jeg har sjelden følt meg så totalt blottet for motoriske evner og rytmesans som jeg gjorde den timen!
Jeg har sjelden følt at jeg har fått mindre utbytte av en treningsøkt.
Jeg har sjelden følt meg så dum...
Det hele var en oppvisning i "hvordan gjøre step fort og gæli og masse kombinasjoner som er helt forjævlig vanskelige og raske", det hele var et show der instruktøren og tre andre viste hva de kunne, mens vi andre 20 i salen febrilsk prøvde å få med oss en tredjedel av det som foregikk. Rett og slett særdeles upedagogisk..
Det endte med at jeg ble sur og lei og hadde mest lyst til å kaste både drikkeflaska mi og step'en på hun berta som hadde timen. Waste of time and energy...

Nei, jeg sverger heller til knallharde utholdenhetstimer, ikke sånne fordømte "hopp og sprett og se hvor flink jeg er som kan gjøre alle disse trinnene elegant og grasiøst og raskt etter hverandre hele tiden"-timer...

Kjære Fedon...

2006-01-29T21:59:00.000+01:00

Jeg har bare noen små spørsmål til deg;
Hvis du først skal slå deg på dette med slanking og sunt kosthold og så videre, hvilket det i aller høyeste grad virker som du har valgt å gjøre, hvorfor i alle dager har du da valgt å produsere to typer sjokolader?
Tror du det er sunt?
Jeg mener, her har du prøvd å innprente selveste potittnasjonen at det ikke er sunt med poteter, du har innprentet en hver kvinne mellom 13 og 53 (?) at de må spise mer appelsin og mindre druer, mer sponplater og mindre brød, til nød det brødet du selv har bakt og som koster latterlig mye. Men så velger du å produsere to typer sjokolade?! En med karamell- og sjokoladesmak, en med "bare" sjokoladesmak. Sunt og godt, liksom?

La meg bare få sagt det til alle der ute som ønsker å tro at de skal legge om livsstilen sin og bli sunne og fine og spise sånn som dr. Lindberg mener er lurt:
Sjokolade er ikke sunt!!
Det har aldri vært sunt, kommer aldri til å bli sunt. Det ER IKKE sunt!! Punktum.
Godt, er en annen sak. For det er det. Sjokolade er kjempegodt! Har alltid vært godt, kommer alltid til å være godt. Punktum.
Men altså ikke sunt.

Jeg stusset derfor da du lanserte sjokolade, Fedon. Men tenkte at "hm, du vet vel ratt best", så jeg kjøpte sjokoladene dine jeg. En av hver, til å ha i skapet. Litt sunnere sjokolade, liksom.

Og la meg bare si det en gang for alle, nå som jeg har prøvd disse sunne sjokoladene dine:
Sjokoladen din er ikke god!! Den finnes ikke god, verken den med karamell i eller den uten! De er fulle av sagflis og korn og alt mulig rart, og smaker høgg og hælvete!
Og hva er da vitsen med sjokolade?

Og når det først er sånn at det ikke er sunt, ja da kan det heller være.
Så hvis det er sjokolade som skal bli min bane, så skal det nå jaggu være sjokolade fra Freia. Ikke det skvipet ditt.

"Sunn sjokolade" meg i rompa...
Skamme deg, burde du!

Pføy!

Kjære damen i rødt.

2006-01-02T19:27:00.000+01:00

Du som trener på samme step/styrke-time som meg på SATS. Du som alltid skal stå helt foran, helt rett bak instruktøren, du som alltid skal innlede lange treningstipssamtaler med instruktøren mens vi andre venter på at timen skal begynne, du som skifter i treningssalen, du som ikke gidder å være med på tøyeøvelsene og derfor vaser rundt og rydder tingene dine mens vi andre har en rolig stund...
Jeg finner meg gladelig i alt dette. Uten problem. Men kjære deg: Kan du være så snill å begynne å gjøre øvelsene i takt med musikken og alle oss andre?? Du ligger et halvt slag feil i hver enda rytme, og du kaver noe vanvittig! Hva er greia? Tror du at du liksom forbrenner flere kalorier ved å være en halv takt på forskudd, at du liksom får gjort mer? For tro du meg; de kaloriene du forbrenner ekstra på det, forbrenner jeg på å irritere meg over deg, og å prøve å hoppe litt høyere slik at jeg kan se instruktøren gjøre de riktige trinnene foran deg igjen.

Det er greit, du må gjerne være i utakt med oss. Men kan du da stå littegranne lengre bak?
Eventuelt kan du satse på å bli instruktør selv, så kan du ha ditt eget program. Step/styrekemedfleretrinnitaktenennduegentligklarerhvisduharlittrytmesans.

Mvh
frøkna i blått på bakerste rad

Til å stole på

2005-12-27T14:31:00.000+01:00

For en tid tilbake kjøpte jeg siste ELLE (for de som ikke vet det; det er et sånt ultrafancy dameblad for den moderne kvinnen...). Men da julekvelden kom på meg slik den tydligvis skal komme på kjerringer, ble det ikke mye tid til å lese i det. Før i dag.
Jeg satt og bladde, og kom over disse interiøøøørsidene. Der var det noe som tiltrakk min oppmerksomhet. De hadde avbildet en såkalt formpresset stol, som visstnok er hypermoderene og super-in og gode greier. Koster kr. 2200 per stykk og det er ikke måte på. Men det var noe fryktelig kjent med den...
Det bør her nevnes at dette ikke er en type god-stol, en stol du kan lene deg tilbake i og se tv på. Nei, vi snakker trestol av typen vondåsittelengepå, av ypperste klasse. Men hvor hadde jeg sett denne før??

Jeg husker det nå. Vi har sikkert 300 av den stående under scenen på jobben! Vi og alle andre skoler i landet, liksom...
Så nå har jeg løsningen på de økonomiske problemene i skoleNorge: Vi selger alle de forpressede stolene våre til hippe, kule og trendy mennesker som har fancy loftsleiligheter på Grünerløkka. Eller til Homsepatruljen.

Da blir det vel jobb på meg til høsten også, da!

Helene Harefrøken

2005-12-19T22:12:00.000+01:00

Jeg kom over noe jeg fant ustyrtelig festlig her for noen dager siden. Nåja, når sant skal sies er det bortimot noen uker siden, men dog -festlig fant jeg det uansett. For frøken Helene Rask har produsert musikk. Og gitt det ut. Men ikke som andre musikere, nei, frøken Rask har gitt ut musikken sin utelukkende på dvd, hun...

En skulle jo tro at når velger å produsere musikk, altså å bli musiker, så var det sånn at man faktisk ville at folk skulle høre på musikken en formidlet. Jeg kan ikke for mitt bare liv fatte og begripe at noen vil kjøpe det techno(?)-skvipet i utgangspunktet, men det er forsåvidt en helt annen diskusjon. Men jeg har vanskelig for å forestille meg at noen kjøper musikk-dvd'en hennes for å høre på musikken... Ikke nok med at jenta (og hvis jeg ikke husker helt feil hadde hun med seg ei til) er blond og barmfager, men i det klippet fra denne musikktingen ligger hun (de) og åler seg på et dansegulv iført svarte turndrakter...

Neida, det er ingen i den norske musikkbransjen som spiller på sex... det har vi ikke sett. Det var rart....

Ett år :-)

2005-12-17T20:30:00.000+01:00

Da har jeg hatt blogg her i ett år og tre dager. Hurra, hurra :-) Til og begynne med skrev jeg litt om alt mulig rart, nesten litt sånn halvveis dagbok. Det er det ikke mer. Nå er det mer skeive blikk på ting og tang. Jeg vet ikke helt hva jeg vil videre med denne bloggen, og for tida har jeg litt skrivetørke også. Men jeg ER her enda, og jeg lover å komme sterkere tilbake etter jul. Aner vi et nyttårsforsett?
Dessuten vil jeg sikkert få nok å skrive om når jeg etterhvert skal begynne å bevege meg ut i verden og fange julepakkesanger *grøss* Jeg takler bare ikke kø, så det er en særs dårlig opplevelse for meg... Kan noen minne meg på at jeg skal ha kjøpt ferdig gavene til 1. desember neste år?

Se&Hør-tyranniet

2005-12-02T17:10:00.000+01:00

Jeg innrømmer det: jeg leser Se&Hør. På ingen måte to dager i uken, og kjøper det ikke fast og sånn. Men etter å ha bodd med ei som kjøpte det dann og vann, må jeg innrømme at jeg har blitt litt vant til å fylle opp sladrekvoten min oftere enn før...

Det er ikke akkurat fryktelig mye interessant lesing i disse bladene, og jeg tror kanskje at faktanivået er rimelig labert. Check your sources, liksom... M'hm. Men likevel så er det et eller annet med den typen blad, og forsåvidt den type tv-program som God Kveld, Norge (med Dorthe spetakkel) og Absolutt Underholdning, som gjør at "alle" får med seg det som blir ytret der, og de fleste tar det for god fisk. Og det er også noe med de menneskene disse kanalene presenterer; som om de er de viktigste av alle i hele verden... Men det er de jo stort sett ikke.

Ta foreksempel frøken Pia "jegerikkeNorgessvarpåParisHilton" Haraldsen. Så massivt som det har blitt slått opp at hun er redaktør i den norske varianten av Cosmopolitan, trodde jeg jo at hun skulle være sjefsredaktør (minst!). Forbauselsen min var rimelig stor da jeg i går satt og bladde gjennom et eksemplar av bladet, og kom over et bilde av ei dame som så absolutt ikke var av niesen til Dronningen, med tittelen "sjefsredaktør" under. "Huh? Har Pia-mor sagt opp en sånn stilling bare for å være programleder for Kjendisjakten (oh, the irony!) med Farmen-Barbro?" tenkte jeg, vel vitende om at det definitivt ikke ville vært mitt valg. Så bladde jeg litt videre, og der så jeg henne.
Jovisst jobber hun for Cosmo. Og joda, hun har en redaktørstilling. Sammen med fire andre. Frøken Haraldsen er underholdningsredaktør, hun. Jah, for DET var jo mye å skrive hjem og opp og ut om over alt?!

Jeg blir litt oppgitt...

Jul...

2005-11-16T18:45:00.000+01:00

Det er 38(?) dager igjen til jul, men like fullt har det vært julemarsipan i butikkene her i nesten to måneder allerede, det er julepynt og gudvethva i handelssentra, og i går fikk jeg melding om at julenissen på Storsenteret er satt ut, og synger "Bjelleklang Rock" hver halvtime... Jeg protesterer!! Det er ikke lov å jule seg før 1. desember (til nød 1. søndagen i advent), eneste unntaket er clementiner/mandariner (hva er forskjellen, egentlig?).

