Til å stole på

For en tid tilbake kjøpte jeg siste ELLE (for de som ikke vet det; det er et sånt ultrafancy dameblad for den moderne kvinnen...). Men da julekvelden kom på meg slik den tydligvis skal komme på kjerringer, ble det ikke mye tid til å lese i det. Før i dag.
Jeg satt og bladde, og kom over disse interiøøøørsidene. Der var det noe som tiltrakk min oppmerksomhet. De hadde avbildet en såkalt formpresset stol, som visstnok er hypermoderene og super-in og gode greier. Koster kr. 2200 per stykk og det er ikke måte på. Men det var noe fryktelig kjent med den...
Det bør her nevnes at dette ikke er en type god-stol, en stol du kan lene deg tilbake i og se tv på. Nei, vi snakker trestol av typen vondåsittelengepå, av ypperste klasse. Men hvor hadde jeg sett denne før??

Jeg husker det nå. Vi har sikkert 300 av den stående under scenen på jobben! Vi og alle andre skoler i landet, liksom...
Så nå har jeg løsningen på de økonomiske problemene i skoleNorge: Vi selger alle de forpressede stolene våre til hippe, kule og trendy mennesker som har fancy loftsleiligheter på Grünerløkka. Eller til Homsepatruljen.

Da blir det vel jobb på meg til høsten også, da!

Helene Harefrøken

Jeg kom over noe jeg fant ustyrtelig festlig her for noen dager siden. Nåja, når sant skal sies er det bortimot noen uker siden, men dog -festlig fant jeg det uansett. For frøken Helene Rask har produsert musikk. Og gitt det ut. Men ikke som andre musikere, nei, frøken Rask har gitt ut musikken sin utelukkende på dvd, hun...

En skulle jo tro at når velger å produsere musikk, altså å bli musiker, så var det sånn at man faktisk ville at folk skulle høre på musikken en formidlet. Jeg kan ikke for mitt bare liv fatte og begripe at noen vil kjøpe det techno(?)-skvipet i utgangspunktet, men det er forsåvidt en helt annen diskusjon. Men jeg har vanskelig for å forestille meg at noen kjøper musikk-dvd'en hennes for å høre på musikken... Ikke nok med at jenta (og hvis jeg ikke husker helt feil hadde hun med seg ei til) er blond og barmfager, men i det klippet fra denne musikktingen ligger hun (de) og åler seg på et dansegulv iført svarte turndrakter...

Neida, det er ingen i den norske musikkbransjen som spiller på sex... det har vi ikke sett. Det var rart....

Ett år :-)

Da har jeg hatt blogg her i ett år og tre dager. Hurra, hurra :-) Til og begynne med skrev jeg litt om alt mulig rart, nesten litt sånn halvveis dagbok. Det er det ikke mer. Nå er det mer skeive blikk på ting og tang. Jeg vet ikke helt hva jeg vil videre med denne bloggen, og for tida har jeg litt skrivetørke også. Men jeg ER her enda, og jeg lover å komme sterkere tilbake etter jul. Aner vi et nyttårsforsett?
Dessuten vil jeg sikkert få nok å skrive om når jeg etterhvert skal begynne å bevege meg ut i verden og fange julepakkesanger *grøss* Jeg takler bare ikke kø, så det er en særs dårlig opplevelse for meg... Kan noen minne meg på at jeg skal ha kjøpt ferdig gavene til 1. desember neste år?

Se&Hør-tyranniet

Jeg innrømmer det: jeg leser Se&Hør. På ingen måte to dager i uken, og kjøper det ikke fast og sånn. Men etter å ha bodd med ei som kjøpte det dann og vann, må jeg innrømme at jeg har blitt litt vant til å fylle opp sladrekvoten min oftere enn før...

Det er ikke akkurat fryktelig mye interessant lesing i disse bladene, og jeg tror kanskje at faktanivået er rimelig labert. Check your sources, liksom... M'hm. Men likevel så er det et eller annet med den typen blad, og forsåvidt den type tv-program som God Kveld, Norge (med Dorthe spetakkel) og Absolutt Underholdning, som gjør at "alle" får med seg det som blir ytret der, og de fleste tar det for god fisk. Og det er også noe med de menneskene disse kanalene presenterer; som om de er de viktigste av alle i hele verden... Men det er de jo stort sett ikke.

Ta foreksempel frøken Pia "jegerikkeNorgessvarpåParisHilton" Haraldsen. Så massivt som det har blitt slått opp at hun er redaktør i den norske varianten av Cosmopolitan, trodde jeg jo at hun skulle være sjefsredaktør (minst!). Forbauselsen min var rimelig stor da jeg i går satt og bladde gjennom et eksemplar av bladet, og kom over et bilde av ei dame som så absolutt ikke var av niesen til Dronningen, med tittelen "sjefsredaktør" under. "Huh? Har Pia-mor sagt opp en sånn stilling bare for å være programleder for Kjendisjakten (oh, the irony!) med Farmen-Barbro?" tenkte jeg, vel vitende om at det definitivt ikke ville vært mitt valg. Så bladde jeg litt videre, og der så jeg henne.
Jovisst jobber hun for Cosmo. Og joda, hun har en redaktørstilling. Sammen med fire andre. Frøken Haraldsen er underholdningsredaktør, hun. Jah, for DET var jo mye å skrive hjem og opp og ut om over alt?!

Jeg blir litt oppgitt...