Intonation og tv-ting

På høgskulen hadde jeg engelsk det siste året. Og ett av fagene inad på det årsstudiumet, var English intonation. Altså tonefall. Riktig bruk av sådann.

Jeg hatet det.
Ikke fordi jeg ikke fikk til å bruke riktig tonefall.
Men fordi det stort sett dreide seg om å sette riktige prikker og streker og what not over (under?) hvert ord for å markere intonasjonen.

Dog kan jeg i dag se at tonefallstrening kan være lurt.
Se bare på den utrolig irriterende Zon-reklamen.
For hva er greia?! Må man ha et irriterende tonefall for å få reklamere for Zon? Ny dame, samme tonefall -hva skjer!?

Av andre ting på tv som irriterer meg for tiden, kan programlederen i "9 av 10 nordmenn" nevnes. Husker ikke navnet hennes i farten, og ikke er det så viktig heller. Men en ting skal være sagt; det er jammen meg Terje og Dagfinn som trekker det showet, et show som (spør du meg) har stort potensiale til å bli innmari morsomt.
Men med en programleder som ler fårete av sine egne "morsomheter", og som starter en hver setning med "jah...", blir det liksom ikke helt topp.

Ellers?
Jeg kunne tenke meg noen slike telysestaker som Frokost-tv har på bordene sine, de rosalilla med bittelitt mønster i, de litt store. Noen som vet hvor jeg kan få tak i slike?
NRK; jeg betaler min lisens med glede (nåja...), kan jeg få låne et par slike noen år? Jeg tror de ville være innmari kule sammen med den nye sofaen min i den nye, freshe stua mi ;-)

Tostrøksgaranti du liksom...

Leiligheten jeg kjøpte i vinter er overtatt.
64 kvm er mine, og der skal jeg og min kjære bygge og bo.
Eller, planen var vel mest å bo, ikke bygge så mye...
Male litt, derimot, det trengtes.

Fargevalget i leiligheten var vel det som kan kalles sprekt. At best.
90-tallet hadde satt sitt preg på veggene, og siden hadde tiåret gått sin vei uten å ta med seg fargene sine.
Men man er da ung og hipp og kul og trendy i 2007, og vil gjerne ha lyse farger. Krem, latte og caffe latte skulle det bli.

Så vi gikk til fargehandelen. Fremla vårt ærend, og spurte hvor mye maling man trenger.
Du trenger bare to strøk på tapeten, ingen grunning, ingenting. Jotun har tostrøksgaranti! smilte den unge mannen bak kassa.
Litt skeptiske forteller vi om fargene som ligger til grunn.
Det er burgunderrød gang, mørkegrønt kjøkken, lilla gjesterom, gul stue og (det aller beste) mintgrønt soverom.
Det spiller ingen rolle, Jotun har tostrøksgaranti! smiler mannen igjen.

Nå, 18 liter Lady veggmaling av fargen latte senere, vet jeg at to strøk ikke er nok når fargen du skal male over er så mintgrønn at du blir sjøsjuk når du entrer rommet.
Nå vet jeg at mintgrønt skinner gjennom to strøk, og at det tredje strøket er en livsnødvendighet, hvis du ikke ønsker et grønnskjær gjennom latte'n din.
Nå vet jeg at burgunderrødt er så mørkt at det trenger et tredje strøk, det samme gjelder mørkegrønt, og at lilla ikke slutter å være lilla selv om du har tatt første strøket.

Men jeg vet også at tostrøksgarantien gjelder på gul bakgrunn.
Det funker som fjell!
Håper jeg...

PS: Integrerte hvitevarer betyr ikke at du kan bygge et skap rundt kjøleskapet ditt selv. Man trenger fagfolk til slikt...

Mannen med fyrstikkene

Kjære mannen som stod foran meg i kassa på Rema i dag.

Jeg vet at du så blikket mitt.
Jeg vet at du så at du hadde falt død om på bakken om blikk kunne drepe.
Jeg vet at du tilslutt bare drøyde tiden for å irritere meg enda mer.

For gudhjelpemeg, det var jammen meg ikke langt unna at jeg kastet Fjordlandpakken min på deg...

For det første, bare til orientering, så kom jeg faktisk før deg til køen. At du gikk på andre siden av isboksen og dermed ble stående foran meg, gadd jeg ikke krangle på. Mest fordi jeg hadde så vondt i halsen at det å snakke ikke kjentes som et alternativ.

Så kom vi til din tur.
Du skulle ha fire pils og en pizza (nesten. Hadde du enda hatt det i kurven, hadde det jo vært litt moro).
Og forresten, en pakke røyk også. Prince.
Ikke mild, må vite. Nei, skal man dø av lungekreft, så får en gjøre det skikkelig. Ikke noe mild-tull her, nei.
Og fyrstikker. Jeg må ha fyrstikker. Hvor har'u fyrstikker 'a?

Damen svarte deg høflig. Jeg synes det.
Der borte, ved siden av servietter og lys.

Bare fordi du ikke kunne se en serviett fra der du stod, betyr ikke at butikken ikke har det, bare til opplysning.
Det er pussig, de har reoler på Rema, og ikke alt innholdet synes fra kassen...

Du gikk mot reolen. Køen bak deg sukket, og jeg tenkte i mitt stille sinn at lighter kanskje hadde vært greiere...

Jeg ser faen ikke servietter jeg -det har 'u 'kke!

Logikk?
Jeg ser det ikke, dermed finnes det ikke?

Reol nummer tre, og cirka midt på, ropte damen blidt.