Er det rart man ikke får julestemning?! Når man i tillegg har "midt-i-september"-type vær ute, er det lite som gir meg lyst til å shoppe julegaver... (haha, som om jeg noen gang hadde kommet til å begynne med det før 20. desember sånn i utgangspunktet...)

Planleggere

2005-11-04T15:48:00.000+01:00

Jeg tror det finnes to hovedtyper mennesker i verden; de som planlegger og de som ikke gjør det.
Den første gruppa er meget sympatiske å forholde seg til når man faktisk skal organisere noe med de, det være seg jobb eller privat. Den andre gruppa kan på sin side være vel så artig å omgås sosialt med.

Selv tror jeg at jeg befinner meg et sted midt i mellom; jeg liker å ha oversikt over eventuelle endringer i livssituasjon (jobb? studier? hvor? hva?) i god tid, jeg liker å ha oversikt over arrangementer av typer som krever litt organisering i forkant (for eksempel ferier, seminar, foredrag og så videre), men noen enorm detaljplanlegger er jeg ikke akkurat. Jeg er mer den som hiver toalettsaker og undertøy i en liten bag tre minutter før jeg er på vei ut døra (og selvfølgelig bruker resten av turen på å stresse over om jeg har fått med meg alt, hvilket jeg i sin tur igjen skjelden har), eller tar på meg den kjolen som henger ytterst i skapet rett før jeg skal i selskap (men selvfølgelig ikke har husket å kjøpe strømper -og hvor er nå penskoene mine?!). Når så min kjære kollega spør meg i oktober hva jeg skal ha på meg på julebordet i slutten av november blir det litt voldsomt for meg. For ikke å snakke om når jeg blir spurt nå hva mine planer er for nyttårsaften?!? Spør meg igjen 29. desember, da vet jeg kanskje mer... Og hva julebord angår; jeg finner da vel ett eller annet i skapet jeg kan slenge på meg.
Med eller uten strømpebukse og pensko...

Grrrrrrr!!!!

2005-10-26T18:40:00.000+02:00

Jeg hater onsdager! Jeg HATER onsdager! Jeg haterhaterhaterhaterhater onsdager!!!

Just for the record, liksom...

...

2005-10-24T18:57:00.000+02:00

Det er helt grusomt når du drar! De siste minuttene, mens du pakker og sjekker lommer og sånn, er så fæle... Og jeg vet at du ikke liker at jeg gråter, så jeg prøver å la være. Tar på meg smile-masken, og er kjekk og grei. Men når du har kjørt, når Lille Blå har frest ned bakken, da kommer tårene, og jeg er ensom atter en gang.

"For hver fine ting som skjer, skjer det alltid en mindre fin ting for å veie opp" sa ei venninne til meg en gang, tror hun trodde på det. Trodde at det var universets måte å skape balanse på, kanskje?
Balanse meg i r****!? Jeg vil bare ha deg hos meg...

PS: Du glemte igjen Settlers her da du dro :-) ds

Alt var mye bedre før!

2005-10-21T11:59:00.000+02:00

I hvertfall i skole-Norge med tanke på oppførsel. I alle fall hvis de bortskjemte ungene i Internatet er et nogen lunde gjennomsnitt av elevene i den videregående skolen. For makan til sutrete, bortskjemte og bøllete frø skal du lete lenge etter! Ta til dømes denne vestkantgutten Villiam eller Vilhelm eller hva det nå er han heter. "Jeg kommer ikke til å gjøre som de sier, lissom" sa han første dagen. Nice attitude... Og han har oppført seg som et dass stort sett hele tiden, men når han blir tatt blir han sutrete og lei seg og henger med huet. Halloo?? Har du ikke hørt det gamle uttrykket "vil du være med på leken må du tåle steken"? Vær en mann, ta konsekvensen av dine handlinger!
Eller hva med disse jentene som bare synes det er sååååå fælt å være på Internatet, som mener at de bør få opprettholde 2005-standard når det gjelder mat, hygiene, sminke (??) og fritid... Hva trodde dere at dere meldte dere på? Leste dere ikke kontrakten nøye nok? Dere skal leve i 1955, på godt og vondt, de ukene dere er der! Dere skal ikke bare late som. Og blir det for tøft, så får dere gi dere da. Reis hjem til hamburgere og beautybag og boblebad og gud vet hva. Eller slutt å sutre!
And last, but not least: David. Ja, han er "livat". Ja, han er full av sprell. Og ja, han er sikkert en hyggelig fyr. Men hvor er selvinnsikten hans? Hvor er "sperrene"? Hvor er evnen til å faktisk oppføre seg? Hvis man ikke skjønner at det ikke er greit å tømme pulverapparatet i gangen bare for moro, og hvis man ikke klarer å la være å le når en blir snakket til etter gjentatte ganger med regelbrudd, så kommer man til å få et seriøst problem senere! "Jeg er stolt av meg selv, for jeg har ikke forandra personligheten min lissom. Og jeg har hatt det gøy, og det er det viktigste". Det var på en måte meningen at man skulle forandre personligheten litt, da. Det var liksom meningen å klare å tilpasse seg de normer og regler som var gjeldene i 1955. Dessuten er jeg ikke sikker på at jeg er enig i at det alltid er det å ha det gøy som er det viktigste...

Jeg håper nå at TvN kommer opp med et reality-konsept i forbindelse med førstegangstjenesten til disse ungdommene; jeg har så lyst til å se Vilhelm og David teste grenser i forsen... Det bare skriker "pushups til du blør!!" Da tror jeg ikke det hjelper at resten av røkla skal ha "terrordag", gitt...

Enkelt liv, du liksom...

2005-10-20T14:15:00.000+02:00

Noe mer bortskjemt enn frøknene Hilton og Richie (skrives det sånn?) skal du pokker meg lete lenge etter!! Har, i forbindelse med laber form, fått med meg ganske mye trash-tv i det siste (se de to foregående postene for ytterligere forklaring på nettopp det...), da også "Simple Life 2 -Road Trip". Og jeg må bare få lov til å si at Paris og Nichole er de verste bertene jeg har sett i hele mitt liv -og det sier mye, når man tenker på hvor jeg har vokst opp! Gud hjelpe meg så bortskjemte de er, og så utroooolig frekke de er! Og dumme, og fæle og....ALT!! Jeg blir sur når jeg ser det :-(

(Neste gang: de borskjemte ungdommene i Internatet...)

...and while I'm at it...

2005-10-17T20:03:00.000+02:00

...kan noen bli dummere enn Jessica Simpson?? Jeg mener, gjør hun seg til? Eller prøver de som lager Newlyweds å fremstille henne mest mulig blond? For det er da virkelig ikke mulig å være så gjennomført lite smart... Hun er en parodi på seg selv, og nesten en levende parodi på den gamle (som er litt ny og in igjen) Dagbladreklamen, den med "krig og fred og religion og politikk og sånn".
"Oh my God, Nick, there were two mouses in the pool!" Mouses?? Mouses?!? Seriøst, dama er engelsktalende, og så sier hun det samme som de elevene jeg har som ikke har lært uregelmessig flertallsbøying av substantiv enda...

Full of himself

2005-10-13T21:29:00.000+02:00

Hvor utrolig selvgod kan man få blitt?! Donald Trump er helt ekstrem! Å sende jobbintervjuene sine på tv i beste (?) sendetid er èn ting. Å eie halve USA er en annen ting. Å skryte vilt og uhemmet av det i begynnelsen av alle jobbintervjuprogrammene OG i tillegg etter hver pause i det timeslange programmet blir litt over the top for min del... Ja, du har mye penger. Ja, du eier x antall firmaer som alle går mer enn bra. Ja, du driver (?) hele skjønnhetskonkurransestyret over there. Men ikke kom og fortell meg at "alle" vil være som deg! Jeg vil ikke. Dessuten ser du teit ut med det glinsende rosa slipset.

Så det så.

Seriøst?!

2005-10-09T19:03:00.000+02:00

Som nevnt tidligere hender det stadig vekk at jeg surrer rundt på nettet uten veldig mål og mening; leser nyheter og søker på undervisningstips o.s.v. Og på en av disse surrerundene i dag, kom jeg over en setning jeg festet meg ved: barnløse kvinner over 27 blir innkalt til sesjon. Seriøst???? Er det sånn? Stemmer det? Angst!! Ikke f*** om jeg skal inn i noe forsvar om et halvt års tid -det er så utelukka at du vil ikke tro det. Men det er nå jaggu ikke snakk om at jeg skal få en unge bare for å unngå det heller! Typisk min flaks å måtte inn i forsen, da -de skal vel ratt statuere et eksempel når jeg kommer, tenker jeg *knurr*

Er det forresten noen som har en kreativ idè til et opplegg i kroppsøving? Èn time (meaning 25 min effektiv gym) i 7. klasse. Tips mottas med takk :-)

Mange millioner toooooneeeeer ;-)

Dumme dataen

2005-10-08T22:43:00.000+02:00

Dumme pc'n som "flasher" i skjermen. Tror ikke det er et godt tegn.. Men jeg har i alle fall bilde nå, hvilket er mer enn jeg hadde i stad. Den bør så innmari ikke klikke nå!

Vil ha mere høstferie!! Sukk...

Søndag

2005-09-25T19:38:00.000+02:00

Vi våkner tidlig, ligger i sengen og bare prater en stund. Det er så godt å ligge på armen din, kjenne varmen fra kroppen din, høre stemmen den dype stemmen din tett inntil øret ditt. Du er så nær, og jeg er udelt lykkelig.

Vi står opp. Går på badet, og du spruter kaldt vann på meg sånn at jeg hyler høyt. Jeg forter meg å ta igjen, og det hele ender i en lekeslåsskamp... vi kysser hverandre, og jeg kjenner at jeg er så glad!

Frokost i sofaen, med sånne toasts som vi fikk på Grand Canaria i jula for snart to år siden. Vi drikker kaffe og du leser litt høyt for meg fra boka di, mens jeg leser ferdig det jeg ikke rakk å lese i Magasinet på lørdag. Jeg setter på en cd av Eva Cassidy, den med Kathy's Song på, og det er bare rolig søndagsstemning. Og mens jeg svinser litt rundt og sjekker mailen min, nynner litt med Eva, rydder litt, ligger du på sofaen fordypet i boka di. Du ser av og til på meg, smiler, før du titter ned i boka di igjen. Hjertet mitt fylles med ømhet, og jeg kjenner at jeg vil ha søndag for evig og alltid.

Det går mot kveld, og du skal dra. Hjem igjen. Jeg kjenner at jeg ikke vil det, at jeg ikke er klar for det enda. Prøver å holde deg igjen så godt jeg kan. "Bare ti minutter til!" ber jeg tynt. Du blir ti minutter til. Vi gjør ikke noe spesielt, snakker nesten ikke en gang. Ser litt på tv bare, du stryker hånda di over håret mitt, og jeg krøller beina opp i sofaen og murrer som en katt. "Bare litt til?" ber jeg desperat når du reiser deg og går mot gangen. Men du har bestemt deg -du har halvannen time i bil før du er hjemme, og en del å gjøre klart til morgendagen, så det er ingen bønn. Jeg følger deg til døra, klemmer kroppen min så hardt inntil din at jeg et øyeblikk tror jeg kan klare å lime meg fast til deg. Snuser inn lukten av deg, og kysser deg intens mens jeg hvisker "jeg elsker deg". Jeg står i døra og ser etter deg der du går til bilen. Og i dèt du setter deg inn i bilen kjenner jeg at jeg nesten ikke holder det ut. Løper i sokkelesten ut på den våte asfalten, river opp bildøra di og kysser deg en gang til. Du stryker meg over kinnet, ser på meg og sier "rare jenta mi -i sokkelesten?! Er jo bare 5 dager til vi sees igjen.", før du kysser meg ømt. Jeg går tilbake til døra, står og ser på deg der du fester bilbeltet, setter nøkkelen i tenningen, stiller radioen, vrir om tenningen og rygger ut av parkeringsplassen. Jeg smiler mens jeg vinker til deg, og slenger slengkyss etter deg. Og når jeg bare ser baklyktene dine i svingen snur jeg og går inn igjen. Det er lys og varme i leiligheten min, men likevel er det mørkt og kaldt... Jeg kjenner ensomheten og den triste følelsen spre seg i hele meg. Jeg savner deg allerede!

Jeg hater søndager minst like mye som jeg elsker de...

Putevar...

2005-09-16T17:24:00.000+02:00

Hvorfor har man bare putemerker i fjeset de gangene man forsover seg, men aldri ellers?

Baywatch

2005-09-15T16:58:00.000+02:00

Jeg har offisielt nå bevist at jeg kan redde liv på land (HLR) og vann. Meg og Pamela, liksom... Var mye lettere denne gangen enn jeg husket det fra lærerskolen. Hadde kanskje noe å gjøre meda t dette bassenget kun er 180 dypt, mens det i Sogndal var 310. Og vi husker vel alle at jeg ikke nådde ned så dypt ja...? Men dette gikk lett som en plett :-)

Superlærer meg skal gå og gjøre ferdig et superopplegg i English communication for 7. trinn til i morgen. Stasjonsundervisning... myyye arbeid på forhånd... Men hva gjør man vel ikke for å tilfredsstille de søte små?

Jeg misliker sterkt....

2005-09-14T16:55:00.000+02:00

vind (jeg mener, prøv å sykle til jobb i stiv til sterk kuling som bare slår over jordene. Bor i en pannekakeflat kommune, så det er jo ikke noe som stopper eller løyer vinden heller...)
elever som prøver å forfalske foreldrenes underskrift på gloseprøven, skjønne at det ikke funker, viske det ut -men så nekte for at det er det som har skjedd ("Jeg skulle bare prøve å skrive navnet til mamma, skulle ikke jukse med det!" Yeah, right...)
lærer som ikke klarer å lese inspeksjonslister, sånn at jeg må ha vakt hele storefri og dermed ikke får lunch
onsdager (jeg bruker hele dagen på å løpe, har ikke pause (pga overnevnte punkt) og den er laaang)
å sykle! ("Du er så sprek!" sier de på jobb. Blarf, det er ikke frivillig. Hvordan skal jeg ellers rekke jobb. Også jeg som tidligere har vært så glad i å sykle, mens nå er det bare dritt. Se også øverste punktet... Blir ikke bedre av at store deler av denne syklinga foregår før åtte om morgenen...)
elever som er slemme mot andre just for the fun of it
Postkontoret (det er der begrepet "kø" oppstod -jeg sverger!?)
Lønningskontoret i kommunen (se gårsdagens post og overnevnte punkt)

Måtte bare få det ut...

?

2005-09-13T18:12:00.000+02:00

Hvorfor i alle dagers land og rike klarer ikke kommunen jeg jobber for å sette lønna mi inn på konto, men derimot sende meg en sjekk hver måned? Jeg mener, det er stas å få en sjekk hver måned, men det tar litt tid da. Hadde satt mer pris på om de bare kom på konto når de skulle, at jeg slapp å stå i kø på Posten for å få de... Og særlig unødvendig synes jeg det er i og med at de faktisk har fått kontonummeret mitt! Noen må strammes opp.

Forøvrig ble neste sommers moter(?!?) vist på New York Fashion Show i dag. Og for de som lurer, blir avslappet stil med linbukser det hotteste for menn til sommer'n. Godt å tenke på her jeg ligger under et pledd og hakker tenner og prøver å komme meg etter å ha blitt kliss våt på vei hjem fra jobb i dag... Hater å sykle! Er max kaldt om morgenen nå, og tydeligvis rimelig fuktig om ettermiddagen. Vil ha bil. Biiiil! Eller i det minste en buss som går til passelig tid. Er ikke så storforlangende, sjø ;-)

2005-09-05T18:03:00.000+02:00

Det er så tomt uten deg her
Savner stemmen din og varmen din,

nærværet ditt og latteren din

og å kunne snakke med deg.

Det er så ensomt uten deg her
Timene tar aldri slutt,
dagene blir så altfor lange,
og nettene kalde og endeløse.

Det er så trist uten deg her
Hverdagen er litt mer grå,
litt mindre spennende
og litt mindre hyggelig.

Voksen?

2005-09-04T20:07:00.000+02:00

Når vet man at man har blitt voksen? Er det når man stemmer for første gang? Når man får førerkort? Når man får sin første "ordentlige" jobb? Når man får barn? Jeg for min del tror man er voksen når man legger seg tidlig og står opp tidlig, selv om man har muligheten til å la være. I helgen hadde jeg besøk av Kjæresten, og på fredag gikk vi og la oss klokka 21.50. Ti på ti?! Men det verste er at vi våknet klokka 7.15... Klokka 11 var vi ferdig stelt, ferdig med frokost og en lang og langsom morgen, og på vei til Oslo og Ridderfestival i Middelalderparken. Mer voksen enn dette har jeg aldri følt meg...

Fått meg Lærerplanlegger nå, og er fit for fight; ny uke og nye muligheter :-) Og bare 5 dager til nytt kjærestebesøk :-D

Easy life...

2005-09-01T16:56:00.000+02:00

Tv3 har begynt å sende Beverly Hills 90210 igjen, og det går sånn at jeg stort sett alltid får spist middag over det. Det er skikkelig trip down memory lane for min del, husker at jeg fulgte med på det da jeg gikk på ungdomsskolen -det var ukas højdare. Brenda og Kelly var så kuuuule, og Brandon og Dylan var sååååå kjekke, og jeg drømte at jeg var dem. Når jeg ser det igjen nå, blir jeg nesten litt flau... For snakk om lettvindte løsninger på problemene. Ta for eksempel dagens episode: Brenda arrangerer pysjamasfest for jentegjengen, og Kelly tar med ei barndomsvenninne som går et par trinn over resten på skolen. Amanda (denne eldre venninnen) vil mye heller på fest med noen collegegutter, og er følgelig gretten og sur hele kvelden. Når de andre jentene hiver i seg mat for å "pig out", ser hun bare hånlig på dem og kommer med stygge kommentarer. Og sånn fortsetter det; Amanda legger definitivt et bånd på stemningen og hun misliker å være der, men likevel drar hun ikke (forstå det den som kan?!). Men hun har et forslag til en lek som kan live opp festen; "Skjeletter i skapet". Jada, en sitter i midten av sirkelen og de andre kan stille spørsmål -og man må selvsagt svare sant. Onde, onde Amanda stiller selvfølgelig ekle spørsmål, som de andre blir lei seg for og føler seg tvunget til å svare ærlig på (hvorfor det??), og får venninnene til å begynne å krangle. Og herfra og ut slår det meg at livet nok er litt mer lettvindt på tv. For idet jentene skal til å gå, ber Brenda bare om unnskyldning -og så er alle venner (gruppeklem og tårer...blablabla). Amanda blir selvsagt supersur, og stormer på dør med noen kommentarer om hvor barnslige de andre er, og de igjen er bare glad for at hun går. Men så -bambambam- finner Donna ut at veska til Amanda ligger igjen i stua, og skal kaste den ut av vinduet. Og når hun løfter den opp detter alt innholdet ut; blant annet en hel haug med slankepiller. Som Kelly selvsagt vet at kan forårsake humørsvingninger, noe som de raskt skjønner at kan forklare Amandas oppførsel denne kvelden. Og når Amanda så kommer inn igjen for å hente veska, blir rasende fordi de har sett i innholdet, eksploderer når de forteller henne at det er skummelt å ikke spise, kun leve på piller. Men så skjønner hun hva de mener, og kaster seg begjærlig over sjokoladekjeksen. Og blir over natten på pysjamasfest.

Disse episodene burde vært pensum i psykologistudiet; få jenter ut av spiseforstyrrelser (og andre problemer, de har jo nytt tema hver gang) på mindre enn 7 minutter...

Barnesykdommer

2005-08-31T19:04:00.000+02:00

Det slår ikke feil: hver gang jeg begynner å jobbe med barn, blir jeg forkjøla etter kun kort tid. Dårlig deal...

To dager til kjærestebesøk, må være frisk da!!!!

Internett :-)

2005-08-25T17:29:00.000+02:00

Jeg har fått bredbånd hjemme. Jeg kan blogge når jeg vil, være på msn til krampa tar meg, lese og skrive e-post til jeg spyr, betale regninger og finne tips og ting til undervisningen så mye (eller lite) jeg vil.

Jeg er en glad laks :-)

Lærerens forbannelse?

2005-08-20T21:57:00.000+02:00

En hånd i været alle som har opplevd timer på skolen der lærern har brukt endeløst mange minutter på å få noe så enkelt som en video til å vises, for tilslutt enten å gi opp og heller holde et langt foredrag om det man skulle ha sett, eller for å få en av "de tekniske guttene i klassen" til å ta ansvar... Noen som har ledd av det også, kanskje? Jadda...