Køen ble lenger og lenger, og du virret rundt mellom reol en og to. Så kom du travende tilbake. Med uforurettet sak.
Det var jo faen ikke fyrstikker der, og jeg ska'kke ha no'n jævla lighter, det er så jævla dyrt! freste du til den stakkars 18 år gamle jenta bak kassen.
Som i sin tur spratt opp og gikk for å finne fyrstikker til deg.

Og bare til opplysning:
Jeg vet hvor fyrstikkene på Rema er.
De er ikke "plassert helt på andre si'a av butikken".
Jeg vet også hvor andre butikker pleier å ha fystikkene sine.
Det er ikke "rett ved si'a kassa og der siggen er".
Fyrstikker er alltid ved servietter og lys!
Og det er i alle fall ikke jenta bak kassen sin jobb å løpe rundt i en selvbetjent butikk for å finne fyrstikker til deg.

Du skal være glad for at jeg ikke var sulten der jeg stod...
Da kunne det gått riktig ille.

Mvh
frøkna med det olme blikket bak deg

PS: Ja, du hørte meg fnyse. Og ja, det brede smilet jeg sendte deg da du snudde deg for å se om du hørte et fnys, var ren og skjær spydighet.

Near, far -wherever you are...

Bare hvis noen skulle være i den minste tvil:
Jeg liker ikke vinter!
Jeg hater snø!

Da synes jeg det er mer enn dårlig gjort å gi meg vinter igjen dagen etter at jeg har skiftet til sommerdekk på bilen...

At jeg må ut å kjøre halv sju(!!) i morgen tidlig, gjør virkelig ikke saken bedre.

Gretten nå :-(

Skobytte

Kjæresten stakk akkurat ut for å skifte dekk på bilen sin. "Vi spiser om 20 minutter" var beskjeden jeg fikk i det han gikk ut.

20 minutter på å skifte dekk?!

Jeg har enda til gode å avpigge bilen min. Foreløpig kjører den rundt med knatrende dekk, klar til å betale piggdekkavgift any time.
For bare tanken på å skifte dekk igjen nå gjør meg kald og varm på samme tid...

Jeg husker så alt for godt da Lotta og jeg skiftet dekk på bilen hennes i oktober.

Snøen dalte så fint og lett ned, og la seg for første gang denne høsten.
Jeg hadde akkurat kjørt fra Oslo til Frogn i snøføyke, og var svært lite fornøyd. Min kjære venninne skulle kjøre motsatt vei morgenen etter, men hadde bare sommersko på bilen sin.
Noe måtte gjøres!

To unge kvinner skulle legge om dekk.
Ingen staute karer ville eller kunne hjelpe oss.
Vi var overlatt til oss selv...

Det startet i grunn bra.
Vi fikk opp mutrene på første dekket, fikk hjulet av, nytt hjul på.

Andre hjul ble verre.
Det hadde begynt å skumre, og vi så mindre og mindre.
Lotta hentet hodelykten sin, og jeg skrudde ut hjulet.

Hjul tre ble en nøtt.
Ikke fikk jeg av mutter tre, og hodelykten begynte å lyse dårligere.
Vi måtte be en forbipasserende mann om hjelp...

Hjul fire ble skiftet i skinnet fra et stearinlys, og jeg har sjelden følt meg mer feminin enn da jeg lå på alle fire foran venstre forhjul og sa "kan du flytte telyset slik at jeg kan se hva jeg driver med?"...

Vi brukte 2 timer.

Kjæresten brukte17 minutter...

Gjett hvem som skal få skifte dekk på min bil i morgen ;-)

Ironi?

Jeg er vel av de som synes at ironi gjør seg best når den er forstått.
Misforstå meg rett, man kan ha mye moro med folk som sier og gjør ting som tilsynelatende er ironisk, men litt av snerten forsvinner når det viser seg at det i grunn bare er ren dumskap som ligger bak det hele...

Wikipedia sier:

"Ironi er en form for uttrykk hvor en underforstått mening er skjult eller motsier utrykkets bokstavelige mening. Ironi involverer forståelsen av at tingene ikke er hva de sies at de er eller hva de synes å være. Ironi er en form for innforstått manglende forbindelse mellom de faktiske ordene og den underliggende mening."

I sist post nevnte jeg den nye puppesangen.
Jeg skjems ordentlig og veldig over å være norsk når jeg hører at denne skal lanseres på verdensbasis. Hurra, vi blir nasjonen kjent for laks, oljesøl og pupper!?

Så leste jeg at Lene Alexandra og Christer har gått ut og sagt at "dette er en sang som er ment ironisk", og jeg tenker at ja, okey, det er bra, det er flott, fint. Det var da enda godt, liksom! Trekker et lettelsens sukk, og tar meg påskeferie med en real forkjølelse til (men det er en annen sak).

Helt til jeg i dag ser "musikk"videoen.

Og jeg må bare beklage det, Lene Alexandra.
Men ironikortet hadde kanskje (!) fungert, hadde det ikke vært for at
- teksten mer eller mindre en kopi av Pink sin "jeg-er-så-lei-av-Hollywood-bimboer"-sang (som jeg ikke husker navnet på i farten)
- du ikke klarte å lip-sync'e til din egen video
- du er meget platinablond (utenpå, that is. Jeg skal ikke dømme "a book by it's cover" alt for mye her...)
- du har tatt silikon i puppene
- du har vært/er "glamourmodell"

Det er en del ting som ikke taler til din fordel her, og jeg tror ikke "ironi" er begrepet jeg ville brukt...


Jeg kjenner at jeg gruer meg litt til våren kommer for fullt, og hormonfylte russ skal løpe rundt og synge at "puppene mine er helt ok"...

Forhåpentligvis lærer de nok om ironi før eksamen til å ikke bruke det på den måten på norsk skrivedag...