Setting:
Fredag 4. time, engelsk på 7. trinn. Vi skal starte timen med å synge "I like the flowers", og som hjelpemiddel har jeg med en cd. I klasserommet står en cd-spiller. Men jeg får den ikke til å virke?!? Og hva verre er: jeg må få hjelp av en av guttene i klassen for å få det til...

Man kan jo begynne å lure på hvordan dette vil gå... Men hei, jeg følte meg skikkelig lærer, hvertfall.

Flinke kjæresten min :-)

2005-08-01T16:56:00.000+02:00

Det har blitt meg fortalt at Bohus også leverer møblene sine i flatpakker, og at det også der mangler ting og tang til stadighet. Fnys! Jeg synes ikke noe om det. Men likevel så synes jeg liksom Bohus er litt mer classy enn IKEA. Selv om jeg ikke lenger hater de så dypt og inderlig som i forrige post... For jeg og denne svenske kjempegiganten kom jo litt skjevt ut i forbindelse med flytting, noe som endte med en halvferdig hylle i et hjørne av leiligheten min, og et opphold (for meg, ikke for hylle!) hos kjæresten.

Men jeg var jo ikke værre enn at jeg tok med den samme kjæresten hjem igjen noen dager senere, og mann som han er skulle så hylla monteres. I mellomtiden hadde jeg utstyrt meg med telefonnummeret til IKEA og var klar til å ringe dersom det skulle vise seg at oppdraget feilet (jeg mener, får jeg det ikke til så må de da kunne komme å gjøre det for meg?! Eller....?). Kjæresten satte i gang, og gikk riktig så hardt ut. Til og begynne med tilbød jeg noe halvhjertet min assistanse, men etterhvert som han viste tegn til å lykkes steg også min iver. Og ganske riktig; etter en liten times iherdig jobbing (blant annet demontering av det arbeidet mamma og jeg hadde brukt uhorvelig lang tid på...) kunne jeg sette ting inni den fine, ferdigmonterte, oppreiste IKEA-hylla mi. Og som om ikke det er nok, fikk han til å reparere en annen (gammel) IKEA-bokhylle jeg hadde; gikk på med hammer og spiker, og nå er den riktig så fin der den står atte :-)

Tipper han gleder seg til jeg får lønn og skal ut å kjøpe TV-bord og cd-hyller... ;-) Kanskje jeg skal gå for Bohus da...?

Hat!

2005-07-18T19:43:00.000+02:00

Jeg hater IKEA. Dypt og inderlig. Jeg driter i at det er billig der, jeg driter i at du får med deg møblene dine under armen når du går slik at du slipper og vente flerfoldige uker på å få det. For flatpakka møbler er noe dritt, sofaer du må bære og montere og sette trekk på selv er noe herk, og prosentandelen av ting som mangler og er "feil" stiger ganske sikkert propesjonalt med antall ting du skal sette sammen selv. Såh!!

Joda, jenta har sommerferie. Ingen sommerjobb (ei heller noen penger, men hei...), bare late dager med sol. Men det innebærer også at jeg til stadighet har vært flyttehjelp for folk i sommer. "Jeg kan hjelpe deg jeg, jeg har jo bare fri uansett" har jeg sagt ved flere anledninger. Og folk tar meg på ordet... så i sommer har jeg bedrevet gratisflyttebyrået Frøken Fryds Flytt og Dytt... Men det var ikke før nå for to dager siden at jeg faktisk flyttet selv. Med god hjelp fra mor og stefar flyttet vi hele lasset mitt på kun få timer, og jeg var godt fornøyd med det. Naivt! For det var da helvete brøt løs... Alt skulle jo skrus sammen og settes på plass. Og en stund gikk også det fint. Helt til mamma og jeg satte i gang med de to nye hyllene jeg hadde kjøpt på IKEA. Det ene er en sånn baderomshylle, litt smal og høy sak, mens den andre er en ganske stor romdeler (sånn kvadratisk ting med masse små hyller/rom). Vi bestemte oss for å ta den minste først, og begynte med godt mot. Og lenge gikk også det fint. Helt til vi skulle skru på side to av to langsider. Den manglet hull til å putte pluggene i?! Og det gjorde jo det hele ganske så komplisert. Så undertegnede ringte da IKEA Kundeservice og spurte hva i h****** jeg skulle gjøre med det. Veronica anbefalte meg å dra på IKEA Furuset og bytte bare den sida, og siden jeg ikke hadde kvitteringen lett tilgjengelig skulle jeg ta med den tomme embalasjen, og så hilse fra Veronica på Kundeservice. Som sagt så gjort. Og etter en del om og men fikk jeg lov til å få en ny langside, med hull. Lykken står den blide bi, tenkte jeg. Og resten av den hylla gikk som en lek. Så kom prosjekt to. På dette tidspunktet hadde vi da flyttet og sjaua i nærmere ti timer, og verken tålmodigheten eller krefter var det mye igjen av. Og da den hyllesaken fremdeles var klin umulig å få sammen etter to timers iherdig jobbing, ga jeg opp. Den ligger nå pent dandert utover hele stuegulvet mitt, litt sånn halvveis satt sammen, og jeg har demonstrativt reist bort -tatt meg noen dager hos Kjærsten. Jeg gruer meg så mye til å komme hjem igjen til den møkkahylla, og neste gang jeg skal kjøpe noe på IKEA vil jeg se bruksanvisning før jeg tar produktet med hjem. Og alt som krever mer enn tre operasjoner skal jeg få noen helt andre enn meg til å sette sammen.

Har som sagt tatt meg noen dager hos Kjæresten, og det var sikkelig godt :-) Vi bare koser oss i solen og slapper av. I dag har jeg bada for første gang i sommer. Det var ikke sånn veldig kaldt...i alle fall ikke da jeg først kom meg uti...

I morgen er det Vamp-konsert i Drøbak. Glede seg!!

Å flytte-flytter-flyttet-har flyttet

2005-07-06T15:13:00.000+02:00

Jeg skal starte mitt eget flyttebyrå tror jeg. Like greit, da kan jeg tjene penger på å bære ting, ikke bare få blåmerker for det...

C flyttet i helgen, og som den usedvanlig snille venninnen jeg er, tilbød jeg meg å hjelpe henne. Lett match, tenkte vi, da eksen hennes skulle hjelpe oss å bære tunge ting som seng, kommode, bokhyller og vaskemaskin... Og det var det, helt til han backa ut, og vi stod igjen aleine... Det, kombinert med det faktum at hun bodde på en øy, kompliserte ting ganske så kraftig. Lang historie kort; vi bar ting fra leiligheten hun flytta ut fra, ned en laaang trapp og inn i en lastebil. Lastebilen ble kjørt ned til kaia, der vi bar alle tingene over i en båt (båten tar ikke biler...). Da båten kom over på fastlandet bar vi alle tingene på land, før vi henta bilene og bar det meste inn i de. Deretter kjørte vi 45 minutter med hver vår bil før vi tømte bilene og bar alt inn i den nye leiligheten hennes. Så kjørte vi tilbake, fylte den ene bilen igjen og gjentok prosedyren... Dagen etter sjaua vi hele dagen for å få de 30 m2 til å være beboelige, før vi dro for å hente en vaskemaskin... Denne bar vi to jentene aleine fra 2. etasje og ned i en bil, før vi kjørte bilen til leiligheten, bar maskina ut av bilen og inn i leiligheten. I ettertid har vi snakket med rørlegger-pappa'n til C, og for the record: en Miele vaskemaskin veier ca 140 kg. Jeg tror ikke Whirlpool er mye lettere, for å si det sånn...

Flytte mine egne ting nå...

Teknisk vidunder?

2005-06-23T14:36:00.000+02:00

Hahaha... jeg kan vel sies å være alt annet enn dèt! Jeg har vel knapt nok kompetanse til å kopiere en cd over på kassett, og det er jo mange år siden menneskeheten sluttet med slikt... På oppkjøringa var jeg veldig glad for at jeg ikke trakk en sånn teknisk ting som innebar at pansere skulle opp og jeg skulle komme med noen grundige forklaringer om noe der inne, for min løsning på eventuelle slike problemer er nok heller å ringe NAF (bilen er medlem) eller spørre første og beste forbipasserende. Men i alle fall, jeg har akkurat nå klart (helt selv!) å legge inn noen flere linker på denne sida. Stolt! Men... jeg trenger hjelp. For jeg vil veldig gjerne ha profilen min, arkivet mitt og linkene mine liggende øverst til høyre på sida mi. Kan noen være så snill å komme med noen ideer om hvordan jeg kan få det til? Jeg frykter at jeg kan komme til å slette hele bloggen hvis jeg skal begynne med det på egenhånd. Nei, gi meg heller en Mac og en side i Quark, og jeg er i mitt mer rette tekniske element (selv om stakkars OleM brukte en evighet amen på å lære meg hver minste lille ting. Jeg er lærenem, da, det skal jeg ha). Plan A for neste års internett-i-leiligheten-tilværelse er å bli flink til å gjøre ting med bloggen, blant annet legge ut bilder og sånn. Må bare få noen til å lære meg... (as I said; jeg er lærenem. Så ta kontakt!)

Konserten i går var helt suveren! 23 000 mennesker på Ullevål (og jeg tror 3000 av dem tok samme banen som oss hjem igjen -snakk om sild i tønne?!), sol, øl og gooood musikk. Madrugada varmet opp (Mew også, men da sto vi i kø for å komme inn), og de spilte den fiiine sangen som I og jeg hørte så mye på for 4-5 år siden. Jeg hadde nesten helt glemt den sangen, og ble bare super-nostalgisk. Det var liksom den og Run to the Water med Live det gikk i en periode. Men uansett; REM gikk på i kvart på ni-tida (da hadde Life akkurat kommet seg til plassene våre med øl etter å ha stått 40 minutter i kø...), og fra da og til kvart på elleve var det fullt liv. Det er bare en ting som kunne gjort kvelden enda mer perfekt, og det var om de hadde klint til med Find the River. Sukk, den er nydelig! Vi satt ganske langt unna scenen, men jeg er likvel sjeleglad for at vi hadde sitteplasser -jeg hadde svimt av hvis vi hadde måttet stå i 3 timer i sola. Tok et par øl i byen før vi fikk taximannen til å kjøre oss hjem i natt (note to self: sjekk alltid bussrutene, ikke regn med at du kan de. Du tar alltid feil!). Var en bra dag.

St. Hans i dag. Sol. Hiii :-) Tata!

Man gleder seg ikke for tidlig, gjør man vel?!

2005-05-11T13:18:00.000+02:00

Av og til går ikke ting som man har planlagt. Av og til skjer det ting som gjør at planene du hadde går i vasken, og du må pent finne deg i det. Og av og til er det ikke en gang noe du kan gjøre for å endre det... Like fullt suger det når det skjer. Skuffelse er ikke en følelse som så lett lar seg stagge av rasjonelle og logiske forklaringer. Dessverre...

I dag er det onsdag. I ca en uke har jeg gått og gledet meg til helgen, ikke sånn "joho, cannot wait!"-gledet meg, men gledet meg like fullt. Pappa spurte nemlig forrige uke om det passet at han og madammen kunne komme på besøk i helgen. Ja, det passet! Klart det passet :-) De har jo enda ikke vært på besøk her, enda jeg nå har bodd her i fire år. Og for å være helt ærlig hadde jeg ikke trodd at de kom til å komme. Men det skulle de altså. Jeg tok meg selv i å glede meg, planlegge hva jeg skulle ta de med på og sånn. Men klok av skade gjorde jeg alt for å roe min egen begeistring; vi snakker her om de samme menneskene som kom en dag for seint til Englandsbåten fra Newcastle til Stavanger et år (med meg, 12 år gammel, i baksetet)... Og pappa fikk vel aldri sett en hel forestilling på folkehøgskolen, de kom alltid litt seint, ei heller har det blitt noe av noen av de andre høytsvevende ideene om å komme til bygdi. Men likevel, ett eller annet sted innerst inne, lå troen på at denne gangen skulle de komme. Det var på en måte siste sjanse, og planleggingen virket i gang...

Men som sagt; planer er til for å kunne gå i vasken. Jeg har ikke hørt noe mer om besøket siden det ble nevnt for en uke siden, og begynte å få bange anelser. Og da jeg snakket med pappa i stad, kommenterte jeg i en annen sammenheng at "dere kan jo ta med en pappeske eller to over igjen for meg hvis dere kommer over med bil". Svaret bekreftet igrunn bare min antakelse: "Åh, ja, ehm... det var det ja... nei for du skjønner at... ehm... for Madammen kommer hjem fra København på fredag og da har hun jo vært der en uke med elevene, og da orker vi nok ikke å komme over... kanskje en annen helg passer bedre?" Ja, jøss. Det er jo så mange helger igjen å ta av... Og hvorfor har de ikke sagt noe før?? Fikk de akkurat vite at hun skulle være denne uken i Køben? I think not. Det er sikkert en rasjonell og logisk forklaring på hvorfor de ikke har sagt noe før -enda jeg har snakket med pappa flere ganger siden han nevnte besøket. Men rasjonallitet og logisk forklaring er ikke mitt mest fremtredende personlighetstrekk i situasjoner som opprører meg. Så jeg gidder ikke en gang prøve, slår bare fast at nok en gang har planene gått i vasken.

Og jeg har nok en gang lært at man skal ikke glede seg for tidlig...

Roteloft

2005-04-12T15:30:00.000+02:00

Det er helt utrolig hvor mye unyttig jeg kan klare å lagre på loftet. På loftet hos mamma har jeg sikkert skolebøker fra 1. klasse på barneskolen. Nåja, hvorvidt det er jeg eller mamma som faktisk har tatt vare på dem kan jo diskuteres... På hybelen har jeg ikke loft, heldigvis. Eller, dvs jeg har jo det, men der bor SA og B med rottweileren Ina. Men intet loft å stue unna unyttige ting på, ei heller en kjellerbod å snakke om. Men jeg har mye unyttige ting likevel, da.

Men det er ikke bare på "ordentlige" loft jeg har mye unyttig. Det samme gjelder vel for det mentale loftet også... En ting er at jeg er en jævel på å lære meg navn, det kan i alle fall come in handy når jeg nå står på spranget inn i et yrkesaktivt liv som lærer. En annen ting er at jeg kan tekster som Fader Vår, Trosbekjennelsen, og et uvisst nummer salmer på rams, selv om jeg ikke er medlem av Statskirken og ei heller den ivrigste kirkegjengeren. Men hei, det er mye av det som, etter min mening, bør kategoriseres under ”allmennkunnskap” så lenge vi har statskirke og en kristen formålsparagraf i skolen. Og jeg skal innrømme at det kanskje ikke er så unyttig som det kan høres at jeg faktisk kan prosedyren rundt valg av ny pave (og at jeg faktisk kunne det før Hans Hellighet Pave Johannes Paul II døde), det er jo tross alt historie. Det samme gjelder for Maria Stuart, at jeg vet at de måtte bruke tre forsøk på å få kappet av henne hodet fordi bladet i giljotinen var litt sløvt, og at hun hele tiden ba mens de kappet. Og at hverdagen i pc’ens tidsalder har blitt litt enklere av at jeg har lært meg diverse hurtigtaster, også på Mac, er ikke til å stikke under en stol. Men at jeg fremdeles går rundt og husker telefonnummeret vi hadde i Bærum for 10-12 år siden og de tre (3!!) ulike telefonnumrene til skolen jeg jobbet på før jeg begynte i Sogndal eller at jeg kan postnummeret til Skarnes og Son, to plasser jeg er særdeles sjelden (les: close to never) i hodet, bursdagene til folk jeg ikke har sett siden forrige århundre osv, osv -det er virkelig helt utrolig unyttig! Og hva verre er; hvorfor kan jeg dét, men å lære meg forskjellen på post-alveolar stops og fricatives klarer jeg pokker ikke?! Eller hvorfor glemmer jeg alltid hvor jeg har lagt nøklene mine? Og kjennetegnene til gerund sitter liksom ikke stort mer enn tre timer av gangen… (nå hører jeg pappas stemme i bakhodet; ”mengetrening, Fryd, mengdetrening!” sier han…) Jeg har en mistanke om at det nå er fullt, at jeg må begynne å kaste ut ting derfra dersom jeg skal klare å lagre mer. På tide å rydde på loftet, kanskje?

Apropos rydde på loftet; jeg mistenker for første gang mamma for å faktisk gjøre alvor av planen om å flytte fra barndomshjemmet mitt. Det har hun snakket om i ti år eller noe, men C og jeg har vel aldri helt trodd på det –vi har fnist mye av det og jattet med. Men nå har hun (mamma, altså) faktisk begynt å rydde på loftet… typ kaste ting. Og de har flytta mye av tingene til nyleiligheten. Det er nesten så jeg tror på dem når de sier at de skal flytte dit… Det er egentlig litt skummelt. Ikke at jeg noen gang kommer til å flytte hjem igjen, men tanken på å ikke kunne bo der mer, er bittelitt vemodig... En æra er omme, liksom.

Jeg tror kanskje det kalles "å bli voksen"...

Jeg hater sport på tv!

2005-04-10T14:30:00.000+02:00

Virkelig. Selv om hate for mange er et sterkt ord. Men det er det jeg gjør... Jeg mener, jeg betaler lisens i dyre dommer til nrk, men hva får jeg igjen? Bare dritt.

Nåja, det skal sies at det går tidvis en del bra på tv, og en annen (dog viktig) faktor er at man ikke må se mye på tv, snarere tvert om. Men jeg synes det hadde vært greit å faktisk ha muligheten. Ikke som i dag, da 90% av alt på både nrk og tv2 er sport. Det er rally, sykling, fotball, nyheter og sporten (dette er annonsert som ett program), avløst av sportsextra (siden det har vært så lite sport fram til da... Og forøvrig skriver vi vel ikke ekstra med x på norsk, gjør vi vel?!?). Også det på en søndag?!? Hva annet kan en fattig studine gjøre, annet enn å se på tv? (Nei, jeg ønsker ikke svar fra foreldrene mine (eller andre snusfornuftige mennesker) på den utallelsen!) Nrk er ikke det spøtt bedre. Der er det så mye fotball i dag at de ikke en gang har anstendighet nok til å sende søndagsfilmen?! Argh!

Men okey, jeg er inneforstått med at fotball er en stor greie for omtrent halvparten av Norges (eller for den del hele den vestlige verdens) befolkning, forstå det den som kan (yey, 22 mann som slåss om ei flådd, vrengt ku...). Men må virkelig landets to eneste riksdekkende kanaler sende alle kampene i tillegg til reprise av høydepunktene? Og siden de på død og liv tydeligvis må gjøre det, hvorfor kan de ikke da kutte ut rallyen og syklinga? Alt med måte, liksom... Jeg er klar over at ikke alle liker Cæsar og Friends og sånne ting, men en god blanding hadde vært greit.

Just my humble opinion...

Frøken Rødpenn

2005-04-05T17:56:00.000+02:00

Jeg studerer for tiden engelsk grunnfag, og burde vel i teorien ha mer enn nok å konsentrere meg om språklige der. Men akk nei... For jeg er jo (som de fleste sikkert vet) veldig glad i å skrive. På norsk. Og jeg er veldig glad i å lese og skrive korrekt norsk. Dessverre er det alt for mange der ute som så aldeles ikke er like nøye med den korrekte norsken, til min tidvis store fortvilelse. Noe som dermed gjør at jeg bryr mitt søte lille hode med alskens funderinger rundt det norske språk, og alt for mange nordmenns noe slepphendte holdning til dette. Som for eksempel orddelingsfeil. Jeg mener, er det så vanskelig å skjønne: Vi har ikke orddeling på norsk! At det dumme word-programmet som er innstallert på pc'er rundt omkring ikke har fått det inn, og dermed lager en ekkel rød strek under ordene er én ting -det har jeg lært meg å leve med. Men at folk ikke kan fatte og begripe at meninger kan forandres av slik språklig uvitenhet er meg en gåte. Ett eksempel: Det mange spiser til påske er lammelår, ikke lamme lår. Lammelår er lår av barnet til sauen, mens lamme lår på sin side er lår der følelse og bevegelsesevne er forsvunnet. Hva slags skapning det er som som har lamme lår sies det ingen ting om, så du skal ikke ta forgitt at du faktisk får sauebarn på tallerkenen dersom du spiser mat fra et sted som skilter med sistnevnte. Eller så suger personalet som har skrevet plakaten/ menyen bare i norsk... Men uansett. Det jeg har lurt litt på i det siste er bruken av i og på når det snakkes om stedsnavn (i ett ord. Ikke steds navn!). For mens en del av bruken er logisk; man bor i en by, et tettsted eller en dal (i Trondheim, i Stryn, i Sogndal), men er på en øy eller en topp (på Karmøy, på Glittertind), er det andre ganger jeg ikke skjønner inkonsekvensen. Nok en gang et eksempel: Jeg er oppvokst i Bærum, men har søkt jobb på Skedsmo... Hvorfor er det forskjell der? Det er begge kommuner, de ligger ca like langt utenfor Oslo (på hver sin kant, men det spiller da virkelig ingen trille), og de ligger verken i en dal eller på en øy. Likeledes er man i Loen, en bitteliten flekk rett utforbi den litt større overnevnte plassen Stryn, mens man er på Leikanger og Hafslo, som heller ikke er store plassene. Kan noen forklare meg hva som er greia? Vær så snill... Finnes det noen språklig god forklaring, eller til og med noe så vakkert som en regel for det?

Kan forøvrig nevne at den åh så søte valpen de som bor oppe har gått til anskaffelse av med tid og stunder skal bli en rottweiler. M'mm... Så Knudsen og Ludvigsen kan gå å legge seg; de hadde bare en grevling i taket (greveling-grevelang). Det er da ikke noe, jeg har biller på badet og rottweiler på loftet... Men varmtvann igjen :-)
Forøvrig er det vel kanskje like greit at jeg ikke har grevling i taket, så redd som jeg er for de. Og for slanger, en frykt som forøvrig er grunnen til at jeg sitter på datalaben og blogger nå... Kan Fritjof Wilborn være så snill å slutte å la disse menneskene som gjør hva som helst dille med slanger på tv i beste sendetid?!? Jeg takler det ikke!! Grmf...

Hadde første kjøretime i dag. Gikk bra; traff ingen, verken biler, dyr eller folk ;-) Alle, både myke og harde trafikanter i Sogndal advares herved mot å bevege seg ute neste tirsdag mellom 12.45 og 14.15.

Min barndoms dal...

2005-04-04T11:44:00.000+02:00

Jeg er fra Bærum. Jada, et uomtvistelig faktum, men et faktum jeg i tur og orden har prøvd å benekte, forklare og bortforklare… For Bærum er vel ikke akkurat den kommunen i landet med best rykte på seg. Jeg har hørt min dose ”Bærum-blærum”, ”rikmannsdatter” (for øvrig min favoritt; pappa’n min er lærer… ), ”soss” og ”snobb” (for motbevis på de sistnevnte anbefaler jeg at noen graver opp klassebildet fra 9. klasse og sammenlikner meg med de andre i klassen… Den eneste med bestefarsskjorte fra UNO, strikkejakke og uten sminke.). Og jeg er den første til å støtte opp under alle de fordommene folk rundt om i det ganske land har om hjembygda mi, for Gud hjelpe meg så mange sosser og snobber og rikmannsdøtre/-sønner og blærer jeg har truffet på min vei gjennom oppveksten i den bygda. Det har vært høy krageføring og diverse pannebånd og skjerf, mange fete biler, fester i svære villaer, hytte ved sjøen, på fjellet, på landet (hvor er dette ’landet’ der alle har hytte, eller landsted, forresten? I nærheten av Påskefjellet og Syden, kanskje?) osv, osv. Men jeg har, siden jeg tok til vett og flyttet ut av bygda i en alder av 19, hele tiden jobbet hardt for å tilbakevise at jeg er ”typisk Bærum”. Med, om jeg får si det selv, ganske stor suksess. Nederlandske Margreet (på folkehøyskolen) ga meg det beste skussmål i så måte da hun skrev i minneboka mi at ”jeg vet ikke hva ’å være typisk Bærum’ er for noe, men hvis du er det så er det ikke noe dumt!”. Og det sier de fleste; ”du er jo ikke typisk Bærum, Fryd”. Og takk og lov for det, might I add. For jeg misliker virkelig stort alle –en-endingene og alt ”villa, Visa og pappa”-snakket. Jeg grøsser når Idol-Christian fra Haslum (han ”kjekk-og-grei-fyren” som ikke er utpreget flink til å synge, men som sjarmerer alle fjortisene med Bærums-looken sin) sier i avisa at påskeferien skal enten tilbringes på Geilo eller på Hankø, for ”vi har hytte begge steder”. Blæh!! Og ”alle” skal gå på dyre privatskoler i utlandet, og ”alle” skal bli økonomer eller reklamefolk, og aller helst være sin egen sjef innen de har fylt 30, eller i det minste daglig leder i fars firma. De drikker latterlig dyre drinker på utesteder i Oslo med dress-kode og sykelig høy cover, en by de for øvrig ikke har vært lenger unna enn Gardermoen (med unntak av de som studerer i Trondheim, Bergen eller utlandet). (Hva er sjarmen? Jeg vil mye heller drikke billig øl på en brun pub iført olabukse og sneakers…) De snakker kunstig, og jentene bruker ofte alt for lange vokaler i ord; ”Heeeeeiiiiii!”, ”Neeeeiiiii?!” ”Kuuuuuuliiiiii!” (et ord jeg for øvrig sluttet å bruke da jeg var 12…), alt dette med skingrende, hvinende stemme, og litt ”I’ve got elbows”-fakter. De typiske Bærumsjentene (og jeg vil poengtere at dette ikke gjelder mine venninner, for like barn leker best!) minner i all hovedsak om Pia Haraldsen (*grøss* ), mens alle gutta i videregåendeskolealder (+/- noen år) er kloninger av Idol-Christian (dette gjelder da selvsagt ikke mine kamerater). Felles for begge kjønn er at alle likner på hverandre i ord, fakter, stil og utseende. Hehe, husker da vi pleide å gå på WestPoint at alle dansa helt likt, ingen turte skille seg ut. En gjeng kloninger på dansegulvet –stilig…

Men til tross for denne kraftige avstanden fra denne (u)kulturen sniker det seg av og til enkelte Bærumsfakter inn i mitt liv og virke. Jeg skjønner ikke hvordan det skjer, men det skjer. Jeg liker det ikke, vil aller helst unngå de, men like fullt så er det der i enkelte situasjoner. Ta for eksempel klær. Det er ingen som skal beskylde meg for å være snobbete, det er ikke stort andre merker å spore i klesskapet mitt enn Vero Moda og Hennes & Mauritz. Men det er heller ingen i hele denne verden som får meg til å gå til forelesning i joggebukse (unntaket var i krø i fjor). Der går grensa, liksom… Det samme med sminke. Det er ikke det at jeg går med full krigsmaling på hver eneste dag, jeg sluttet med det for noen år siden, og sminker meg meget diskret selv til fest. Men jeg går da ikke ut av huset (knapt nok på trening) uten sminke?! Min bedre halvdel har også tidvis kommentert at jeg får ”Bærumsuttrykket” i enkelte situasjoner, som for eksempel hvis offentlige toaletter ser ekle ut, maten jeg får servert ikke ser fresh ut eller liknende. Og jeg vet selv at jeg virkelig hadde Bærumsfakter da jeg måtte sitte ved siden av en meget korpulent, svetteluktende mann som smattet mens han spiste Bilar på toget fra Fredrikstad til Oslo, jeg ga ham både ufine blikk og rynket på nesa. Og når det kommer til mobiltelefoner er jeg kravstor i forhold til design og utseende; vil ha de lekreste. Men det kanskje aller mest framtredende Bærums-trekket mitt er kanskje den overnevnte forfengeligheten min, det at jeg ikke går ut i joggebukse og uten sminke med mindre jeg skal på trening… Noe som innebærer at jeg stort sett dusjer hver dag, og vasker håret minst annenhver. Jeg føler meg rett og slett ekkel hvis jeg ikke har dusjet; ufin og ufresh… Which brings me to today’s problem: Ødelagt varmtvannstank. Å skulle gå et helt døgn uten dusj er ikke ønskelig, to døgn er uaktuelt. At jeg nå har vært uten varmtvann siden fredag morgen, og ikke får varmtvann før tidligst senere i kveld gjør det hele ulidelig… For selv så avhengig jeg er av dusjen, nekter jeg å dusje i kaldt vann. Æsj, så irriterende det er å være fra Bærum…

Så jeg vil ha dusjen min i orden igjen. Det gjør nesten ikke en gang noe at det er mugg i hjørnet på den og biller langs den mugne lista, bare jeg får varmt vann igjen.

Vær så snill… På forhånd tusen takk (man er da godt oppdratt når man er fra Bærum).

/ai æm b):d/ (this can't possibly be correct...)

2005-04-03T15:10:00.000+02:00

Søndager er egentlig ganske kjedelige dager. Jada, jeg vet at jeg ikke skal klage nå, for jeg kommer til å syte tilsvarende mye når eksamensperioden nærmer seg. Da kommer jeg til å si at "åååå, jeg vil ha en søndag der jeg kan gjøre ingenting!" Men den tid den sorg, nå er det søndag, og jeg kjeder meg! Egentlig burde jeg sittet hjemme i sofaen min og lest "Ah, but your land is beautiful", en bok jeg skal ha lest ferdig til i morgen... er ikke i nærheten en gang! Har kommet til side 15, det vil si at jeg har ca 200 sider igjen... Hm... går ikke det, vettu! Men da tenkte jeg at siden jeg allerede var så ute å kjøre med lesinga, kunne jeg like godt skakkjøre det fullstendig. Så her sitter jeg og blogger i stedet. Lurt... Ikke for det, jeg må skryte litt; jeg har faktisk gjort fonetikk i dag! Woohooo :-) Drevet med trascription, helt frivillig. Og det sykeste av alt det syke; jeg synes faktisk det er litt gøy... *rødme* Hvor sært er ikke det da?!

Røynda #2-2005 er ute. Kom på fredag. Og med min tids saftigste oppslag. Men det virker ikke som om noen registrer det... Det skuffer meg litt. Nåja, vi velger å forklare det med at det er helg, så folk har ikke rukket å se det enda, så reaksjonene kommer i morgen. Jadda, lov å leve i trua, right? Blarf... *forbanner alle ikke-engasjerte glasurstudenter*

Husdyrsituasjonen i heimen er uendra. Nå har jeg ikke vært hjemme mer enn to timer på et døgn, men har likevel rukket å la to kaffedyr slippe unna. Den ene fikk lov å gå uten at jeg gadd bry meg nevneverdig. Den andre pilte bak dokostene (legg merke til flertallsendingen her... Yez, vi har to (2!!), en hver fra "tidliger samboerforhold". Er vi jenter, eller?!). Og turte jeg å flytte de, da? Nope! Vi flytter ikke på noe på det billebefengte badet, gjør vi vel? Dro på datalaben i stedet, jeg... Og hva varmtvann angår, har jeg ikke fått tak i de oppe og hørt om det er noe liv i den tanken eller ikke enda. Noe som forsåvidt var en medvirkende årsak til at jeg akkurat (+/- noen timer...) har kommet fra fjelltur; har tilbrakt det siste døgnet hos Kjæresten. Smal seng, men billefritt bad med varmtvann. Genialt :-) Denne lille "hytteturen" førte også flere goder med seg, blant annet har jeg nå fått lagt ut litt linker på bloggen min (fiiiine bloggen), jeg har fått tak i sangen "Beautiful Girl" (fiiiiiiiine sangen :-) Blir i så godt humør av den!), og (needless to say, but still) jeg fikk kjærestetid med Kjæresten. Vi så blant annet lørdagsfilmen på TV3; "Den grønne mil". Jeg har sett den før, så den da den kom på kino, og den er helt sinnsykt bra. Burde vel vært på den "mine favoritter"-lista mi... Synes Tom Hanks spiller dritbra i den, og han som spiller John Coffey er så herlig. Det er en fin, morsom, trist og grusom film; alt på en gang. Må ses!

Paven er død, da. Jeg er ikke katolikk, så egentlig skulle det vel ikke bry meg. Men det gjør det. Jeg synes det er litt trist. Samtidig er jeg glad på hans vegne, for han har da virkelig ikke sett bra ut den siste tiden. Og du pensjonerer deg ikke fra Pavetittelen, den dør du fra -ferdig med det... Så han har liksom blitt slept ut og rundt omkring i ett kjør, uansett hvro dårlig han har vært, stakkars gamle mannen. Men nå har han fått fred, og hvis det finnes en høyere makt, har vel Hans Hellighet ganske god forkjørsrett på turen opp til himmelrik... det får en tro. Og jeg er ganske sikker på at han har det bedre der enn han hadde den siste tiden her. Måtte han hvile i fred.

Jeg nevnte over at jeg har fått til å legge ut linker. La ut link til Glemmeboka blant annet. Bruk den! Det er Ole Martin og en kamerat av ham som har kommet med den geniale ideen det er å lage en glemmebok hvor man kan skrive inn ting som er eller burde vært glemt, så vet man liksom hvor man har de. En søt og morsom sak, vel verdt å i det minste lese i for de som ikke tør å bruke den. Neste ledd i "Frøken Fryd lærer seg å gjøre bloggen sin fin" må nå være å lære seg å legge ut bilder. Any ideas on how to do that? Disse mottas med takk. Og apropos takk; Tusen takk til OleM for suveren forklaring over hvordan jeg skulle gå fram for å legge ut linker! Det var superenkelt, jo (i alle fall når jeg bare kunne sitte og se på at Kjærsten gjorde det for meg... *rødme*).

Hybellivets gleder...

2005-04-02T15:15:00.000+02:00

Det er lenge siden jeg har skrevet noe nå. Veldig lenge siden... Har vært påskeferie, og i og med at selv mor og stefar har funnet ut at internettilgangen i hjemme ikke holdt mål, er der ikke noe slikt lenger. De har riktignok gått til anskaffelse av bredbånd (her anbefaler jeg fem sekunders stillhet over dette fantastiske faktum) i nyleiligheten, men jeg tilbrakte ikke stort mer enn 4 timer der i påsken, noe som var akkurat nok til å lese kommentarer på prosjektet vårt (huff da), sjekke mail, og ordne til -og spise- middag med tante, onkel og bestefar. Så blogging ble nedprioritert (med unntak av en ca to linjers kommentar på OleM sin...). Men nå er jeg i alle fall tilbake i eplebygdi, og bloggeklar som aldri før ;-)

Påsken har egentlig vært en stille og rolig affære. Var stort sett i Blærum, med en god del dagsturer til Oslo for å møte gamle kjente. Og så var det pølsefest på Narvesen, så da var jo lykken stor ;-) Tok en liten tur til Hankø siste helgen, måtte ned og sjekke paradiset til C-var jo helt herlig der, også så bra vær som vi hadde! Bra helg :-) Fortsatte derfra og inn til Fredrikstad der Kjæresten var syk og svak etter å ha vasa rundt i Oppdal på nattestid i bare genser... Ble der til mandag, og tirsdag var jeg på jobbintervju. Mitt aller første seriøse jobbintervju. Måtte komme med pedagogiske utgreiinger og sånn... skummelt, men gøy. Blir spennende å se om jeg får den...

Any who, onsdag dro vi opp hit, og her er jeg altså. Jeg er ganske fornøyd, for det har blitt skikkelig vår siden sist, de to siste dagene har det vært knallvær og sååå fint ute. Humøret stiger betraktelig av slikt, og jeg formelig danser rundt i cha-cha-cha-skoene mine. Noe som ikke er fullt så bra er at jeg har erfart at jeg bor i et råttent, gammelt hus. Fpr det første har vi (L og jeg) fått husdyr. Og da snakker jeg ikke om den søøøøte valpen som de oppe har anskaffet seg i løpet av påsken (Kjæresten har forøvrig lovet å skaffe meg den enda søtere broren dens, den som bare venter på en snill eier = meg). Neida, vi har fått badet fullt av kaffebiller... Egentlig vet jeg ikke om de heter kaffebiller, det tviler jeg på. Men de ser ut som litt grålige kaffebønner. Med bein. Ugh... Har til nå, siden jeg oppdaget førstemann på torsdag kveld, drept 7 stykker. 6 i dusjen og en på do. Og latt en slippe unna på do. Jeg er ikke redd de, jeg synes bare de er vanvittig ekle. Men jeg har da selvsagt fått det for meg at det sikkert er et tonn av de i søppelkassa på badet, så den har jeg ikke tatt lokket av. Og så tror jeg at de yngler i bladkurven vår på do. Gleder meg til L kommer i morgen, så kan hun få sjekka det... for det tør ikke jeg... Men som om ikke det er nok er jeg nå uten varmtvann. Jada, det er gøy?! Våkna i dag av at det var noen på kjøkkenet mitt, noe jeg fant meget alternativt da jeg for tiden er alene hjemme. Det viste seg å være huseier som var og sjekket ut det elektriske. For strømmen hadde gått i løpet av natta, og det var jordfeilbrytern som slo seg av. Hva kunne det være som var feil? Da det viste seg at kjøkkenet mitt var uskyldig, forsøkte de med varmtvannsberederen. Og den var skyldig. Så da er jeg uten varmtvann til mandag. TIL MANDAG?! I dag er det lørdag... Oh joy... Kravene til neste års leilighet begynner å bli mange. Den skal:
- være minst to-roms (=adskilt stue og soverom)
- ikke ligge under bakkenivå
- helst ha store vinduer
- ikke komme med husdyr på badet av mass
- ikke ha skrusikringer!!
- være vinterisolert
- ikke være tilgjengelig for huseier uten mitt samtykke (aller helst vil jeg være min egen huseier, men det skjer vel ikke før tidligst 2015...)
Listen er sikkert lenger, men det var det jeg kom på i farten. Kjenner at jeg begynner å få nok av hybellivets gleder. Ikke for det, jeg trives godt der jeg bor nå, men føler at jeg kanskje er ferdig med den type liv nå.

Så det så...

Mine favoritter

2005-03-14T09:04:00.000+01:00

Jeg holder på med setting av Røynda #2-2005 for tida. Pussig å tenke på at dette er en av de siste utgavene jeg er ansvarlig redaktør for… det er den 12. avisa jeg er ansvarlig for… Og endelig, endelig har jeg en mulig arvtaker! Tjoho :-)
Any who, i forbindelse med denne utgaven av avisa var det min tur til å skrive spalten ”Mine favorittar”, der vi i redaksjonen i tur og orden presenterer sine favorittbøker, filmer og album. Lett match, tenkte jeg, og satte meg foran Mac’en. Dette bør gå på en-to-tre. M’hm… Akk, så feil kan man ta! Det var alt annet enn enkelt. For av alle de bøkene jeg har lest, filmene jeg har sett og cd’ene jeg har hørt, hvilke av dem er det jeg liker best?
Jeg endte opp med følgende lister:

Favorittbøker:
1. ”En bønn for Owen Meany” av John Irving. Fordi den bare er sykt bra; det er den beste boka jeg noen sinne har lest!
2. ”Den lukkede bok” av Jette A. Kaarbøl. En pageturner av en bok, som er både nydelig og trist; en annerledes historie.
3. ”Jeg savner deg, jeg savner deg!” av Peter Pohl og Kienna Gieth. Den utrolig gripende ungdomsromanen er noe av det tristeste jeg har lest, men samtidig er den vakker. En historie jeg ikke klarer å glemme. Tror jeg har lest boka omlag 20 ganger…
4. ”PS: Jeg elsker deg…” av Cecilia Ahren. En skikkelig jentebok, men så er jeg jo jente også da! En annerledes kjærlighetsroman som er både trist og morsom og vakker og overraskende og alt på en gang.
5. ”Momo, eller kampen om tiden” av Michael Ende. Jeg leste den ca. tusen ganger da jeg var liten, og den var like bra hver gang.

Favorittfilmer:
1. ”La vita est bella”. Fordi jeg lo og gråt om hverandre.
2. ”The trainspotting”. Fordi den er suveren, rett og slett. Også så bra filmmusikk, da!
3. ”Last Samurai”. Fordi den er like vakker som den er grusom, og jeg glemte helt at tiden gikk –enda den varte i 3 (tre!) timer.
4. ”Notting Hill”. Fordi Hugh Grant spiller i den. Men mest fordi den mest geniale scenen i filmhistorien er i denne filmen; når han går på markedet mens året går og ”Ain’t no sunshine” surrer i bakgrunnen. Genialt!
5. ”Dirty Dancing”. Mest fordi jeg har sett den så mange ganger at jeg kan den utenat. Men også fordi den er ungdomstida mi i den forstand at den symboliserer alt vi drømte om på den tida. Også er jo scenen til ”She’s like the wind” (når de skal si hadet ved bilen) så fiiiin!

Favorittalbum:
1. ”August and everything after” –Counting Crows. Fordi jeg kan høre denne skiva gang på gang uten å bli lei, den er så bra! Hele skiva. Det er magi…
2. ”Pieces of you” –Jewel. Vakre melodier og gode tekster.
3. ”Under rug swept” –Alanis Morrisette. En litt mindre aggressiv Alanis enn til vanlig. Vinner mye på låta ”That particulare time” som er så bra at jeg får frysninger…
4. ”Mere” –deLillos. Fordi det er deLillos. Alle de beste live-opptakene av gutta er samlet på denne skiva, og det er en eneste lang triumfferd å høre på den.
5. ”New beginning” –Tracy Chapman. Bare en av mange gode Tracy-album, men vinner fordi den nydelige ”The promise” er på denne skiva. Den eneste sangen som får meg til å grine…

Særlig favorittalbum-lista var vanskelig, jeg sleit med den. Sånn i ettertid tenker jeg at det er veldig mange cd’er som virkelig burde vært på denne lista, kanskje jeg egenlig ikke har skrevet opp de fem jeg synes er best… For jeg kan komme på i alle fall 5 til som burde vært på den:

* ”Boy with an Arab strap” –Belle and Sebastian. Fordi den har så mange fine låter som jeg elsker.
* ”What kept you?” –The Margarets. Fiffig satt sammen, med annenhver rolig og litt mer rocka låt. Gjør meg både glad og trist, og kan spilles om igjen og om igjen i stort sett alle sammenhenger.
* ”Forgiven, not forgotten” –The Corrs. Irsk folkemusikk i pop/rock; det er annerledes og genialt. Den første cd’en jeg virkelig bare elska.
* Alt av Simon and Garfunkle. Fordi det er geniale tekster, herlige låter, og de er bare konger. Var helt suverent å se de live!
* ”Automatic for the people” –REM. Fordi så mange av de bra låtene deres er på nettopp denne skiva. Og en hver skive som inneholder en så bra sang som ”Find the river” bør være på en topp-et-eller-annet-liste…

Det er helt sikkert enda flere som burde vært på denne, men det var de jeg kom på i farten…

Bursdag og sånn...

2005-03-11T16:01:00.000+01:00

I forigårs hadde jeg bursdag, 26 år; hurra! Føler meg ikke så veldig mye annerledes enn da jeg var 25, men nå er jeg i alle fall ett år eldre. Wohoo!
Egentlig har jeg et litt ambivalent til forhold til det å ha bursdag. Jo visst er det koselig, men sånt stor ståhei, massiv feiring type ting er jeg ikke helt fan av. Har egentlig aldri vært det. Selvsagt syntes jeg bursdag var stas da jeg var liten, men den helt store greia med bursdagssang og greier var ikke helt meg. Husker at jeg var helt svett hver bursdag, skalv av tanken på at hele klassen skulle stemme i med ”Hurra for deg!” eller noe. Nåja, akkurat dèt var litt vanskelig å unngå, spesielt på barneskolen. Ikke bare fordi jeg har bursdag dagen etter kvinnedagen eller fordi frøken hadde en kalender med alle bursdagene i klassen hengende på tavla. Men mest fordi A hadde (har! Han er da så vidt meg bekjent fortsatt alive and kicking) bursdag dagen etter meg. Så Frøken Fryds bursdag var det ingen som glemte… Ikke for det, hadde noen faktisk glemt bursdagen min tror jeg at jeg hadde gått fullstendig av hengslene og vist meg fra min mest krakilske, mest bortskjemte enebarnsside.
Årets store dag foreløp stille og rolig. Det var en del koselige meldinger (til og med fra B –hva skjer ’a?!) og telefoner, noen fine kort og pakkesanger, et par gode klemmer, en hyggelig middag på Doktor Hagen med Kjærsten, og Idol, Scrabble og pistasj-is på kvelden. Ingen ”Hurra for deg!” eller andre høylytte annonseringer. Ikke som fjorårets nær-døden-opplevelse. Da kjæresten min skulle være søt å overraske meg med en romantisk helaften. Det fungerte helt supert det; god middag og vin på Hagen og deretter Bjørn Eidsvåg-konsert. Og der, mens vi sitter i en fullstappet sal på Kulturhuset og ser og hører Eidsvåg med band synge skjer det. Bandet synger bursdagssang for meg. Jeg tror hjertet mitt hoppet over minst tre slag, jeg skalv så kraftig at de sikkert kjente det i hele benkeraden, og jeg tror jeg rødmet så kraftig at jeg var rødglødende… Stakkars Kjæresten visste ikke sin arme råd, og jeg vet jo selv at det er fullstendig unødvendig å få noia av noe sånt, særlig siden det bare var han og jeg som visste at det var meg de sang til. Men noia fikk jeg likevel…

Jeg har endelig bestemt meg; jeg skal ta førerkortet! Etter mye om og men har alt gått i orden slik at jeg slipper det trafikale grunnkurset (som de for øvrig ikke tilbyr i Sogndal at the moment…), og dermed kan begynne å kjøre nuh. Så nå skal jeg begynne å kjøre hos Solberg trafikkskole (ikke Petter eller Henning). Trafikkanter i Sogndal er herved advart…

Er det noen som kan fortelle meg hvordan jeg kan få lagt ut linker på bloggen min? Sånne ting kan jeg ikke… Gode forslag mottas med takk.

Influensa, spillegalskap og kvinnedag

2005-03-08T18:49:00.000+01:00

Jeg er tilbake! Etter flere dagers absolutte tystnad er jeg igjen klar for litt blogging. Har vært syk, nemlig... stakkars, stakkars meg! Gikk like greit hen og fikk influensa, jeg. Greit med alt som er gjort, liksom?! Influensa - check! M'mm... Jeg skjønte at det var noe i gjære allerede forrige tirsdag. Nøys så himla mye. Og klødde i ganen. Det er skjelden et bra tegn. Og ganske riktig; natt til onsdag våknet jeg midt på natten av at jeg frøys så tennene klapret i munnen på meg. Det, kombinert med tett nese og generelt laber form, gjorde at jeg valgte å holde meg hjemme fra skolen den onsdagen, i påvente av å bli frisk til dagen etter. Mot kvelden innså jeg at det kanskje ikke var realistisk å tro... Torsdagen var jeg dårligere enn onsdagen, og holdt sengen stort sett hele dagen. Fredagen var jeg enda dårligere... Da sov jeg mesteparten av dagen også, og bare peip når min usedvanlig snille og hjelpsomme kjæreste kom innom med dagens rasjon og for å pleie den syke litt. Etter dette gikk det heldigvis bedre, og i dag (tirsdag) har jeg sågar vært ute av huset opptil flere ganger! Så nu går alt så meget bedre :-)

Kjæresten min har en fasinasjon for data- og tv-spill. En fasinasjon jeg ikke helt har forstått meg på, men valgt å vise storsinnet forståelse for (??). Først var det noe X-box-greier (Halo 2), så var det noe rollespill på nettet. Det nyeste nå er World of Warcraft (WoW). Det er visst stoooore greier -de er en gjeng som driver og møtes på fritiden med hver sin maskin og spiller sammen via nettet med en annen gjeng. Forstå det den som kan... Jeg gjorde det ikke, men jeg innfantmeg med at dette er moro. Men da jeg fikk låne X-boxen hans for å prøve ut den en periode, fikk pipa en annen lyd. For gjett hvem som nå har blitt hekta på spill selv? Jepp, det er meg, det! Spiller Pirates så det står etter, drømmer om det om natten og greier... Så kanskje jeg ikke skal kommentere dette fabelaktige WoW og min kjæres tidsbruk på det og sine virituelle venner lenger...? Og når det er sagt; jeg skal vel være glad til for at jeg har en kjæreste som har en annen hobby enn fyll og fest -det ville vært værre!

I dag er det kvinnedagen. Hurra!

Feil!!

2005-02-06T13:30:00.000+01:00

Jeg oppdaget at jeg har skrevet feil i forrige blogg. Den morsomme siden er www.ihatemyflatmate.blogspot.com Dersom du går inn på den forrige, kommer du på noe som ser ut til å være siden til noen religiøse fundamentalister... Sorry!

Hysterisk morsomt!

2005-02-04T14:45:00.000+01:00

Det hender jeg bruker litt tid på å surfe rundt på nettet. Nåja, ikke så rent lite tid heller. Faktisk ganske mye tid. Stort sett er det bare tidtrøyte, og det er skjelden det kommer noe fruktbart ut av det (med unntak av denne bloggen, som faktisk er et resultat av unødvendig nettbruk). Any who; i min søken etter unyttige ting, fant jeg i går en blogg som jeg tror er av en engelskmann eller australier. Sjekk ut www.ihatemyflatmate.blogpot.com Det er helt sinnsykt, og utrolig festlig :-)

Søndag 23. januar

2005-01-24T01:15:00.000+01:00

Egentlig skulle jeg ut å gå tur nå. Egentlig skulle jeg være sprek og kvikk og rask. Men det gadd jeg ikke, det var så kaldt. Så jeg gikk på datalaben på skolen i stedetfor. Lurt...

Det er lenge siden jeg har skrevet noe nå. Veldig lenge siden. Tror kanskje jeg har fått litt prestasjonsangst av Ole Martin sin blogg, den er så bra, han skriver morsomt. Er ganske fint å ha jevnlig tilgang på Ole Martin-tekster igjen! Men aberet er altså prestasjonsangst i forhold til egen blogg... Ikke bra...

Jeg er i praksis for tiden. Engelsklærer i 6. klasse. Det er egentlig ganske gøy, selv om jeg kjenner meg mer enn ferdig med praksis. Jeg er litt lei av å være nikkedukke for en annen lærer, litt lei av å måtte forsvare for andre enn meg selv hvorfor jeg gjør de pedagogiske valgene jeg gjør. Lei av å skrive kva-korleis-kvifor-skjema med svulstige L-97-ord og annet tull. Gleder meg til jeg skal ut og jobbe "på ordentlig", ikke bare på lek! Men det er litt skummelt også... Snakket med den tidligere sjefen min før helgen, hun skal være referanseperson for meg når jeg nå skal begynne å søke jobber. Vi ble enige om at tiden har flydd fort! Veldig fort... Synes ikke det er lenge siden jeg begynte på lærerskolen, samtidig som det føles som en evighet siden. Hm...

Sola er tilbake i bygdi, forresten! Nåja, det kan jo godt hende at den har vært her en stund allerede, men like we would have noticed -det har jo ikke akkurat vært fint vær de siste ukene. Men i dag, i dag var det sol :-) Da jeg gikk til Fjøra i dag morges (nuvel, tid er relativt, er det ikke så? Klokken var jo faktisk halv ett...), skinte solen på det laget med nysnø som hadde kommet i løpet av natten, og det var så kaldt og klart og friskt og fint ute at jeg ble helt målløs. I tillegg var verden helt stille, som om den ikke var riktig våken enda. Det var fint. Likte det. Fikk tilbake litt av gleden med å være student i Sogndal, kjente liksom igjen den følelsen av forventning som jeg hadde nesten hele førsteåret. Det var litt godt. Som om ringen ble sluttet, liksom...